Det vanlige i det uvanlige

I går flommet facebook over av fortvilte folk som ikke skjønner hvordan det her skal takles lenger. Alt i nyheter handlet om nedstenging og smitterekorder. Det går en grense for oss tror jeg. Og nå tror jeg det er utrolig tungt for veldig mange. Det var det siste jeg leste om før jeg sovna, og det var de første varslene på telefonen da jeg våkna. Da er det godt å komme ned til det her.

Det spirer i alle frøposene og pottene, og Trine sitter i vindu og passer på dem.

Og verden føles med en gang litt mer normal. Ungene er vanskelig å vekke, bikkja er sulten og sola står inn. Alt føles helt normalt inne hos oss, og det tror jeg vi må ta vare på nå.

Vår minste frøken Magnus <3 .

I dag skulle jeg egentlig på jobbintervju, men med de nye tiltaka så tror jeg det blir utsatt. Da blir det en dag til hjemme med minsten, som reparerer magen om dagen etter nylig å fått påvist cøliaki.

Det blir ut på tur i skogen, og det blir ja vi elsker camping i sofaen – under pleddet. For er det noe vi har trengt i denne tiden, både med korona og annen sykdom- så er det å le. Vi elsker det programmet, og minsten ønsker seg en helg på Montebello camping til sommeren;)

Vi griper normalitet og hverdag med begge hender- og stenger resten ute litt. For det er grenser hva jeg klarer å ta inn av nyheter, og sykdom. Vi må også leve våre liv, så normalt som mulig, bak alle disse tiltakene.

En rolig og fin morgen i skogen hos oss, med litt normalt i alt det unormale .

God tirsdag alle sammen <3 Håper dere har gode og fine mennesker å holde fast i .

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg