Noen ganger så treffer du folk som du bare vet du vil ha i livet ditt for alltid. Som får deg til å smile når du vil gråte, og som låner deg en skulder om du er lei deg. Som hører og lytter og som gir deg et tupp i baken om du trenger det. Folk som er seg selv samme deg. Folk du kan være deg selv sammen med. Folk du kan le skikkelig sammen med.
Noen ganger så dukker sånne mennesker opp.
Mennesker som får deg til å senke skuldrene, som får deg til å slappe av, som har troa på deg og som skjønner hvordan du har det uten at du behøver å si så mye om det. Sånne mennesker som umiddelbart kryper inn i hjertet ditt og du tenker at du vil ha dem der for alltid. Sånne mennesker som du kan gjøre alt for, og som du oppriktig bryr deg om.
Sånne mennesker som loser deg tilbake, og plukker deg opp når du mister deg selv litt. Som ikke går selv om du ber dem. Fordi de vet innerst inne at det er ikke det du vil.
For alltid mennesker!
Kjemien mellom folk er en rar ting. Noen klikker man med umiddelbart, mens andre får man raskt en følelse om at det ikke er noe kjemi. Det er ikke sikkert det alltid stemmer, men klarer du å lytte til magefølelsen, den inni deg som prøver å fortelle deg noe, så tror jeg det er lurt. Jeg tror hjertet vårt ofte prøver å fortelle oss noe, men så er det mange ganger enklest å ikke lytte.
Folk er forskjellig og noen matcher bedre enn andre. Både som kjærester og venner og kollegaer. Og den kjemien, det er en ting som bare er der og stemmer den bra, så tror jeg det er et godt utgangspunkt. Kjemi er vanskelig å definere, og må føles og kjennes på. Den syns ikke, men du kan se det på blikk og kjenne det på berøring. Likevel er kjemi en rar ting. Og når du først treffer på noen som du har veldig god kjemi med, så forstår du hva jeg mener.
Og da tenker jeg du skal ta sjansen. Ta sjansen på å bli kjent med den personen, og kanskje det nettopp blir ditt for alltid menneske.
For sånne mennesker.. dem vokser ikke på trær.
