Når jeg spurte ungene mine om hva de mener om Koronaviruset, så er svaret at det er skummelt, det er kjedelig å ikke trene og kjedelig å være hjemme fra skolen, men samtidig så er det fint å være hjemme og. Heldigvis så klarer vi å lage fine dager selv om vi er hjemme. Men det er tydelig at alle ungene også tenker mye over det her. Men de sier ingenting om det, hvis ikke jeg spør. Nå med det vårværet vi har hatt i påska, så har det vært utrolig godt å høre latter i hagen. Trampoline, is og fotball og bekymringsløs glede som får livet et øyeblikk til å være normalt.
Det er en rar hverdag for alle. Mange har fått dagene snudd opp ned , og det kan være utfordrende for mange å bli sittende hjemme sammen. Noen er kanskje vant med å ikke være så mye sammen i dagliglivet, og det kan gå utover humøret. Men husk at ingenting av det her er ungene sin feil. Og mest sannsynlig så er de like påvirket som deg.
Glem ikke ungene. Om det er rart for deg, så er det nok enda rarere for ungene dine. Ikke nok med at de ikke ser venner som før, men de merker kanskje at du er engstelig også. Da er det antagelig enda vanskeligere for de å si noe, for barn vil sjelden legge stein til byrden til noen. Barn er gode på å holde ting inni seg, å lage seg enda verre skrekkscenarioer enn hva som kanskje er tilfelle.
På alle nyheter er det viruset som er i fokus, også på barnetv og supernytt.
Og unger vet ikke at det dør mange av influensa hvert år. De vet ikke at det her kan gå bra, og de vet ikke hva det her vil si. Men de tenker ofte det verste, og bildene i hodet er oftere verre enn sannheten. Det de hører om er hvor mange som er døde, hvor mange som er smittet og hvor mange som er redd for å bli smittet. Og de merker det på alt som er forandret nå, hvor mye alvor det er i den situasjonen her. Det merkes på alt vi ikke får lov til å gjøre. Det er vanskelig nok å forstå for oss voksne, hva da med de yngre? Kanskje det er tiden nå for å være litt mer observant og nøye med hva som sies og gjøres foran barna? De hører det meste, og de hører holdninger og følelser som ikke engang blir sagt høyt. Kanskje det er tiden for å ta litt ekstra vare på hverandre? Både små og store?
Om du føler du tåler 3 glass vin, så er det ikke sikkert barnet ditt gjør det.Om du føler at den krangelen med partneren ikke betyr noe, så syns garantert barna at det betyr noe. Krangling mellom voksne som skal være foreldre og omsorgspersoner, kan skade ungene emosjonelt for livet. Barn har verken bedt om å bli født, eller å få dere som foreldre eller bonusforeldre. De kan ikke velge hva de må holde ut med. Men vi voksne kan velge.
Vi kan ta et valg om å være vårt ansvar bevisst. Uansett årsak, så er det ingen grunn god nok til at unger skal føle seg utrygge hjemme. Er det noe sted de kan være seg selv, hundre prosent, så skal det være hjemme. Klarer du ikke det, så søk hjelp. Mennesker gjør feil, men dem feila kan ofte rettes opp i. Om du bare innrømmer det. Og konsekvensene for ungene blir så utrolig store om du ikke gjør noe med det. Hva vi gjør som omsorgspersoner vil huskes for alltid.
I en tid som er vanskelig for mange, så er det kanskje nå vi skal bry oss litt ekstra om hverandre. Om våre egne, og om andre. Vet du om noen som sliter, så rekk ut en hånd. Barna våre er avhengig av at vi er der for dem, og at vi er den trygge havna i en ellers kaotisk verden.
Jeg legger ved noen hjelpelinjer for både barn og voksne. Ta vare på hverandre .
Mental Helses Hjelpetelefon
Telefon 116 123 (hele døgnet)
Ringer du hjelpetelefonen og taster 2 kommer du til Foreldresupport.
