Hei verden er en serie som går på tv 2 nå. Den handler om fire skeive unge mennesker, som er helt ærlig om sine følelser og tanker- og vi følger dem gjennom en lengre tid.
Og jeg bøyer meg i støvet for disse supertøffe ungdommene, som i så ung alder har tryggheten nok til å være seg selv. Som har foreldre som heier på at dem skal være seg selv, og som deler både leie og såre øyeblikk, og fine stunder.
Anbefaler ALLE å se denne serien.
Han ene som er med, på 14 år, sier han trodde det skulle være så mye enklere å være homofil i dag, og er lei seg da han oppdager at det er det ikke. Det er mye fordommer, mye hverdagsrasisme. Kommentarer når han dusjer med gutta i klassen, og utfordringer med å ville være en venn med gutta.
Jeg skulle ønske folk forsto hvor vondt det er å høre; din jævla homo.. eller- du kan jo ikke dusje med oss- da blir du vel forelska i oss. Hvor vondt det er at mange hele tiden skal fortelle deg noe om den du er, og i en tone som får deg til å føle deg annerledes og som en outsider.
Disse små tingene, som mange kanskje ikke mener noe med- og tror de er morsomme. Disse små tingene som er med på å forsterke følelsen av å være annerledes.
Vi må snakke om det. For det å hele tiden bli minnet på at den du er, ikke er som alle andre, er leit. Og kanskje spesielt i en ung alder hvor alt man ønsker er tilhørighet et sted. Å høre til, og å passe inn.
Unger blir ikke født til å dømme hverandre- det læres hjemmefra. Det læres fra familie og venner, og der kommer holdningene våre inn. For ingen av oss vil vel at ungene våre skal gå rundt å dømme andre for hvem de er? Ingen vil vel at ungene våre skal få hat og hets for hvem de er heller ? Bruk hodet når du snakker om andre hjemme, for unger hører alt. De hører og lærer holdninger, og det er der vi må starte.
For det skal ikke gjøre noe om du elsker en gutt eller jente.. Det har INGENTING å si. Absolutt ingenting. Det betyr at du er den du er og at du har evnen til å elske noen. Og det, det er noe å være stolt av det .
