Til deg som snakker om meg bak min rygg. Jeg hørte deg skjønner du . Som jeg har hørt så mange andre. Til deg som ikke kan fordra tanken på at jeg er lesbisk. Og som føler at du har en rett til å fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv.
Til deg som fortsatt bruker jævla lesbe og jævla homo som et skjellsord. Til deg som sier du liker meg som person helt til jeg forteller deg at jeg er lesbisk.
Vet du hva? Jeg bryr meg faktisk ikke. Før så brydde jeg meg om det meste , jeg ble lei meg og jeg ville gjerne være godt likt av alle. Men det er jeg ferdig med. Heldigvis. Kanskje jeg er så heldig at jeg er blitt voksen og trygg på meg selv. Jeg liker meg selv jeg. Om du ikke gjør det , det gjør ingenting. For når alt kommer til alt , så er det meg selv jeg skal trives med resten av livet. Og det gjør jeg faktisk. Jeg er snill og empatisk , jeg bryr meg om andre mennesker og jeg er glad i livet og menneskene rundt meg. Rase , religion eller legning. Det har ingenting å si. Det er verdier jeg er stolt av.
Jeg bryr meg om de som er glad i meg og som jeg er glad i. Til deg , som ikke engang kjenner meg. Hvorfor føler du at du kan fortelle meg hvem jeg er , eller hvem jeg burde være ? Som rakker ned på venner av meg fordi de er venn med en homofil.
Jeg viste at vi har en lang vei å gå. Norge er langt fra så tolerante og aksepterende som det gis uttrykk for. Men allikevel blir jeg litt sjokkert hver gang. Jeg er vel litt naiv og tror mennesker er gode stort sett. Men noen ganger så holder den troa hardt.
Skal jeg fortelle deg hva jeg bryr meg om ? Jeg bryr meg om ungene som er rundt deg og dine fordommer. Jeg bryr meg om retten til at alle skal få være seg selv uten at mennesker som deg skal få de til å føle seg mindre verdt. Jeg bryr meg om at mennesker, unge som voksne, skal få lov til å elske seg selv som den de er og at de skal få elske hvem de vil. Jeg bryr meg om at ungene dine engang skal føle seg trygge nok hjemme til å være seg selv. Og at de lærer at alle er likeverdige. DET drømmer jeg om.
Du har ingen rett til å få vite om mitt liv , du har ingen rett til å baksnakke og du har absolutt ingen rett til å tro du er bedre enn andre. Vi er like mye verdt alle sammen. Og skapt i samme form.
Det provoserer meg så utrolig mye at du tror du vet best hvordan jeg skal leve mitt liv. At du kan spørre meg om alt , helt ukritisk , fordi du ser ned på meg. Og det er fordi du syns jeg er glad i feil folk. Feil kjønn.
En ting skal jeg fortelle deg , og det er at jeg blir ikke mindre av det. Jeg føler meg ikke mindre verdt , men jeg føler meg urettferdig behandlet. Og jeg skal kjempe den kampen her så lenge jeg kan for alle de du faktisk klarer å tråkke på. For alle de som blir lei seg og for alle de som sliter en helvetes kamp med å være seg selv, på grunn av folk som deg. Og om du er nysgjerrig og vil lære om mennesker , så skal jeg med glede snakke med deg. Når du velger å se meg som et menneske og ikke en legning , så skal jeg snakke med deg.
Jeg tenker det er uvitenhet. Jeg håper det er det. Og da har jeg en viktig ting å si til deg … » Det er bare kjærlighet »
