Hvordan vil du ta det?
Vet ungene dine hvordan du hadde reagert? Er de trygge på at de kan være som de er hjemme? Har dere som er voksne tenkt på hvor utrolig viktig det er ? Snakkes det noe om det ?
Tenk deg hvor vanskelig det er for et barn ( og voksne forsåvidt), å være usikker på om man er nok for de rundt. Å være usikker på sin egen legning, og om han eller hun skal våge å fortelle det.
Tenk for en bør det er når man ikke våger å være ærlig, fordi man ikke vet hvordan de rundt vil reagere. Og så unødvendig bekymring.
Vi lager oss ofte verre tanker enn det som kanskje stemmer. Hvordan kan vi som foreldre trygge ungene på at dem er bra nok som dem er ? Uansett legning ?
Ta den praten med ungene dine. Fortell dem at du er der uansett. Og når de trenger litt hjelp til å komme inn på rett spor, eller få lufte tanker og følelser, så er du der.
Av alle de jeg har snakket med som ikke har våget å stå fram, så har de fleste snakket om en frykt og en redsel for reaksjonene til de rundt. Og det kjenner jeg meg jo godt igjen i.
Av alle de ungdommene jeg intervjuet for en stund siden, så var det altfor mange som ikke ville snakke om legning hjemme. Flere var veldig usikre på hvordan familien ville reagere hvis det skulle være sånn. Og det skremmer meg.
Kanskje dere tenker det .. At det vil gå helt fint om barnet deres kommer hjem og forteller at han eller hun er homofil. Men vet de hva du tenker? Har du sagt det? Rett ut?
” Du, vet du at mamma vil at du skal være deg selv? Uansett om du er heterofil, homofil eller lesbisk. Vet du at det mamma ønsker seg aller mest, er at du skal være lykkelig?”
For en ungdom som er full av hormoner og med en hjerne som prøver å ta inn alle inntrykk mens han går fra barn til ungdom til voksen, så er det ikke enkelt å vite. Det lages mange tanker i et ungt sinn, og noe som virker logisk for voksne , bør ikke virke så selvsagt og logisk for en ungdom.
Og tenker vi ikke alltid at det verste vil skje? Både små og store …
For de som er homofile eller lesbiske, så er det mye å ta inn. Det er mange tanker over tid som kommer for de fleste. Det er mye fordommer knyttet til å være “annerledes”, og det er som regel en lang og vanskelig prosess å gå igjennom.
Noe de fleste gjør helt alene før de er klar for å dele det med andre. Det gjelder også den nærmeste familien. Og som barn og ungdom er det ikke alltid lett å vite hva det er heller, bare en følelse av å være annerledes, og å ikke passe inn.
Det kan hende de vil ha den prosessen alene uansett, men tenk så viktig det er at de i bunnen vet hvordan familien vil ta det, og er trygge på det.
Så har du ikke sagt det ? … Gjør det. Ta den praten. La det ikke være tvil om at barnet ditt vil bli elsket ubetinget uansett.
Det kan gjøre livet enklere.. La dem få blomstre, akkurat som de er.
Instagram; Hegeslillerom
