Det går igjen ofte i meldinger jeg får at tiden vil vise og kanskje en dag. Kanskje en dag tør jeg være og leve som den jeg er. Kanskje en dag er det noe som gir meg et tegn på at det er greit å være meg.
Hva om den dagen aldri kommer ? Livet kan snu fort, og ikke alt kan vi velge, men vi kan velge å være lykkelig her og nå. Vi kan velge å ta valg som gjør at vi gjør det beste ut av den vi er og hvordan vi lever.
Ida Christin Foss, ferdig utdannet fotograf nå og jeg og guttene var så heldig å fikk være med på avslutningsoppgaven hennes. Anbefaler alle å se utstillingen som er ute nå, enten fysisk i Oslo eller så kan du se den her Resilience.
Ida Christin fanger så fine øyeblikk, og viser det ekte og nære, og at det er noe vakkert å se i det meste.
Og det er noe med å være seg selv. Kanskje for mange så er det på tross av. Det er mange som har kommet seg godt gjennom livet til tross for alt som har vært. Mange har mye bagasje, og mange har store problemer å takle emosjonelt og fysisk. Men det er virkelig noe vakkert i alt. Man kan komme igjennom, og det kan gå bedre enn du frykter. Gleden med å være seg selv, er ubeskrivelig.
De siste dager har minnet meg på at livet er skjørt, det er brutalt og det er til tider utrolig urettferdig. Sykdom kan ramme så blindt, ulykker kan skje og vi har ikke kontroll over mye. Samtidig så har vi også kontroll på en hel del. Vi kan velge å ha det bra, vi kan velge å leve nå. For livet er aller mest akkurat nå. De dagene som vi kanskje bare venter på ferien, eller venter på høyere lønn. Ventetiden er også livet, og det må brukes. Og leves. For hver eneste dag, hver eneste dag du lever, så kan du velge. Du kan velge livet! Du kan velge å ha det bra.
Jeg sier som Ida Christin ; ” Husk å se det vakre”. For det er heldigvis så uendelig mye.
