Det som startet som liten drøm i magen, fra å knapt ha mot til å legge ut noen små innlegg, til å være meg selv hundre prosent .Helt åpenlyst. Det har vært en bumby road med mye følelser. Fra å aldri ha mitt eget navn på ting som ble publisert, og som jeg nesten ville slette med en gang etter et innlegg kom ut..Det var så skummelt..

Til Nå.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det er jo en liten drøm som går i oppfyllelse siden å skrive alltid har vært en stor lidenskap for meg. Jeg har bare ikke hatt nok tro på meg selv. Jeg vet ikke helt hva som har forandret det, men kanskje alderen har litt å si ? Også det at jeg har stått fram som lesbisk. Det var en så tøff prosess hvor jeg ble kjent med meg selv på så mange nye måter, at jeg tror nesten jeg ble litt uovervinnelig i etterkant. Sånn  føltes det i allefall.

Den følelsen av å være seg selv, og å være fornøyd med det på en måte… Det er det ingenting som slår. Virkelig.

Og etter jeg slo meg litt løs og begynte å skrive fra hjertet så har mye blitt publisert i aviser og fagblader, og da under mitt eget navn. Og jeg har funnet ut at det går bra. Jeg er ikke ute etter at hele verden skal være enig med meg, men jeg vil synliggjøre at det fortsatt er mye hat og hets rundt homofile i Norge i dag. Og det tror jeg helt ærlig at de fleste ikke tror.

Jeg tror de fleste tenker at det ikke er noen stor sak å ha en annen legning i Norge i 2020. Og det skal sies, at alle de som har kjempet før oss, de har gjort så vanvittig mye. Fra å være en diagnose, til å være kriminell til å faktisk kunne være seg selv. Men kampen er ikke ferdig. Vi er langt fra i mål.

Når jeg velger å være synlig så får jeg masse meldinger og det er ikke måte på hva jeg blir kalt av enkelte. Men jeg får så utrolig mye bra og. Så mange meldinger av mennesker som kjenner seg igjen, som sier takk, og noen som trenger å snakke med noen som forstår. Det gjør meg så takknemlig og ydmyk og gjør hele reisen verdt det.

Jeg er jo litt over gjennomsnittet glad i ord og fascinert over hvor mye følelser et lite ord kan fremkalle.

Som ordet homofil.

Det får mange mennesker til å føle mye. Noen blir sinte, noen blir redde, for noen er det helt naturlig, og noen føler faktisk på et hat ved å høre ordet.

Noen syns nok jeg maser litt mye om det her, men det får så være. Så lenge jeg får meldinger om at jeg er skitten, pervers, unormal etc etc.. og andre blir trakassert og hetset pga legningen sin, så vil jeg fortsette å “mase”. Jeg vil fortsette å synliggjøre hatfulle meldinger og ytringer , og jeg vil fortsette å kjempe for at alle skal få være seg selv.

Og jeg vil bidra til at ordet homofil, kan forbindes med ord som kjærlighet, først og fremst.

For i bunn og grunn så er det ikke noe verre enn det.

#Beyou