Hva venter vi egentlig på? Hva med det vi har her og nå ? 
Det er vel det eneste vi vet sikkert her i livet . Hvordan vi har det akkurat her og nå. I dette øyeblikket. Vi vet hva vi har hatt, men ikke hva som kommer . 
Det er så ofte at samtaler med venner og familie dreier seg om livet senere . Bare jeg ditt og bare jeg datt. Bare jeg får bedre tid , bare jeg får jobba meg halvt ihjel noen uker til , så .. 

Hvordan kan vi være så trygge på at den tiden kommer ? Livet kan ramme så hardt og brutalt og det vet vi ikke . Vi vet ikke om og vi vet ikke når. Så hva venter vi på hele tiden? 
Kanskje  vi skal gripe sjanser  litt mer ? 

Jeg tenker jo spesielt på alle de som ikke tør å være seg selv. Og jeg skjønner det er vanskelig å stå fram som homofil og jeg skjønner det er mye frykt og redsel tilknyttet dette. Men tenk om det tidspunktet du venter på aldri kommer ? Vil du angre da? Vil du angre på at du ikke valgte livet ? Fullt og helt ?
Hele livet er fullt av forventninger. Og de største tror jeg kanskje vi lager selv. Hvor vi lager oss tanker om hva andre forventer av oss og prøver å innfri dem etter beste evne.

 Hvem sitt liv er det ? 

Skal vi heller rette forventningene til å være fra oss selv til oss selv? Ta med tanker og følelser også. Hva er det som gjør at jeg føler meg bra ? Ikke hva andre mener jeg skal gjøre for å føle meg bra ? Hva er det jeg ønsker med livet mitt?
Skal vi kanskje stå litt opp for det vi mener selv? Hva er best for deg ? Tør du gjøre det? Tør du gjøre det som er best for deg selv om andre ikke er enig i valget ditt ? Det håper jeg. 

De vennene som er dine ekte og nære venner, de vil være glad i deg uansett. Den familien som elsker deg ubetinget, vil fortsatt gjøre det. De du mister… kanskje du hadde mistet dem på et tidspunkt uansett? Ta vare på de som vil deg vel og som ønsker at du skal ha det genuint bra. Å leve livet sitt for å gjøre alle andre til lags fungerer ikke i lengden. Du må ha det bra selv. Du må prøve og feile og du må finne ut hva som er din vei her i livet. 

Alle vil ikke alltid være enig i hvordan du lever ditt liv. Sånn er det bare, og det er jo greit det og. Men til syvende og sist så er det du selv som velger. Vi lever en gang , ingen vet hvor lenge, men vi kan ta kontroll over det vi kan og gjøre det beste ut av det vi har fått utdelt. 

Ta sjansen, lev ditt liv. Elsk den du vil og vær den du er . Grip sjansen mens du har den. Tenk om du venter for lenge…