Hvor går grensen for en ny sjanse?

Og hvem setter den? 

Vi er bare mennesker, og mennesker gjør feil. Om og om igjen og gang på gang. Men de fleste av oss er såpass heldig at vi får en ny sjanse, ofte flere ganger. Men når er det nok ? Hva avgjør at du ikke får en ny sjanse?

Det er fortsatt mye snakk om IS damen og hennes to barn som ble hentet hjem fra Syria hvor mange “krever” å få vite om barnet virkelig er sykt, og hva hjemreisen koster og hvem som betaler den. 

Krever man å få vite om barnet er sykt for å rettferdiggjøre hjemreisen hennes? Eller er det for å ha rett, og for å kunne si ” hva var det jeg sa”? Jeg vet at jeg hadde løyet hvis det betydde at barna mine ville få en trygg fremtid. Gutten og hans søster får nå en mulighet til en god oppvekst, til utdanning og til nødvendig helsehjelp. De har nå muligheten til å bli gode samfunnsborgere med alt det innebærer.

Ingen barn skal måtte stå til rette for hva foreldrene har valgt. Om alle barn måtte det, så tror jeg det er mange her til lands også som er langt ute å kjører. Barn har ingen valg. De ber ikke om å bli født og de ber ikke om å bli dratt med i avgjørelsene til foreldrene. Men de blir det og da er det vår jobb som medmennesker å hjelpe dem ut av det. Og det er gjort nå, etter altfor lang tid, og det burde vært så mange flere som ble hentet ut derfra. De har levd under forhold som vi ikke klarer å forestille oss. 

Hva om det her hadde vært en av dine kjære? Din datter eller ditt barnebarn. Hva hadde du sagt om en ny sjanse da?

Vi har en plikt til å hjelpe barn og sørge for at de får det best mulig. Den plikten har vi alle sammen.

 

Moren får en fair rettsak her i Norge, og må ta ansvar for sine avgjørelser og forhåpentligvis en dag komme ut som et menneske som kan bidra og kanskje hjelpe med å hente flere ut av det krigsrammede området.

Kanskje vi burde vært skapt sånn at vi klarte å forutse alt? At vi kunne bestemme hvem våre foreldre skulle være ? Men sånn er det jo ikke, og feil vil vi gjøre. Men la det ikke gå utover de små som er fremtiden vår. Vi må heller hjelpe de så de har muligheten til en fremtid…

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg