Noen ganger, så bare klaffer alt og det føles som en mening med alt som er. Det føles som en mening med alt jeg jobber for og har jobbet for en god stund.
Det å ha mennesker som tror på meg, og som heier- det er utrolig godt.
Å våge å starte på nytt, er utrolig skummelt og jeg har gått ufattelig mange runder med meg selv for å komme hit. Det har krevd en god dose tålmodighet, det gjør det også enda- og det har krevd en usikker tid økonomisk. Men så snur det.
Jeg tror jo det at hvis man vil noe nok, og jobber hardt til de rette folka kommer på banen, så klarer man det man vil . Og da må vi nok også tåle noen dumper i veien.
I dag er en sånn dag. I dag er en bra dag- og det er mandag.
Det er en mandag som forteller meg at jeg kan bli hva jeg vil når jeg blir stor. Det er en mandag hvor heia gjengen øker, og jeg får det lille pushet bak som jeg trenger.
Det å høre noen si; Her har du noe bra- og jeg har troa på deg. Det gjør ganske godt.
For selv om jeg blir tryggere med åra, og vet hva jeg vil- så er det likevel en stemme innvendig som spør meg om jeg kommer til å klare det her. En liten stemme som sår tvil om hvor mye jeg har i meg, og som gjør at jeg ikke alltid tør å glede meg over det som skjer. En liten stemme som sier; det går nok ikke likevel.
Og den stemmen jobber jeg med hver dag. Hver eneste dag så sier jeg til meg selv at jeg klarer det. Og det gjør jeg fordi jeg vil, og fordi jeg er god nok. Hver dag så må jeg velge å være min egen venn, og ikke min egen fiende. For aller først- så må jeg heie på meg selv.
Så i dag, lar jeg meg få være glad og glede meg til en spennende tid framover. En tid som både gir bra sommerfugler og og litt vettskremte fugleunger i magen på en og samme tid.
