God lørdag
I går fikk jeg verdens søteste melding. Det var fra ei jente som flere ganger har sendt meg meldinger og fortalt meg om hennes liv som skjult lesbisk. Som har sendt meg meldinger kun for å fortelle hvor glad hun er for at jeg velger å være en synlig lesbisk, og en hun kan google for å lese om. En hun fant som kunne fortelle at det kan gå bedre enn du frykter. Det er så utrolig rørende å få sånne meldinger, og det er en god grunn til at jeg valgte å starte den bloggen her. Hun har fortalt mye om hvordan hun føler de lever som kjærester på avstand ute blant andre mennesker.
Jeg startet med den bloggen her, nettopp fordi jeg jeg i løpet av de fem årene jeg har vært åpen om legningen min, så har jeg fått kjenne på fordommer. Kanskje flere enn jeg trodde. Det har vært blikk og baksnakking , og ting jeg har blitt redd for som jeg aldri har tenkt over. Og selv om det var forventet på et vis, så har det tatt meg litt likevel til tider.
Denne jenta, som vil være anonym, har levd i et forhold i 3 år, skjult for omverdenen og utad har de bare vært to gode venner. Hun har vært livredd for å bli oppdaget, og som følge av det har hun levd ganske isolert for at ingen skulle få komme nær nok til å avsløre henne. Du kan jo tenke deg hvor vanskelig det må være å holde en forelskelse skjult, når det som regel er noe man vil rope ut og fortelle hele verden. Å dele en glede gjør det jo enda mer fint.
Men nå tok hun skrittet. I en opphetet diskusjon med familien om Korona, så gjorde hun det. Hun fortalte at hun er lesbisk, at hun alltid har vært det og at hun lever i dag sammen med kvinnen i sitt liv. Og det ble enden på Korona diskusjonen den dagen.
Det var dessverre ikke bare positive tilbakemeldinger. Alikevel så skriver hun at hun aldri har følt seg lettere, og at den katta som nå er ute av sekken har føltes ut som en 50 kg katt å ha på ryggen.
Det er så godt å høre. Jeg blir så takknemlig for at mennesker tør å være seg selv, og å stå opp for seg selv. Ingen som ikke har vært i den situasjonen kan forestille hva det gjør å skulle skjule en så stor del av seg selv. Det berører hele livet, og det berører relasjoner til andre.
Jeg har vært der, og jeg var konstant på vakt. Jeg slapp ingen helt inn, og jeg brukte humor til å dekke over det meste. Det er tungt å leve sånn i lengden, og så er det en så befriende følelse å være tro mot seg selv , være ærlig og tilslutt bli så trygg i seg selv til å leve det livet man skal.
Mange snakker om at homofili er et valg. Det er det ikke.
Det som derimot er et valg, er å velge seg selv, og å være stolt av seg selv for den man er.
Ta med denne gladmeldingen inn i helga, og tenk etter om du kjenner noen du bør åpne opp for en samtale med. I disse tider er det mange i isolasjon, og det er mange som sliter. Ta vare på hverandre, og ring en venn.