Avstand. Isolasjon. Ensomhet. Utrygghet. Bekymring. Savn. Karantene. Usikkerhet. Sorg. Nedfor. Hjelpesløshet. Vente.
Det er ord som mange av oss i dag kjenner på kroppen.
Det gjør noe med oss og vi kjenner kanskje på ting vi ikke har gjort før. Mange har fått en utrygghet i et ellers trygt liv. Utrygghet for å miste jobb og livsverk, og for å gå fra å ha et stabilt liv med stabil økonomi til å nå bli en del av Nav sitt system.
Redsel for å bli syk, eller for at andre rundt skal bli syke, og flere enn meg kjenner kanskje på symptomer man leser om uten at man egentlig er syk. På “godt norsk” så fucker det vel litt med hodet våres det her.
Den sangen her syns jeg er så fin, og den beskriver et håp og en optimisme vi ikke må glemme. Hør på den..
Så er det noen andre ord som jeg også håper noen kjenner på nå.
Familie. Ro. Kjærlighet. Vennskap. Tålmodighet. Ydmykhet. Takknemlighet. Naturen. Vår. Tid. Omsorg. Flokk. Fellesskap.
Det er mange ord som får en annen betydning i disse dager. Si dem høyt og lukt litt på dem. Er det noe du kan ta med deg som et håp og en glede i hverdagen?
Det berører så mange aspekter i livene våre, og alle er berørt på en eller annen måte. Vi står alle opp i den samme båten med et håp og en kamp om å komme trygt i land. Vi i Nord har de beste forutsetninger for å klare oss gjennom dette. De fleste av oss. Da gjelder det at de fleste av oss, strekker ut en hånd til de som har utfordringer i livet sitt fra før.
Jeg har noen ord som er litt mitt håp nå.
Kommunikasjon. Respekt. Solidaritet. Fortrolighet. Nærhet. Tillit. Åpenhet. Toleranse. Likeverd. Liv.
Kommunikasjonen står i høysete. Blant de som formidler til oss, og de som forteller oss hvordan vi skal forholde oss. Også mellom oss, familie og venner, så kommuniserer vi på andre måter enn å treffes. Kommunikasjon kan også være en form for nærhet. Jeg tenker vi må ha tillit til de som styrer, og tillit til hverandre. Med respekt for hverandre, og solidaritet skal vi komme gjennom. Og kommunikasjonen mellom oss er viktigere enn noen gang. Også med å se bak ordene, og høre hvordan den andre har det. Ord er også ting som ikke sies.
Og mitt største ønske.
Toleranse og Inkludering, Mangfold og likeverd.
Nå har vi samme ord vi kjenner på. Hele Norge, Hele verden. Fattig eller rik, hetero eller homofil. Barn eller voksen. Alle kan kjenne seg igjen i noen av de samme ordene. Hytteeier, eller hjemløs. Arbeidsløs eller direktør. Du fra Pakistan eller du fra Norge. Vi alle vet hva Korona er, og hva det gjør med oss. Mitt største ønske er at vi får tid nå. Tid til å tenke over hva som er viktig, og tid til å se at vi ikke er så ulike. Ingen av oss. Født på samme måte hvor arv og miljø former den vi blir. Noen har trukket gullbilletten på fødested, men det gjør ingen til noe annet enn et menneske likevel.
At jeg er lesbisk, det bør ikke bety noe for deg. Det som bør bety noe, er at jeg er et menneske.
Jeg håper det fellesskapet mange av oss føler nå, kan bidra til nettopp det. Fellesskap. Et fellesskap uavhengig av rase, religion eller legning.
At det berører verden i den graden det gjør, bør fortelle oss noe, og vi bør kanskje gjøre vårt for å snu litt på hvordan vi har levd livene våre. Ikke vet jeg, men er det kanskje planeten vår som prøver å fortelle oss noe? Er det på tide å bli ekte, være sårbare mennesker med en ydmykhet og takknemlighet over jorda vi lever på ? Er det på tide å se jorda og alle dens innbyggere som ett?
Make love, not war? Eller no? Ta vare på hverandre, og lag dere en så fin påske som mulig <3
#Iwillmeetyouonthefinishline
