Ingen kan være homofil her jeg bor

“Ingen kan være homofil her jeg bor”.

Slik starter en mail jeg fikk for en liten tid tilbake. En så enkel setning, så klar – og så sår på samme tid. Han, som skrev denne, har helt akseptert at han må flytte hvis han skal klare å leve som den han er. Hvis han skal få elske den han elsker, uten å måtte skjule det for alle.

Der han bor, er det gjort helt klart for de unge at homofili er en synd og en styggedom fra Satan. Miljøet rundt han bærer preg av å være et strengt religiøst samfunn, og selv om han selv ikke er en del av dette- så er det litt reglene som gjelder i bygda hans.

Og det gjør meg trist. Det gjør meg trist, og det gjør meg sint.

For hvem er disse som opphøyer seg selv til å tro de vet alt om alle? Som tror de kan bestemme hva som er best for andre mennesker? Hva er det de sier til seg selv, når de selv er så overbevist at de har rett.. Og at de har en råderett og bestemmelsesrett over andre?

“Men du kan bare velge å ikke følge det vi sier, men da kommer du til helvete”. Eller , “det er greit at du er homofil, men du må ikke praktisere det”.

Blir man oppvokst med dette, og hører dette opp igjennom oppveksten- så er så klart ikke det noe valg. Det valget man eventuelt må ta da, betyr at man samtidig må godta å komme til helvete, samt mest sannsynlig å godta at man mister mange av de rundt.

For å være homofil, og bli bedt om å ikke praktisere det- det er det samme som å si; Det du føler er synd, det er feil og det ønsker vi ikke her. Vi ønsker ikke deg her. Den du er- den du er født som- er ikke bra nok for oss.

Det under her er en av tusen meldinger jeg har fått fra mennesker som kaller seg kristne…..

Sånn vi blir oppdratt, det sitter godt forankra i sjelen vår. Uansett hva man hører som barn, om det er om legning eller seg selv som person, så sitter det. Det vil sitte et eller annet sted i tankene hele livet. Og da er det ikke bare å ta et valg for den det gjelder.

Fordi dette er måten man er oppdratt på. Det er ordene som har formet oss mens vi skulle lære oss hva livet er og hvem vi er.

Det tar vi med oss hele livet, og prøver å gjøre så godt med det man har lært eller det man ikke har lært.

Og hvis andre ikke aksepterer oss som vi er- hvordan i all verden skal vi da klare å akseptere oss selv ?

 

 

3 kommentarer
    1. Det de sier disse såkalte kristne som sømmer sin neste representerer ikke den Guden jeg tror på som sier at “størst av alt er kjærligheten” 🌈 At de for ødelegge så mange menneskers liv er en skam 🥰

    2. Skulle ønske folk forstod sensen i den setningen. Størst av alt er kjærligheten. Det gjelder selvfølgelig også kjærligheten til annerledesheten.
      At noen stiller seg høyere enn andre er jo utrolig merkelig. Vi er mennesker. Alke sammen. Og retten til å elske hvem vi vil, skulle ikke på noe vis.. være noe andre bør mene noe om. Voksne mennesker over 18 år kan leve som de selv vil og i samklang med andre. Rart det skal være en trussel for andre.
      Jeg for min del blir mer opprørt over at folk kaster søppel ut av bilvinduet sitt enn hvem de har sex og samliv med.

      🌈🙋‍♀️

    3. Skulle ønske folk forstod sensen i den setningen. Størst av alt er kjærligheten. Det gjelder selvfølgelig også kjærligheten til annerledesheten.
      At noen stiller seg høyere enn andre er jo utrolig merkelig. Vi er mennesker. Alle sammen. Og retten til å elske hvem vi vil, skulle ikke på noe vis.. være noe andre bør mene noe om.
      Voksne mennesker over 18 år kan leve som de selv vil og i samklang med andre. Rart at dette skal være en trussel for andre.
      Jeg for min del blir mer opprørt over at folk kaster søppel ut av bilvinduet sitt, enn hvem de har sex og samliv med.

      🌈🙋‍♀️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg