Jeg leser det innlegget her i dagsavisen i dag om Nav Fredrikstad, og ja jeg vet man ikke skal tro alt som står i media, men jeg blir så provosert. Jeg blir så provosert fordi jeg opplever det samme. Jeg opplever at papirer forsvinner i løse lufta- gang på gang, jeg går på 3 måned uten lønn fordi de ikke vet hva jeg skal søke på, ufrivillig bytte av saksbehandler da min plutselig blir omplassert og ei som aldri har møtt eller snakket med meg, gir avslag. Det sendes et brev til meg om at nav kan hjelpe meg med og med ulike vedtak, og ulike tiltak, men så er det stille. Og ingen vet hvem som har sendt hva. Ingen vet hvem som sitter på papirene som er forsvunnet…. for 3 gang.
Når jeg ringer og sender melding, så maser jeg. Men hva ellers skal jeg gjøre ? Sitte å vente på at noen plutselig skal tenke på meg. DET skjer ikke ! Såpass har jeg skjønt.
Når de har et kontor hvor alle arbeidsplasser skal være ryddet til neste dag, så skjer kanskje det her. At noen papirer flyr vekk på veien.
Mitt møte med Nav er ikke av det spesielle. Det er mange som meg.
Nav gjør at jeg føler meg liten, og jeg føler en skam som ikke hører noe sted hjemme. Og det provoserer meg noe helt vanvittig. For jeg har faktisk ingenting å skamme meg over.
Det er kaos fra ende til annen, og når jeg leser det her så blir jeg så utrolig sint. Og jeg blir lei meg over arrogansen som vises og jeg blir trist fordi jeg vet at dette handler om mange mennesker.
Tilsyn viser at Nav Fredrikstad bryter loven og svikter brukerne, står det i dagsavisen , hvor lederen av Nav sier at dette ikke har gått utover mennesker. Det kan du lese her .
Og det fatter jeg ikke at ho kan si. Så klart det har berørt mennesker. Det handler om mennesker som får sosialstønad. Skjønner du hvor mye en hundrelapp betyr da, om du får 7000 i mnd ? Og hvis dere ikke engang behandler søknadene riktig, så klart det da berører menneskene.
Her er det bare å legge seg flat, for det her er ikke første saken om Nav Fredrikstad. Jeg kjenner folk som har flyttet fra Fredrikstad og fått en helt annen hjelp. Fått en helt annen respekt og imøtekommelse. Og det er hele greia her ! Det handler for pokker om mennesker. Om ekte mennesker, med ekte liv og ekte følelser.
Jeg får et skriv om vedtak, så er det stopp. Når jeg ringer og spør om hjelp til å tyde hva det står- så vet ingen.. Ho som har skrevet under har ikke lenger noe med min sak å gjøre, så ho kan jeg i allefall ikke snakke med.
Resultatet her, er at jeg er på 3 måned uten lønn og jeg aner fortsatt ikke hvem jeg skal snakke med. Jeg vet hvem som behandler klagen min, og jeg har tro på at ho gjør sitt beste. Men igjen, den gode troa har jeg hatt altfor lenge og det har ikke ført meg noe sted enda.
Hvorfor hører vi ikke mer om det her, tenker du kanskje.
Og det skal jeg fortelle deg. For i møte med Nav så føler du en skam du aldri har følt på før. Du føler deg tråkka på, og du føler at du ikke er verdt en dritt. Du begynner å lure på deg selv, og føler at du stanger hodet i veggen mot et system som det ikke virker som de ansatte skjønner engang.
Å si høyt at man går på nav, det er en stor skam som de fleste ikke vil si. Nå, mer enn noen gang, så er det enda flere på sosialhjelp fordi søknader blir avslått, og de har inget annet å hjelpe deg med enn å henvise deg til sosialhjelp. Og de på sosialhjelpen… de henviser deg tilbake hvis det viser seg at du kan ha krav på noe der. Imens er du i ingenmannsland.
Det er et helvete! Og det her gjør ikke folk friske. Hvis Nav skal fortsette sånn her, så kommer de snart til å ha flere klienter enn noen sinne, for det her hjelper ingen folk. Og ja, det er FOLK! Mennesker… Og de aller fleste av oss er faktisk oppegående folk som ønsker å bli friske, som ønsker å jobbe og som ønsker mer enn noe annet å ikke ha noe som helst med Nav å gjøre!
Det går mot jul. Det går mot en tid på året som er vanskelig for mange. Mer i år enn ellers og kanskje. Det går mot en tid hvor selvmord stiger og flere blir en del av en trist statistikk over mennesker som ikke klarer mer. Jeg er heldig, jeg har mennesker rundt meg som bryr seg, og som tar litt vare på meg i det kaoset jeg er oppi. For det er ingenting annet enn et helvetes kaos, og jeg vet så altfor godt at det er mange som meg.
Kjære nav, dere har et ansvar her. Dere har et ansvar for å vise respekt, for å gjøre det dere skal, for å følge retningslinjer og lover og regler. Fordi de papirene du sitter med på disken, det er menneskers liv det dreier seg om .
Uansett utfall av sakene, så vis i allefall respekt for det mennesket. Det kan du komme langt med ! Og om du ikke kan gjøre noe med det selv, så er det en plikt å ta det høyere opp.
Så håper jeg flere sier fra. Jeg vet det er vanskelig og jeg vet det går på både skam og selvfølelse. Men det må fram, og det må opp i dagen. Altfor manges liv blir direkte ødelagt av det systemet her, og det kan ikke feies bort. Det er mange i samme situasjon, og derfor må alle si i fra.
For at du er syk, det er faktisk ikke din feil <3