Til deg som mener at skeive har det godt nok i Norge og ikke lenger trenger å kjempe kampen videre.
I kveld så jeg denne på facebook, og jeg har fått godkjennelse til å dele. Ei dame var å henta sønnen sin på skolen og kommer hjem til denne lappen i postkassa.
Det gjør meg så trist, og så sint samtidig. Og det som skremmer meg aller mest, er at denne personen har barn. Jeg får lyst til å hyle og gråte på en gang.
Hva er det med folk?
Hva er det med meg , og andre skeive- som skremmer noen sånn at de får seg til å skrive noe sånt til andre? Hva er det med dere som hele tiden må sende meldinger til meg på bloggen for å påpeke at jeg er feil? Hvem tror dere at dere er som kan dømme andre sånn? Og hva er dere så redd for?
Og hvor har kunnskapen feilet? Hvor trenger vi å sette inn ressursene mest? Er det foreldre som trenger kunnskap mest eller barn? Hvor må vi starte for at barn og unge skal vokse opp- vel vitende om at de er bra nok?
Farfar sa alltid at vi ikke kan lære en gammel hund å sitte. Og det er kanskje sant, selv om jeg ønsker å tro noe annet. Jeg tror ikke det er for sent å lære- noen gang, men samtidig så tror jeg den aller viktigste jobben vi gjør, er å trygge barn på at de er bra nok. På at de er viktig og riktig- akkurat som de er.
Det er ingen valg å være homofil eller lesbisk. Man velger ikke å være en utsatt gruppe, en minoritet som har mer utfordringer enn heterofile. Man velger ikke å gå gjennom årevis med frykt og redsel for at andre skal mislike deg.
Jeg er meg- som du er deg ! Og ingen av oss er feilvare. Jeg er like riktig, selv om jeg er lesbisk.
Hva er greia ? Hvorfor er det så vanskelig å respektere hverandre som mennesker, og tåle at vi er ulike? Jeg fatter det bare ikke… Og det skremmer meg at små barn vokser opp i miljøer med så mye intoleranse i 2022.
Jeg håper og tror de aller fleste ser hvor skummelt dette er, og tar i et bittelite tak når sånn skjer. Si i fra, skriv noe i mot, stå opp for hverandre. For det skjer, ofte og for veldig mange. Og det er så absolutt IKKE greit!
