Jeg leser om den Nav saken fra Østfold som går i Media nå, og kjenner jeg grøsser langt inn i margen.
For det året mitt i fjor- det var beintøft- og Nav gjorde dagene mine utrolig vanskelige. Ikke alltid på grunn av selve sakene, selv om mye ble glemt og mistet. Men aller mest på grunn av måten jeg ble snakket til på. Måten jeg ble tråkket på, og bedt om å ta et glass vin så skulle det ordne seg. Hvor det ble byttet saksbehandler hele tiden, sykemeldinger forsvant ( mange ganger), papirer med sensitive opplysninger forsvant, og alt de skyldte på var korona. Vel det holder ikke.
Fordi… det er ingen grunn til å være så nedlatende mot noen mennesker ! Og det kan ikke Covid ta skylden for .
Jeg har fått det litt på avstand, men når jeg leser en sak som det her så kommer mye av fortvilelsen tilbake, og jeg håper jeg aldri må være avhengig av Nav på samme måte igjen. For en sånn runde til med dem, det er altfor tøft.
Det aller verste i mitt møte med Nav, var hvor utrolig liten de fikk meg til å føle meg. Akkurat som det ikke er vanskelig nok fra før å be om hjelp i vanskelige livssituasjoner, så klarer noen av de ansatte der å tråkke deg enda mer ned.
Det ble gjort mye feil, mye grove feil, som jeg kunne gått videre med. Jeg burde gjort det, men jeg orka ikke. Som de fleste andre. For etter å ha måttet kjempe for å bevare bittelitt respekt gjennom tid, så orker man ikke ta den kampen. Det gjorde heller ikke jeg.
Men jeg klarte meg på egenhånd. Og det gjør ikke alle.
Det er mange som ikke har noe nettverk rundt seg, eller som saksbehandler her skriver; “noen å låne av”. Her ber mannen grille i hagen.. Saken er nesten ubetydelig her, det er hvordan de behandler mennesker. Med ord!
Jeg skjønner at det er mange unge mennesker som er ansatt etter ferdig utdannelse. Jeg skjønner de mener godt, og jeg klarer å se bak mye. Men det her handler om verdien til andre mennesker. Det handler om at dette er en instans som skal hjelpe folk, men som automatisk tror alle er svindlere.
Etter en lang tid med min kamp mot dem, så sier en av lederene. “Beklager, men du vil jo ha jobb du. Det skjønte jeg ikke. Vi har så dårlige erfaringer skjønner du”. Det sa hun, som at det skulle være en positiv greie, og den dagen gikk jeg hjem og gråt. Lenge!
For i dem ordene der, så bekreftet hun det jeg hele tiden hadde følt. At jeg ikke var verdt noen ting hos dem, og antagelig en som ikke ville ha jobb uansett- så det var like greit å sette meg over på sosialstønad. For andre tiltak ville sikkert ikke funke likevel. Det var følelsen jeg satt med, og som den ene lederen bekreftet med de ordene.
Sånn kan det ikke være.
Mennesker må behandles med respekt, og jeg lurer jo litt på om det er et glemt kapittel i utdanningen eller er det en glipp når man ansetter? Jeg vet ikke- men så mange jeg vet om som har fått årevis ødelagt etter respektløs behandling, så må det jo være noe.
Det håper jeg virkelig, så det kan være rom for forbedring.
Denne saken er så grotesk at det er nærmest komisk..
Jeg skrev selv et innlegg angående denne saken som ble lagt ut i går. For det gar seg nemlig sånn at selv om jeg umiddelbart lot meg sjokkere i samme grad jeg har skjønt har vært gjengs for de fleste, så har jeg jo i disse C19-tider gjort meg noen erfaringer med NAV Indre Østfold selv! Så i det nyheten fikk sunket litt, for å si det sånn, så gikk følelsen over til en ‘det forundrer meg jo faen ikke’ -følelse..
Ikke at jeg kan skilte med noe tilsvarende det her, for all del, men den samtalen som utspant seg i forbindelse med en etterbetaling av lønn i denne pandemirelaterte permisjonen, ble alt annet enn hva en skulle forvente av en telefonsamtale der man får vite at 30 lapper er skippet av gårde i retning min konto, for å si det sånn!
Så med andre ord, vil jeg vel bli mer overrasket om den respektive konsulenten bak dette avslaget IKKE er den ‘piss-megga’ jeg er hensatt til en om det faktisk ER henne! For dersom det ikke er samme person, så må en jo bare spørre om psykopati er blandt betingelsene som settes ved ansettelser!..
Ja det er skremmende. Jeg gjorde meg noen erfaringer jeg helst skulle vært foruten i fjor, og blir helt matt av å lese dette..
Jeg har vært under nav i 7 år nå pga. yrkesskade og senskader etter dette og dette er måten du stort sett blir behandlet på av saksbehandlere i nav. Jeg har hatt 4 forskjellige saksbehandlere på disse årene og kun en av disse har behandlet meg med respekt. Og som har hørt og sett meg.
Hun ene saksbehandleren kom på møte å sa: ” Jeg har egentlig ikke tid til dette møte for jeg skal på ferie om 10 minutter.”
Så etter hvert i møte sa hun: ” Du kommer aldri til å få uføretrygd, vil du virkelig havne på sosialen resten av livet og hva skjer da med barna dine?”
(Jeg fikk ny saksbehandler pga. kommune bytte og fikk da innvilget ufør på 4 mnd. Hun mente at det ikke var rett at jeg skulle være på aap. Hun mente ufør var rett ytelse.)
Jeg skulle ønske de kunne ta en gjennom gang av hele nav. For det kunne virkelig trenges.
Jeg 👏🏻 For de få saksbehandlerne som faktisk behandler oss med respekt og er villige til å lytte og se oss.
Men de som ikke gjør dette og kommer med kritikk når de ikke har lest sakspapirene en gang burde ta seg en bolle å se etter en annen jobb.