Jeg har det fint.
Jeg har det veldig bra.
Jeg er tilfreds med det viktigste i livet, og resten ordner seg etter hvert. Jeg er glad i hvem jeg er, stolt av hvem jeg er, og jeg har det godt. Jeg lever et liv som jeg er glad for å leve, med de menneskene jeg ønsker å ha med meg i livet.
Litt utfordringer er det jo, men sånn er livet. Men å takle det, er mye enklere når jeg har det bra med meg selv og mine rundt meg. Når jeg har bra folk rundt meg <3
Og jeg skulle ønske det var disse setningene jeg ble bedt om å sikte mot på ungdomskolen. Jeg skulle ønske jeg ble bedt om å bli fornøyd med meg selv.
Hele livet så hører vi hva alle andre ønsker for oss. Vi får veiledning og rådgivning til å bli vårt beste. Til å velge riktig. Allerede som 13 åringer så får vi beskjed om at nå starter veien mot resten av livet. Allerede første året på ungdomskolen så er hvilke valgfag vi velger, avgjørende for hva vi kommer inn på når vi starter på videregående.
Og hvem 13 åring vet hvordan livet vil bli. Det vet vi forsåvidt aldri, men det gjelder å ha redskapene til å takle det uansett. Og det gjelder å velge seg selv.
Vi foreldre kan tro vi kjenner barna våre best, og vet hva som vil være best for dem- men vi gjør jo ikke det. Og vi kan ikke leve livene vi skulle ønske vi hadde, gjennom våre barn. Fordi folk er forskjellige. Og det som er best for en, bør ikke være bra for en annen.
Det gjelder å finne sin vei. Sin lykke, glede og kjærlighet i livet.
Det handler om å være seg selv, og våge å elske den man elsker.
Vi alle er ofte redd for å skuffe de rundt oss. Vi er redd for å ikke leve opp til forventningene alle andre har av oss. Redd for at andre ikke skal tro vi er bra nok.
Men jeg tror vi må snu det litt. Vi må være bra nok for oss selv. Våge å gå egne veier, og gjøre det som hjertet sier er best.
Våge å ha det bra<3
