“Jeg har ingenting imot homofile. Jeg har faktisk en homofil venn også. Skeive er jo kule. Hjemme hos oss har vi aldri brydd oss om legning. Jeg ble så glad når ungen min kom hjem og fortalte at venninna var lesbisk. Som den mest naturlige ting”…

Vel…

DET SKULLE BARE MANGLE!

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Hele tiden møter vi mennesker som er opptatt av å fortelle oss hvor homovennlige de er. Hvor flinke de er hjemme hos dem til å akseptere andre mennesker. Hvor mange skeive de selv kjenner.  Og jeg blir litt matt av det, for det skulle da bare mangle. Det skulle bare mangle at man ikke aksepterer hverandre. I dag igjen endte en samtale med en vi ikke kjenner, med et stort behov for å fortelle oss hvor aksepterende hun var. Og hun hadde et behov for å fortelle oss at vi er jo normale! Det vet vi jo at vi er, men når det blir påpekt om og om igjen så fører det bare til en følelse av å være annerledes. En samtale som i utgangspunktet dreide seg om noe helt annet..

Jeg vet jo dessverre at mange lever i hjem hvor homofili er en synd, blir sett på som annerledes, feil, en fase og sykdom. Fortsatt lever mange sånn. Og det er forferdelig! Fortsatt opplever mange hat og hets og trusler for å være seg selv. Så vi må være synlig, vi må kjempe hver dag, vi må slå ring om hverandre- og vi må dele kunnskap og kompetanse. OM mennesker.

Jeg syns det  er rart når så mange har et behov for å fortelle oss hvor homovennlige de er. Det i seg selv viser hvor langt vi har igjen. Det at dette er en sak, også i aksepterende hjem. Det at man må komme ut av skapet, og fortelle om man er kjæreste med han, hun eller hen. Det at man forventer et klapp på skuldra, og et “så flink du er”, for at dere er aksepterende. Bare det viser veien vi har å gå igjen.

Det er så mange skeive  at det snart må være naturlig å ikke automatisk tenke at alle er heterofile? Det må snart være naturlig å spørre hvem kjæresten din er? Istedenfor; hva heter han eller hun?

Å snakke om og lære om alle mennesker, alle legninger, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk er superviktig. Og være aksepterende og tolerante hjemme- er superviktig. Og det skulle bare mangle! Vi lever i 2023. Og vi ønsker hverandre bare godt, gjør vi ikke? Og at de etter oss- barna våre og barnebarna våre, skal få vokse opp i et samfunn hvor det å være seg selv er naturlig. Da må vi begynne å oppføre oss deretter.

Ta høyde for at ikke alle er heterofile, tenk at det mangfoldet vi har- er oss alle. Like naturlig, like ekte og like normalt.