Å være sammen med mennesker som gir deg energi, og som gjør deg glad- det er det beste med livet.
I dag ble det en fin tur med hunder og fine folk i strålende sol og grader nesten på minussiden.
Jeg vet ikke om det har med å bli voksen å gjøre, eller at man har blitt noen erfaringer rikere. Kanskje litt begge deler, men for meg så har det kommet til et punkt hvor jeg er blitt mye flinkere til å gjøre det som gjør meg glad. Som gjør at jeg er sammen med dem som gjør meg glad, og som gir meg en ro i livet.
Jeg har brukt mye tid på å vente på ting, på å streve etter å ha det bra, og så er det sånn at noen ganger så ligger lykken rett foran oss- uten at vi ser det.
Det handler om å sette grenser, og det har jeg litt problemer med. Jeg blir bedre på det, men sliter fortsatt veldig med å si nei, får lett dårlig samvittighet og liker å gjøre andre til lags. Men jeg har skjønt at jeg må gjøre meg selv til lags aller først.
Å sette grenser for seg selv, er kjempevanskelig. Å lytte til den indre stemmen sin er vanskelig. Fordi det vil alltid være noen andre som mener annerledes. Sånn er vi mennesker, og det som er bra for noen, kan være langt fra bra for noen andre. Og for å få en trygghet og ro i livet, en glede i seg selv, så tror jeg det er viktig å finne dem grensene og å tørre å stå i dem.
Og det gjør jeg fordi jeg er verdt det. Fordi jeg unner meg selv å være glad og tilfreds med livet. Jeg har mange gode venner, og jeg er min egen bestevenn. Jeg må ville meg selv godt også. Jeg må ta grep om ting som ikke er bra, ta ansvar- sette grenser- og tro på meg selv.
Mye har jeg ikke kontroll over i livet, men mye har jeg kontroll over også. Jeg må bare velge det.
God søndag alle sammen:)
