Når ting i livet er grunnleggende bra, så blir alt annet så utrolig mye mer lettere å hanskes med.
Å være seg selv, det er så utrolig viktig for hvordan man har det. Og være sammen med mennesker som aksepterer deg, har mye å si.
Den følelsen av å ikke kjempe seg ihjel hele tiden, den er bra å ha. Kjempe for å ikke vise helt hvem man er, passe på alt – for det er utrolig slitsomt. Kjempe fordi man ikke tror man er bra nok som man er. Det er slitsomt å leve på en løgn, og det er slitsomt å aldri helt ha det som man bør ha det.
Det vet jeg. Men så vet jeg også at det kan bli bra 🙂
Det er først når skuldrene senkes, og vi er fornøyd med den vi er, som livet kommer ordentlig til sin rett. Det er når du er trygg på deg selv, og trygg på menneskene rundt deg. Når du kjenner at du puster helt ned i magen- uten å tenke på det, det er da du lever skikkelig. Når du må stoppe opp litt, og bare minne deg på hvor bra du har det- fordi du glemmer det litt når alt er bra- da lever du .
Jeg tror at den som har høyest krav til oss selv, er oss.
Vi har så mange forventninger til oss selv, og mange urealistiske tanker om hva andre forventer av oss. Og vi vil så gjerne leve opp til det da. Vi vil leve opp til den som andre tror vi er. Eller den som vi selv tror alle andre ønsker vi skal være.
Men det funker ikke sånn. Fordi man kan ikke være noen annen enn seg selv, og jeg tror ikke vi får det helt bra heller- før vi er det. Og for å komme dit, så må vi våge å senke skuldrene, våge å gi litt faen i hva alle andre tenker og sier. Våge å kjenne på egne følelser, og akseptere oss selv. Jeg tror det er like viktig som at andre skal akseptere oss.
Ikke sett alt på vent, for livet er nå. Mandag, ny uke og nye muligheter. Kanskje dette er uken din?
Grip tak , og våg å ha det bra <3
Facebook; Hegeslillerom
Youtube; Hegeslillerom