Jeg skjønner at dere syns livet er en fest. Jeg skjønner at dere ikke tenker konsekvenser, det er ikke alltid heller deres jobb alene.
Jeg er den som skryter av all den flotte ungdommen Norge har. Dere er unike, med en evne til å være inkluderende og åpne, og dere gjør en forskjell. Jeg er utrolig glad i å være rundt dere og å ha dere i hus. Dere har så mange fine tanker og ideer, og stråler av optimisme og livsglede.
Det gjør dere også nå.
Men kjære ungdom. Nå tror jeg dere rett og slett må lytte litt dere også. På mine turer nå om dagen i det fine været, så er dere overalt. I store klynger. Idrettskolen samler seg på vårt lille tettsted på noe som ser ut som arrangerte treff.
På stranda nå i kveld så var det over 20 stk tett samlet som grilla og drakk. Og lo.
Det var så godt å høre dere le. Det var godt å sitte i sola, og lukte grill og høre latteren deres. Livet føltes litt normalt et lite sekund. Men det er ikke tiden for det akkurat nå. Den tiden kommer igjen senere. Og den kommer kanskje fortere tilbake for oss alle om vi alle kan gjøre det vi skal nå. Dere også. Dere, kjære ungdom, er ikke frigitt de rådene og reglene vi har fått fra myndighetene nå.
Det er lett å tro at man er udødelig og at alt vil gå bra som ungdom. Vi har alle vært der engang. Det er lett at det å være samme venner frister mer enn alt, og kanskje med en kjæreste. Jeg skjønner det.
Samtidig så er jeg sikker på at om du tenker deg om, så vil du også at bestemoren din skal overleve denne våren. Jeg vil i allefall at min skal overleve og jeg håper at dere også kan gjøre det dere skal for at vi skal kunne beholde de vi har nær, litt til. Å miste en man er glad i er vondt på så mange måter, og tenk om du kan forhindre det nå.
Jeg har både venner og familie som er i risikosonen og jeg har både barn og ungdom hjemme. Som holder seg hjemme. Fordi jeg sier det, rett og slett.
Men det er ikke like lett å forklare dem hvorfor når så mange av vennene deres ikke følger det samme.
Foreldre må på banen. Dere må vite hvor ungene deres er. Og har du ikke foreldre som gjør det, så må du tenke litt sjøl nå. Er det verdt den festen på stranda i dag, om sykdommen rammer en av dine om en uke? Fordi du måtte være samme så mange akkurat i kveld?
Om du skal måtte ta avskjed med en du er glad i for godt, tror du det er verdt den fotballkampen da? Du kan smitte noen, og du kan være smittebærer selv om du ikke er syk.
Det er ikke verdt det!
De ukene her kan føles ut som en evighet, men i det lange løp så er det kun en bitteliten periode av livet ditt. Det er ikke en spøk det her, og det er litt trist at dere også ikke kan høre etter nå.
Vi spytter ikke på noen som ligger nede.
Så av respekt til dine besteforeldre, og kanskje du har noen i familien som jobber i helsevesenet? Vis dem den respekten og hold deg i tøylene litt nå. Ha det moro med en eller to. Festene blir det masse tid til senere. Vær med å begrens smitta dere også. Det er et ansvar dere har , på lik linje med resten av oss.
Dra hjem! Gjør det for de du er glad i og gjør det for deg selv.
