I kveld er det Trygve Skaug sin kveld på hver gang vi møtes, og det har jeg gleda meg til i mange uker. For en sesong det er. Med tre av mine norske favoritter, så har lørdagskvelden vært ukas høydepunkt nå. Trygve Skaug, Maria Mena og Hanne Krogh… Bedre blir det ikke.
Jeg er jo fascinert av ord, og bruker mye ord som terapi. Og ord sammen med musikk.. Musikk er til alt. Til gode kvelder, og ikke så gode kvelder. Til å minnes og trøstes, og til å gledes. Og ikke minst, danses.
Og når Hanne Krogh synger en av Trygve Skaug sine… Da er jeg solgt. Helt solgt. Og jeg aner en spotify på repeat i dagene fremover 😉 Klikk linken under for å se hva som fikk tårene mine til å trille i kveld. Og det fortsatte ut hele programmet egentlig 😛
Trygve bryter sammen i tårer da han ser hvem som dukker opp (tv2.no)
Når jeg er lei meg, eller tankefull- eller glad, så er musikken det samme. Jeg trenger musikk som setter ord på hvordan jeg har det. Som ofte kommer med ordene jeg ikke finner selv, og som blir en slags trøst.
Musikk er følelser, og det skaper noe i oss- det skaper noe i meg, som ingenting annet klarer.
Trygve Skaug snakker om at han har lett for å snakke seg selv ned, og ikke føle seg bra nok- og det er så fint at mennesker som han, sier det han gjør. Og for en fantastisk fin fyr. Som hyller kjærlighet- mellom alle, og som vil fylle verden med spørsmålstegn og ikke utropstegn.
Verden trenger flere Trygver, tenker jeg. Som evner å treffe oss med ord og sang på en helt egen måte. Som får oss til å tenke at det vil gå over. Og det kommer sol igjen.
“Kommer det storm, kommer det regn- kommer det farlige tegn-så rir vi dem av, og slipper tak, og legger de svarte nettene bak ”