Arroganse hører ikke hjemme i et system som er lagd for å hjelpe folk. Jeg leser nok en gang det som står i avisa om Nav Fredrikstad, og jeg grøsser mens jeg leser. Det er lett å lese det, og glemme det, om man ikke selv er berørt og avhengig av det systemet. Det kan leses i Fredrikstad blad og Demokraten.

Det handler om at fylkesmannen har funnet grove feil i behandlingen av søknader hos Nav Fredrikstad.

Nav lederen sier i dag til Fredrikstad blad ; “Feilene fylkesmannen har funnet har ikke gitt økonomiske konsekvenser for folk ” Og alt har skjedd før mars.

Vel, kjære leder av Nav Fredrikstad. Nå skal jeg fortelle deg noe. Jeg er oppi i et nav kaos nå, og jeg er på 6 uka i påvente av sosialstønad. Maks er fire ettersom jeg leste. Forrige uke så ringte det meg en dame og sa hun tilfeldigvis “fant” søknaden min, og sa jeg hadde blitt litt borte på alle avdelinger. Jeg takket for at hun ringte og hun skulle ringe meg tilbake senest onsdag. I dag er det fredag. Og det er gjengangeren for de siste tre månedene.

AAP klage har jeg inne, og personen som behandler den har sagt de siste fire ukene at hun skal prøve å gjøre ferdig den uka. Og neste, og neste…  Men så har vist alle nav ansatte blitt pålagt å ta ferie …

Jo, kjære Nav leder, det går utover mennesker.

JEG er et menneske, jeg har barn og det går mot jul. Og jeg skal vedde huet mitt på at jeg ikke er den eneste som sitter fanga i et håpløst system, som en kasteball fra budsjett til budsjett. For ingen vil bruke sitt eget budsjett. Ingen ser at vi er mennesker, kanskje det er derfor du kan bruke den strofa. For det føles sånn. Det føles som jeg er en klamp om foten deres, når dere faktisk er ansatt til å behandle saken min.

Jeg har vært hyggelig hver eneste gang i telefonen, fordi jeg har hatt troa på at det løser seg. Jeg har hatt troa på at dere gjør det dere skal og i det minste det dere sier dere skal gjøre. Men når jeg legger på så er jeg på gråten, hver gang.

Men nå er tålmodigheten min slutt, og på vegne av meg selv og antagelig så utrolig mange flere, så ber jeg dere tenke over om dere er i riktig jobb. Dere som mister søknader og papirer, dere som ikke ringer opp når dere skal, dere som ser på oss som kun papirer og til lederen av Nav Fredrikstad. Kanskje det ikke er mennesker dere skal jobbe med !

Jeg er lei av unnskyldninger, jeg er lei av at nav ansatte legger skylden på hverandre, jeg er lei av pålagt ferie og omplasseringer i en korona tid. Jeg er dritt lei ! Og jeg er så utrolig lei av at dere alle føler et behov for å gi meg unnskyldning på unnskyldning. Det holder ikke lenger. En unnskyldning betaler ikke husleia mi!

Å lese at deres feil ikke berører mennesker, det opprører meg mer enn jeg klarer å si. Som leder av en Nav avdeling så har du et enormt ansvar. Du er med på å bestemme livet til mange sårbare mennesker i utgangspunktet.  Og å komme med en så bastant uttalelse, det gjør meg så sint.

Jeg er heldig, jeg er sterk psykisk og jeg har familie og venner som støtter og hjelper meg i en ellers vanskelig tid med sykdom og uten lønn. Og jeg håper av hele mitt hjerte, at jeg er ute av Nav systemet så fort som mulig. For det her ? Det er et helvete !

Og hvis Nav leder Lise Mette Paulsen vil ha mer informasjon, så er det bare å ta kontakt.