Friheten vår har blitt krenket . I et land hvor mennesker stort sett føler seg lett krenket, så er det nå den ultimate testen. Vi blir fortalt hva vi skal gjøre , friheten er sterkt innskrenket og det vil gå utover mange bedrifter og enkeltpersoner.
Vi er vant med å tenke på oss selv, for noe annet har ikke vært nødvendig. Vi er vant med å verne om det livet vi har, med de friheter vi har. Men er vi så vant med det at vi ikke vil bli fortalt hva vi skal gjøre ?
De siste dagene har jeg fått spørsmål om jeg vil være med på fest, og ungene har fått meldinger om å treffes for å leke. Noen bryter karantenen fordi de kjeder seg, og andre syns uker hjemme sammen med ungene blir uholdbart.
Det er en tid for alt . Nå er tiden inne for å vite hvor ungene og ungdommen vår er. Det er tiden for å lytte til rådene vi blir gitt . Det er tid for å legge arrogansen til side. Den dugnaden her den gjøres for deg og meg, og for våre venner og familie. Det er tiden for å være kjedelig å takke nei til fest og tiden for å prioritere annerledes.
Min mormor sa i går; – Vi har opplevd krise før, men det er så tydelig at deres generasjon ikke har det. Vi har opplevd før å få friheten truet, men dere er så vant til at myndighetene fikser det meste så dere kan konsentrere dere om å tenke på dere selv. Mormor mente at det her trenger vi, for å kjenne på hva som er viktig. Hva som betyr noe, og hvor like vi er når alt kommer til alt .
Jeg tenker jo at ho har rett. Vi trenger ingen alvorlig sykdom, men kanskje vi trenger å oppleve at vi ikke er frigitt alt her oppe i trygge Nord. Og at for å løse problemer så må vi stå samlet. Uansett legning, rase eller religion. Mitt inntrykk nå er at vi ikke står samlet. Mange føler seg krenket, og nekter å følge råd og advarsler. Noen drar på hytta, til utlandet og er sammen i store folkemengder selv om det sterkt frarådes. Er vi så vant med å gjøre som vi vil at vi nekter å bli fortalt hva vi skal gjøre?
Det er jo dermed ikke sagt at denne tiden ikke kan brukes godt. Sett familien øverst på prioriteringslista nå. Kjenn på hvordan det er å virkelig være sammen. Å kjede seg er en liten pris å betale for at mennesker du er glad i skal holde seg friske. Vi har en mulighet til å være med å bekjempe dette her, og vise hvor glad vi er i Norge og medmennesker. Vi har en mulighet til det nå, sammen.
Det betyr jo ikke at du må sitte i sofaen i ukesvis. Hold på i hagen, eller mal det rommet du lenge har tenkt på. Spill spill, les bøker, se filmer og gå i skogen.
Og trenger du enda flere grunner nå, så gjør det for vårt helsepersonell som står klare til å gjøre sitt livs innsats. Fortsatt med lav lønn. Gjør det for leger og kirurger, sykepleiere og hjelpepleiere som jobber mye nå for at vi fortsatt skal få den behandlingen vi trenger. Det gjør de for deg og meg. Og å følge rådene er da det minste vi kan gjøre tilbake. Det gjøres for deg og meg. Ikke glem det.
Ta en ekstra telefon til noen som sliter. Det vil bli mange psykiske konsekvenser av det her, og mange er redde for fremtiden. Ta vare på hverandre. Heldigvis kan vi snakke sammen på telefon. Bry deg om deg og dine, og dine medmennesker og gjør nå som du blir bedt om. Kanskje ukene ikke blir så mange og lange hvis alle gjør en stor innsats nå.