To år har regjeringen brukt på det her, og så er dette lovforslaget som kommer.. Jeg blir jo utrolig skuffa og lei meg over at dette er forslaget som kommer.
Homoterapi forbys til barn, altså mennesker under 16 år.
(Tatt fra aftenposten)
Jeg sto fram som lesbisk når jeg var 36 år, og hadde i mange år slitt med å ikke våge å være meg selv. Satt på spissen, hvis jeg hadde vært i et kristent miljø, som tilbød homoterapi- så kan det hende jeg hadde tatt i mot det. For jeg hadde ingen drøm å være annerledes enn andre. Jeg hadde ingen romantisk drøm om å stå fram som lesbisk. Jeg hadde ingen drøm om å måtte passe på hvor jeg drar og hvordan jeg går kledd.
Jeg så på alt det her som så utrolig skummelt, og skulle mange ganger ønske at jeg ikke hadde dem følelsene jeg hadde.. og har. Å stå fram som lesbisk er det skumleste jeg noen gang har gjort i hele mitt liv. Men jeg hadde fine folk rundt meg. Folk som forsto at sånn er det bare, og det er ikke noe farlig. Og jeg forandret meg ikke. Jeg ble bare meg selv, fullstendig.
Jeg, som mange med meg, har vel heller kanskje hatt en drøm om å være som alle andre. Og bli akseptert som den man er . Vi ønsker vel heller at ingen hadde tenkt på og brydd seg om hvem vi har som kjæreste eller er forelska i. At ingen skulle brydd seg om hvem vi deler livet med. Vi ønsker vel heller at det ikke skal være noen stor sak.
Når man er på det såreste i livet, uansett alder, så er man et lett bytte. Når det da kommer noen å sier; Det her kan vi fikse, vi har en terapiform som behandler sånne som deg. Du kan bli som alle andre.
Da har ikke alder noe å si.
Det handler om å så mye mer enn at voksne kan ta egne avgjørelser. Det handler om at noen gir sårbare mennesker en falsk tro, og en bekreftelse på det man ofte føler selv. At man er annerledes.
Når heller det man skulle gjort, er å bry oss om hverandre og å akseptere at vi er ulikt skapt. Det burde vært homoterapi. Å akseptere hvem vi er. For du kan true med bibler og all mulig annet- men du kan faktisk ikke omvende en homofil. Om du lever som heterofil noen år, så vil det alltid innhente deg.
Nettopp fordi det er deg, og det er en del av deg som vi verken kan løpe fra eller bli “frisk” av.
Og samfunnet rundt må slutte å bidra til at det er noe feil. For vi er ingen feil. Jeg er ingen feil.
Jeg er bare meg.
