I dag fikk jeg en melding fra en ung jente, lesbisk sådan, som verken skjønte hvordan hun noen gang skulle like seg selv eller å våge å stå fram som lesbisk. Det var en hjerteskjærende melding hvor hun blandt annet skriver at enkelte bloggere og kjendiser viser fram et liv som virker helt uoppnåelig for de fleste. Hun skriver at for henne ser det ut som om alle oser av selvtillit med nye pupper og rumpeinnlegg. Med extension i håret og lange øyenvipper.
Men så enkelt er det nok ikke. Jeg forstår at noen kan få livet til å virke så utrolig uproblematisk i sosiale medier, men så er det vel en gang sånn at vi liker å vise fram det vi er stolte av. Og ikke minst så har vi lov til å være stolt av oss selv.
Men… det er et stort men her. Alle offentlige personer har en følgerskare. De har mennesker som ser opp til dem, og som kanskje ønsker et liv som de har, og som har de som et forbilde. Da har man et ansvar! Det er et ansvar som følger med å være en kjent person. Det er et ansvar som kommer med å være noens forbilde. Det ansvaret har vi alle, men som en offentlig person så bør det være noen ekstra regler å følge. Det er noen som tar det andre sier, helt bokstavelig. Det er flere unge som finner ting på seg selv, fordi noen deler sine operasjoner. Det er unge jenter som oppdager ting de aldri før har tenkt på, fordi kjente personer, viser at det ikke er greit å ha små pupper, eller for liten rumpe. For korte øyenvipper eller for små lepper. Det fortelles om og om igjen, med bilder, at de kan fikses på.
Men hjelper det ? Blir du fornøyd om du retter på rumpe, pupper, mage,lår og øyenvipper? Får man bedre selvtillit automatisk av å gå ned i vekt og operere bort det man ikke liker ? Nei, det tror jeg ikke. Selvtillit må bygges fra ungene er små. Vi som foreldre må legge vekt på at ungene er bra nok som de er, uansett vekt og høyde og utseendet. For når mennesker føler seg bra nok, og med verdi så er det lettere å ta vare på seg selv. Jeg har mange kilo for mye, og kunne fiksa både lange pupper og disselår, men jeg har det bra. Jeg har det bra med meg sjøl, og da er det ikke så nøye om andre mener noe annet. Jeg har masse andre gode verdier som gjør at selvtilliten min er helt innafor.
Det er så mye mer som teller, og de som hele tiden må forandre på kroppen for å føle seg bra, de finner hele tiden nye ting å fikse på. Når skal det være nok ? Når skal det være greit å bare være seg selv?
Når skal de viktige gode verdiene bli det viktigste? Det er så mye press i dag, at jeg er veldig glad for at jeg i 2020, er over 40 år. Vi lever fortsatt i en verden hvor vi skal passe inn i en A4 boks, hvor alt utenfor er det unormale. Og det må vi kutte ut. Mangfoldet vi har i oss mennesker er jo det som gjør oss til det vi er. Og alle er unike, og det finnes bare en av hver.
Vær den beste du kan for deg, og vær fornøyd med deg selv. Si til ungene dine at de er bra nok, og at det viktigste er å være fornøyd med seg selv og den man er. Uavhengig av utseendet eller legning.
Jeg får virkelig ikke sagt det nok , men jeg sier det igjen ; DU ER BRA NOK !
