Jeg blir så sint, og provosert og jeg blir flau.
Happy er en medblogger på blogg.no, du kan lese bloggen hennes her. Hun skriver om lyspunkter i hverdagen, håndarbeid og bare hyggelige ting. Og om sin jobb i helsevesenet. Hun er fra Filipinene, men bor i Norge. Altså, en helt vanlig dame i Norge som skriver om ting som gjør hun glad, og som får andre til å bli glad.
I går kommenterte hun hos meg og skrev at hun hadde fått hatmeldinger på et innlegg. Og når jeg går inn å leser de kommentarene, så blir jeg så sint. Jeg blir så sint over at noen kan være så slemme mot andre mennesker, og jeg blir sint over hvor ofte det skjer. Fordi vi blogger, så føler mange det som sin rett å fortelle oss hva som er feil med oss. Hatmeldingene handler sjelden om hva vi skriver om, det handler om hvem vi er som person. Og det er så lite greit ! Innlegget hennes kan du lese her.
Tenk å skrive sånn her til noen andre?
Overskrifta her var; Reis hjem !
Til deg det gjelder. Til deg som sitter å skriver stygge og hatfulle ting til andre. Har du det bra ? Gjør det deg lykkelig ? Hva er det inni deg som rettferdiggjør de ordene du spyr ut, og hvordan kan du sove godt om natten etter å skrive sånn til andre ?
Du skriver at du skal lage et helvete på sykehjem for alle utlendinger, men jeg tror du heller skal være bekymra for om du får hjelpen du trenger. Og det skal jeg fortelle deg- at det får du . Fordi de fleste andre, ikke er som deg. De fleste føler omsorg og empati for de fleste andre, og har ikke det behovet du har for å rakke ned på andre mennesker.
Å få andre til å føle seg så små, det er en ekstremt dårlig egenskap.
At unger mobber hverandre, er ikke så rart når det finnes foreldre med holdninger som du har. At unger kaller hverandre stygge ting som går på person, det er ikke rart i det hele tatt. Det hadde nesten vært merkelig om dem ikke gjorde det, når de som skal lære dem rett og galt- har den type språk og holdninger. Skremmende holdninger, og det skremmer vettet av meg hvor mange som er som deg. Likevel er dere i mindretall.
Heldigvis så er dere i mindretall !
Jeg får mange hatmeldinger og trusler, og det burde ikke lenger overraske meg, men det gjør det. Hver eneste melding overrasker meg og jeg skjønner ikke hvor all den ondskapen kommer fra. Jeg fatter ikke at noen kan synke så dypt og si så mye stygt til andre.
Men karma er en fin ting. Jeg tror på at det du gir fra deg, kommer tilbake.
Og hvis du er bekymra for hvordan du skal ha det på sykehjemmet, så kanskje du skal begynne å oppføre deg litt bedre mot alle andre. Det er ikke kult å mobbe andre, det er ikke kult å være slem. Kanskje når du ligger på dine siste dager, og tenker over hvor få dager du har igjen- så går det muligens opp ett lys. Men da, da er det for sent.
Så begynn å vær snill, så kanskje du vil oppleve snillhet tilbake!