Jeg er ganske positiv person, som prøver å se det positive i det meste, men nå kapitulerer jeg litt. Møte med Nav er noe som setter meg helt ut, og er det noe jeg kunne ønske meg nå, så er det å ikke måtte ha noe som helst med nav å gjøre. Jeg føler meg liten og jeg føler meg tråkka på i et system som i utgangspunktet er lagd for å hjelpe meg.
Det er så utrolig nedverdigende og jeg har lyst å bare grave meg ned og våkne når jeg er frisk og i arbeid med lønn. For det her gjør meg ikke bedre i psyken i allefall. Men jeg har barn og familie som gjør sitt beste for at jeg skal komme meg gjennom noen tøffe måneder uten å gå helt i kjelleren, men skal det være sånn? Er det derfor jeg har betalt skatt i alle år? For å ikke være verdt en dritt når sykdom rammer?
Usikkerhet økonomisk er en ting, og ganske ille i seg selv, men følelsen av å være så liten i et system som jeg ikke har noen ting å si i, er det verste. Følelsen av å bety så lite at det ikke er verdt å høre på meg engang. Man betyr ingenting i møte med et nav system. Absolutt ingenting ! Det virker som vi ikke er mennesker, bare et lite stykke papir. Det er fullstendig overkjøring fra nav sine ansatte, og det må være så provoserende også for fastleger som ikke blir lyttet til i det hele tatt.
Følelsen av at ingen egentlig hører hva jeg sier, den er vond. Ingen hører hva legen min sier. Ingen r interessert i å høre heller. For dem så er jeg bare en brikke i et puslespill dem vil pusle fortest mulig ferdig, og legge vekk.
Nå skal det sies at jeg har en saksbehandler jeg liker veldig godt, men det hjelper lite når saken min kræsjer med hennes ferie og lokale omplasseringer på deres kontor.
Jeg er blitt en kasteball i et system som for meg virker helt håpløst og så utrolig tungvint. Noen tar ferie, noen må akutt omplasseres og saken min blir overtatt av noen som aldri har snakket med meg, eller tatt seg bryet med å lese søknaden skikkelig heller. De gjør sine egne vurderinger uten å ta hensyn til meg, min lege eller angående hva som egentlig feiler meg.
Hver gang jeg ber om kontakt, så er det en ny som tar telefonen og jeg må begynne på scratch.. For min journal virker det ikke som om noen leser.. Kanskje det er teknisk feil hos dem også?
Viste du at Nav har en egen scanning avdeling ? Noen papirer skal rett dit, sendes pr post og så scannes av noen som er ansatt for kun å gjøre det- så skal de sendes til rett saksbehandler. Og som sist hos meg nå, så var det noen som ikke gjorde jobben sin og papirene fra legen forsvant …..igjen!
Så skal jeg fylle ut papirer som må gjøres elektronisk og for 3 dagen på rad så er det teknisk feil . Jeg ringer og spør om jeg kan komme ned isteden, men nei jeg må ha tålmodighet og prøve på nytt. Jeg skjønner ikke at det skal være så vanskelig i 2020.
Så leser jeg om en lege, som ser hvor mye skade nav systemet kan gjøre . Så mye skade at det faktisk ofte kan ta lenger tid å komme tilbake i jobb, for enden på visen er at mange av pasientene er skakk-kjørte psykisk etter mange nav runder. Saken kan du lese her . Så er det en lege som ser det, og han tør å si fra. Han ser hva det her gjør med mange mennesker og hvordan NAV reagerer på det, er helt hårreisende.
Jeg går ikke på enkeltpersoner her, selv om jeg kunne sagt mye om enkelte jeg har hatt kontakt med og, men jeg ser at det er systemet som svikter og at de ansatte mange ganger er like fortvilet fordi de ikke når fram. Nav lege, som aldri ser pasientene, har en myndighet til å overkjøre alt av pasienter, leger og spesialister.
Vi er fem millioner mennesker i det landet her, med ulike historier, og det går ikke ann – på noe som helst måte og ta alle over en kam. Det går ikke å behandle en søknad om et menneske uten å se mennesket bak. Være interessert i mennesket bak.
Noe må gjøres med det systemet her, for det skaper bare mer sykdom og enda lenger sykefravær hos mange. Dette er IKKE veien å gå for å få folk ut i arbeid, noe de aller aller fleste av oss virkelig vil…
Hei hegeslillerom.blogg.no
Kan jeg få lov til å dele dette innlegget?
Ja så absolutt 🙂 Tror vi er mange i samme båt desverre 🙁