Noen dager så er det ikke så lett å se alt det positive, for det er ikke alle dager som er bra. Ikke hos meg heller. Det er det ikke hos noen.
Det vil alltid komme dager som er mindre gode, og triste. Dager hvor du er lei og har bare lyst å ligge under dyna. Dager hvor du ikke ser de samme gledene som du kanskje vanligvis gjør. Dager hvor det skjer kjipe ting. Og dem dagene, de slipper vi ikke unna noen av oss.
Men så er det noe med å ikke bli under dyna. Ikke bli i det mørket som kan komme i kjølvannet av andre ting, eller som kommer alene. Det er noe med å bruke litt tid på å grave seg ned , men så er det så viktig å prøve å grave seg ut igjen også. Ta dyna til siden, slipp inn sola, og ta et skritt om dagen. For uansett hvor kjipt ting føles, så kommer det andre stunder igjen. Det gjør virkelig det.
Nå snakker jeg selvfølgelig ikke om mennesker som er deprimerte, og som har helt andre årsaker til å ikke komme seg opp. Men jeg snakker om det mørket som kommer over alle innimellom, og som også kan føles så utrolig vanskelig å komme ut av, men som er helt normalt i perioder i livet.
For livet er ikke bare en dans på roser. Så langt derifra innimellom.
Og 2020 har nok vært et utrolig vanskelig år for mange, og jeg tror mange har kjent på ting de aldri før har kjent på. Og det er tungt. Det er tungt å kjenne på de vanskelige tingene, men jeg tror heller ikke vi kommer opp igjen eller videre uten å kjenne på de heller. Så ta deg tid til å ha det kjipt, og å kjenn på det. Gi deg litt tid, sett et tidspunkt kanskje, og et tidspunkt for å jobbe deg opp og ut igjen.
For det kommer bedre dager. Bruk de du har rundt deg, bruk dem som er glad i deg og bruk frisk luft.
Det blir bra igjen.
