I dag ble det først en liten luftetur med pelsdotten i snø og ni kalde. Deilig med kulde og frost og sol, og ikke minst ren hund når vi kommer inn igjen.
Jeg hadde store planer om å vaske i helga, men så kom det bedre ting. Resten av dagen tilbringes med gutta og svigerdatter med god mat, og spill og fyr i peisen. I koseklær og tøffler.
Og jeg tror det er det ungene vil huske mest når de blir store. At vi bruker hele helgedager i pysj, spiller spill og koser oss sammen. Dem ser ikke rotet som jeg gjør, og det er ikke det viktigste. Vi lever jo her, hver eneste dag. At i er sammen og ser hverandre, og koser oss sammen- det er det aller viktigste.
Så både fredags og lørdagsvaska er utsatt denne uka, det kan vente litt til.
Isteden blir det pledd og kos og jeg bare nyter hvert sekund av at huset bugner av liv. Sønn og svigerdatter kokkelerer biffsnadder til hele gjengen, og bikkja er glad og fornøyd og nyter varmen og selskapet.
Før så klarte jeg sjelden å slappe av før alt som skulle vært gjort, ble gjort. Men med litt helseutfordringer som har kommet med årene, så har jeg blitt nødt til å prioritere. Og det hadde jeg godt av å lære. Vi kan kose oss selv om huset ikke er strøkent , og det er folka jeg er rundt som er det viktige.
Det er dem jeg vil spare overskuddet til. Jeg sier som Per Fuggeli; Gi litt mer faen. Det tror jeg vi alle har godt av innimellom;)
