Mellom telefoner og mailer så må jeg ut litt, og det som møtte meg i dag, gjorde at jeg smilte litt ekstra. For oppi blomsterkassa ( som jeg fortsatt ikke har tømt) så sto det en lysende, blomstrende stemor og smilte.

Det gir jo håp. Den står som et bevis på at den er sterk, og fortsatt full av liv og farger. Og det gir håp nå som 2020 har vært som det har vært. Den gir håp om en Mai som igjen skal være full av stemor i alle farger, og verden som vil våkne av glede igjen.

Mange ønsker vel at 2021 skal komme fort, og at det blir bedre enn det året vi har hatt nå og som vi antagelig aldri kommer til å glemme. Og det her tar jeg som et tegn. Som et tegn på at det neste år blir bedre. At det neste år vil bli klemmer og nærhet på en måte vi ikke har hatt i år.

Så dro jeg på butikken og kjøpte noen poteter, og pakket ut hjemme. Der måtte jeg smile igjen, og denne ble spart fra middagen i dag.

Smil trenger vi alle, og sånne hverdagsgleder koster lite men bringer fram smil 🙂

Og et håp om en bedre hverdag, uten Nav og uten Korona, og med jobb. Det tenker jeg 2021 har å komme med. Imens så gjør disse småtingene at livet også er nå. Selv om adventstiden i år er like mye å vente på 2021 som på julaften.

Mandager bør ikke være så ille, tross alt 🙂