Livet suger noen ganger. Det kommer dager i livet ditt hvor du egentlig bare vil sove, og som du vil låse døra og bare ha det kjipt. Det kommer til å skje dere alle. Dager hvor det å våkne opp føles som å våkne til et mareritt istedenfor av et. Hvor det enkleste er å sove og drite i resten av verden. Det kommer dager du vil være så lei deg at det føles helt uoverkommelig og det kommer dager da alt kjennes meningsløst.
Da bør du finne frem din hær.
Og forvent ikke at livet skal gå på skinner, for det gjør det absolutt ikke. Ikke for noen. Det vil bli kjærlighetssorger , det vil bli dødsfall og det vil bli vanskelige dager med venner , skole og jobb. Men du kommer deg gjennom.
Selv om det ikke føles sånn , så kommer du deg gjennom. Ha tro på at du gjør det og bruk din hær for alt det er verdt. Charlie er en vidunder medisin for meg og den klønete , rampete valpen min får et smil på selv de mørkeste dager.
Jeg har vært så dårlig på å bruke folk som er glad i meg. Jeg har ikke ville være sårbar eller svak for noen og det har kosta meg noen vennskap opp gjennom. Jeg har skjønt nå at de som er glad i meg, gjerne vil stille opp for meg og gjøre hverdagen litt lettere når ting er kjipt og leit. Og det hjelper så mye. Jeg elsker diktene til Trygve Skaug og syns det her sier så mye.
Det er alltid noen som vil ta vare på deg. Men da må du våge å si at du ikke har det så bra. Du må våge å slippe maska og ta i mot.
Det hjelper med en klem og et smil. Og det hjelper å tenke på andre ting. Om ikke annet for en liten periode.
I dag er det så mange som sliter psykisk , som får en smell og som er langt nede.
Kanskje man skal senke forventningene til livet litt ? For å leve , å fullt ut leve er å kjenne på alt av følelser. Og for å virkelig ha det bra tror jeg man også må kjenne på de følelsene som ikke er bra. Og din historie er din. Det er ikke noe oppskrift på sorg og savn, du må gjøre det som faller deg naturlig og du må ta tiden det trenger for deg. Og det kan være like ille å miste et dyr , som en venn eller kjæreste eller et familiemedlem. Sorg og tristhet kommer og jeg tror det på en måte må omfavnes litt det og. Livet siler desverre ikke ut de kjipe tingene. De kommer. Og da gjelder det å ha mennesker rundt deg som finner deg når du en periode mister deg selv.
Det finnes folk som vil løfte deg opp når du faller og som vil plukke sammen bitene av deg sånn de der ment til å være. Det finnes folk som forstår puslespillet deg.
Og som får deg til å le når du ikke engang tror du klarer å le.
Og de menneskene skal du ta vare på ?
Livet er flott på mange måter og opplevelsene står i kø. Det vil være glede, latter , kjærlighet og moro. Men det vil også være sorg og savn og tristhet. Så gjelder det bare å ha redskapene du trenger for å komme igjennom. Og det gjelder å klare å ta i mot en klem. Det vil nemlig alltid være noen som bryr seg.