Ut av skapet ?

Er du i skapet, og lurer på om du skal komme ut ?

Er du en som lever i skjul med legningen din, og livredd for hvordan alle rundt deg vil ta det?

Da skal jeg fortelle deg at jeg heier på deg . Jeg kan fortelle deg at vi er mange som heier på deg, og som ønsker at du skal være akkurat den du er. Og det gjør vi, fordi du er bra nok.

At du er lesbisk eller homofil, er ingen feil. DU er ingen feil. Du bør ikke forandre deg for at andre skal være fornøyd. Det aller viktigste er at du er deg selv, og at du er fornøyd med livet ditt. Det aller viktigste er at du kan være den du er.

Jeg vet hvor skummelt det er. Det er det skumleste jeg har gjort i hele mitt liv. Jeg lagde meg dommedagstanker om hvordan alle andre kom til å ta det, og var livredd for at jeg ville miste de jeg hadde rundt meg. Det var en prosess som tok all energi fra meg, og som gjorde til at det var det eneste jeg klarte å tenke på.

Men så gjorde jeg det. Jeg måtte gjøre det. Jeg ville være meg selv, og jeg ville også at de rundt meg skulle bli kjent med meg. Sånn ordentlig. Og det ble dem.

Jeg har mistet noen på veien, men jeg har fått mange flere. Jeg har mine nærmeste enda, som bare har vært støttende selv om det for noen var tøft å venne seg til tanken.

Jeg har fått bli en del av et miljø så utrolig varmt og inkluderende, og ikke minst- så har jeg blitt utrolig trygg i meg selv. Og det er en vanvittig glede å kunne være meg.

Akkurat som jeg er.

Så er du en som lurer på å bli åpen om hvem du er ? Vit at jeg heier på deg, og vit at det kan gå mye bedre enn du frykter.

Vit at du er verdt det <3 Du er BRA NOK !

2 kommentarer
    1. Selv om jeg ikke har hatt noe skap å komme ut av, for å si det sånn, så føler jeg allikevel verdien av å ha oppvokst i et hjem hvor jeg helt fra jeg var liten har vært helt på det rene med at dette ikke ville vært noe problem hjemme om så var.
      Det jeg opplever det snakkes alt for lite om, og som en som utenforstående dermed har behov for innsikt i, er der hvor en først oppdager ens legning etter å ha levd i hetrofile forhold over lengre tid, gjerne med barn og alt.. For det første, har vi jo hensynet til partneren, hvor jeg ikke kan se annet enn at det å ‘få slengt noe sånt i trynet’ kan være svært ødeleggende; De kan føle seg ‘lurt’, år av livet deres er ‘stjålet’, på et vis, osv. For det andre, så vites lite til intet, iallfall fra min side, om hvordan man kan ta feil av egen legning i såpass lang tid, og eventuelt hvordan det oppleves å skulle ha et samliv med en av ‘feil’ kjønn.. Nå kan det sikkert være de som tenker jeg må være ‘blåst i hodet’ som spør om noe sånt, men jeg er nå en gang sånn at dersom det er noe jeg lurer på, så spør jeg *haha*

      1. Jeg kan bare svare for meg selv, og jeg har jo alltid vært klar over legningen min, men ikke følt at det var noe alternativ. Det var jo ingen som var homofil eller lesbisk når jeg var ung. Så har jeg prøvd å presse det bak, helt til det ikke gikk lenger.. Så det var ikke noe jeg oppdaga som voksen, men det var da jeg var trygg nok til å være ærlig. Både for meg selv, og alle andre:) Og når det er sagt så er jeg veldig glad for at du spør 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg