Innimellom så kommer det meldinger fra noen som har lest bloggen min, og som har googla seg frem til å finne noen trygge likepersoner, som man kan kjenne seg igjen i. Og det varmer <3
Det er både fra unge voksne og voksne, og felles er søken etter noe / noen å føle tilhørighet til og med.
For det å være en minoritet, kan skape mye frykt og mye tanker som gir et stress å leve med. Det å ikke føle at man kan være seg selv, og hele tiden skjule en vesentlig del av livet, kan være vanskelig for mange. Og ofte er kanskje frykten aller størst i eget hode. Bekymringen for hva andre vil si, og frykten og kanskje også til og med forventningen om at de andre skal reagere negativt og ikke forstå.
Sosiale medier og nyhetssaker er ofte med negativ omtale av de av oss som er skeive. I form av debatt om flagg og pride, hva unger skal lære i skolen, og ofte med kommentarfelt som kan skremme hvem som helst inn i skapet igjen. Og i dag i 2024, så blir mange skremt inn i skapet igjen. På grunn av fordommer, angrep og også i møte med helsevesenet.
Jeg kjenner meg så godt igjen. Det å google og lete etter noen jeg kjente meg igjen i, ble nesten hver dag. Hvert ledige sekund jeg hadde for meg selv, så googlet jeg.
- hvordan stå fram i voksen alder
- lesbisk med barn
- Hvordan fortelle de rundt meg at jeg er skeiv..
Internett ble flittig brukt, og det var vanskelig å finne noen å støtte meg til. Det føltes enormt ensomt, og jeg var alene med tankene mine. Og selvfølgelig var det ikke lett for andre i min omkrets å vite. De har jo ikke tilgang til mine tanker om jeg ikke deler dem. Og etter å ha levd et heteronormativt liv i 35 år, så følte jeg at nok en gang så ville jeg gi de rundt meg pusteproblemer og jeg trodde det ville være vanskelig for dem å takle. Jeg var redd for ungene mine, familien min og venner. Ville noe se meg annerledes, selv om jeg var helt den samme som jeg alltid hadde vært? Jeg hadde bare jobba hardt for å skjule en vesentlig del av meg selv.
Det er vanskelig for mange å være en minoritet. Det kan være vanskelig at andre ser deg som annerledes når du bare føler deg som deg selv.
Så hva kan vi gjøre for å lette den byrden hos andre? Hva kan vi gjøre for at det skal være lettere for de av oss som er skeive og ha tillit nok til å fortelle om seg selv?
Det som gjør oss trygge, og erfarer at også gjør andre trygge- det er så lite som en regnbuemarkør av noe slag. Et regnbuearmbånd, en pin, et flagg eller lignende. Da viser du dine holdninger og verdier uten å gjøre noe stort nummer ut av det. Det at du forteller noen at du aksepterer dem, gir også en følelse av annerledeshet. Men å kunne vise det med handling istedenfor ord, kan gi god effekt.
Da viser du at du er en trygg person, som andre kan ha tillit til og kunne snakke med. Jeg går ikke med regnbuearmbånd for å vise at jeg er skeiv, men for å vise hvilke verdier og holdninger jeg har- og for å gjøre andre trygge.
Et regnbuearmbånd kan redde liv.
