Ikke dem du føler du må imponere ..
Jeg syns det sitatet er så fint og så treffende i dagens samfunn. Og det speiler seg igjen litt tilbake til hvem vi lever for. Hvorfor er man så opptatt av hva alle andre forventer og ser i en? Skal vi ikke være litt mer opptatt av hvordan vi ser oss selv ? Og om noen ikke liker den vi er , så er vel strengt talt ikke det vårt problem?
Vær deg selv. Jeg tror du får det best da. Når du er den du selv kan stå inne for , og gjøre ting du selv kan stå inne for. Hvor mange ganger har vi ikke tenkt, hvorfor orker jeg det her ? Bare for at andre skal være fornøyd med den jeg er.
Vi mennesker er jo ikke like , og det er jo litt av gleden i det fantastiske mangfoldet vårt. At vi er så ulike individer som ønsker forskjellig og oppfører oss forskjellig. Om naboen kjøper ny bil så skal den andre naboen også kjøpe ny bil. Man skal ikke være » dårligere » enn andre på noen måte. Det har blitt et samfunn som higer etter status, til å ha det fineste huset og de dyreste klærne. Hvor man skal være sammen med de riktige folka og bli likt. Det er så viktig å bli likt . Men er det viktig å bli likt av alle ? Eller av dem nære du bryr deg om og er glad i. Bør man ha 3000 venner på Facebook for at det skal se bra ut ?
For en stund siden møtte jeg en face book venn på butikken som ikke hilste på meg , og som jeg heller ikke følte noe behov for å hilse på. Og da gikk jeg hjem å ryddet vennelista. Jeg bør ikke være fb venn med noen jeg ikke hilser på.
Det var i allefall en liten tankevekker for min del.
Jeg har en stor hær av mennesker jeg er så utrolig glad i rundt meg. Familie, venner og kollegaer som gjør meg oppriktig glad. Og det er det som teller. Jeg har fått mye spørsmål og rynker på panna av andre fordi jeg velger å leie et hus og fordi jeg ikke har bil. Men jeg bor på drømmeplassen min og ville ikke bodd noe annet sted. Jeg kommer meg dit jeg skal og jeg har det bra. Så da er det vel ikke så nøye hva andre mener jeg burde hatt … Jeg er glad i ekte mennesker. Mennesker som er seg selv . Som gir av seg selv og gjør meg glad. Og jeg er heldig som har så mange av dere. Noen treffer jeg ofte , noen sjeldnere, men felles er at det er alle mennesker jeg kunne ringt til om jeg trengte noe ekstra. Og dem kan ringe meg, når som helst. Og som får meg til å le og smile kun fordi de er seg selv.
Konklusjonen min i dag er ; Å være glad er undervurdert. Så gjør mer av det som gjør deg glad?