Det er mye som skjer, og da er jeg ikke like god på å skrive like ofte, men fortsett å send meldinger for jeg leser absolutt alle <3
Og jeg blir ofte satt ut og trist over historiene dere forteller. Det er så mye vondt og det er utrolig mange skeive som sliter psykisk. Med psykiske plager, og med ensomhet. Det er mange som sliter med å ikke føle seg bra nok, og mange er livredde. Både for å være åpen og ærlig, og for å leve som skeiv.
Jeg forstår det. Jeg forstår det så altfor godt.
De fleste i dag tenker at Norge er et helt innafor sted å være skeiv. Og sammenlignet med mange andre land, så er vi det- men det sier litt. For vi har fortsatt en lang vei å gå her også. Mennesker tar livet av seg i Norge fordi de ikke takler å stå fram som den man er. Så brutalt er det.
Mennesker lever på en løgn hele livet fordi samfunnet rundt gir dem troa på at dem ikke er bra nok.
Eldre mennesker later som de er på sykehjem og sykehus med en venn eller venninne fordi ingen samtaler gir trygghet nok til at de kan være seg selv. Ingen samtaler med helsepersonell innbyr til presentasjon som partner eller kjæreste. Fordi vi ikke vet. Vi vet ikke hvem vi kan være trygge med.
Er det sånn vi vil ha det? Og hvordan kan vi gjøre noe med det?
Jo! Vi må snakke om det. Vi må snakke med de rundt oss om at det er greit å være seg selv. Vi må våge å spørre vanskelige spørsmål, og vi må være tilgjengelige for prat. Vi må ha en viss kunnskap, og vi må si fra når andre opplever urett. Vi må ta praten med barn og helsepersonell må kurses. Det må mer kunnskap og kompetanse til for å skape trygghet. Ikke minst så må vi akseptere at vi er ulike, og respektere hverandre. Bry oss om hverandre- på ordentlig.
Når jeg kommer inn et sted, hvor det er et regnbuesymbol- så gjør det noe med meg. Jeg føler meg trygg. Og vi trenger alle en safe sone. Vi trenger alle å føle trygghet.
Kanskje du tror de rundt deg vet hva du mener, men si det høyt likevel. For de som går å bærer på noe, vil alltid være usikker på hvordan andre vil ta det..
Si det en gang for mye, enn en gang for lite… For vi vet ikke hvor vi kan være trygge.
