Etter fire dager med frosne rør, så sildrer endelig vannet i heimen igjen. Herlighet så lettvint vi egentlig har det til vanlig.
Vi har fått kjenne på ting vi tar for gitt de dagene her, og det å ikke ha vann over tid er krise. Vi har familie i nærheten, og vi er heller ikke i krig eller har vannmangel ellers så det er jo ikke noe synd på oss. Egentlig ikke krise heller, men det føltes sånn:P For det var noen slitsomme dager. Først røyk varmepumpene, så det var å sitte oppe døgnet rundt for å fyre nok til å prøve å tine opp røra. Vi har prøvd støvsuger, hårføner, ullgensere rundt røra og det vi kan. Fyra 24 timer og hatt døgnvakt i tre netter. Vi var ikke de eneste som hadde ringt rørlegger;) Så lista dems var lang. Men i dag kom dem- og etter en time var en propp på halvannen til to meter igjen sildrende deilig vann. Etter fire dager uten.
Nordlendingene får bare si jeg syter og klager og at dette er de vant med- men det er ikke jeg asså. Så da takker jeg enda en gang for at jeg bor på Østlandet.
Hallelujah!
Tenk de som ikke har tilgang på friskt vann. Til å vaske seg, til å drikke, til matlaging og vasking. Så utrolig heldig vi er. Disse dagene har det bare vært meg og samboer hjemme, med bikkjer og katter. Likevel føles det som om vi bruker enorme mengder vann. Til tross for at vi bare har henta det vi føler vi må ha hos andre. 6-20 liter har gått daglig. Det selv om vi har tina snø til å vaske opp med. Og tenk da hvor mye vi bruker når vi har fri tilgang?
Det var en liten tankevekker dette.
Og jeg setter så enormt pris på å kunne gå på do;)