Fra glede til frustrasjon på et sekund

Fra innlegget tidligere i dag om ” jeg velger meg glede” til frustrasjon på kvelden. Frustrasjon over Korona og innstramminger og at det aldri skal ta slutt. Det er jo ingen ende på det her, og regler og anbefalinger er så hipps om happ at det er vanskelig å skjønne.

Jeg har brukt sunn fornuft og gjort som jeg skal siden Mars. Men det holder jo ikke.Det er lissom aldri nok og det strammes inn mer og mer.

Jada, jeg skjønner at det er for en stund, men det er trist likevel. Det er så irriterende og kjipt og nå skulle jeg se eldstemann som skulle komme hjem fra Oslo. To av mine andre barn har også flyttet ut og er det meninga jeg ikke skal se dem på to uker heller?

Det må være lov å kjenne på det kjipe her og. For alt ved det her kan ikke romantiseres. Og jeg blir så sint over at det ikke hjelper å gjøre som man er bedt om. For det har jeg gjort lenge nå.

Hva skjedde med god gammeldags fornuft? Er det så vanskelig for folk å følge de rådene og anbefalingene som er gitt at det nå ble en fullstendig sosial nedstenging?

Jeg har som regel klart å holdt fokus denne tiden her, men i kveld gikk rullegardina ned. Samtidig så scroller jeg på facebook og ser at mange er livredde for en ny lockdown. Det er mange mennesker som har hatt en tøff tid i julen, det er mange med angst og psykiske problemer som sliter og flere blir det etter det året her. For å bli fratatt den sosiale kontakten med andre mennesker- det gjør noe med folk. Det gjør noe med ungdom og med voksne og med eldre.

Men det gjøres jo ikke nok med psykiatri tilbudet i Norge. Jeg følger helsesista på sosiale medier, som så mange ganger i løpet av det siste året har ropt ut at det er fare på ferde for mange av ungdommene våre. Ungdommer som tar kontakt med ho og forteller at de ikke orker mer, og hva det her gjør med dem.

Ja for mange er det å redusere sosial kontakt,  som et luksusproblem, men det er ikke det for de det gjelder og som har det vondt og vanskelig.

VI HAR INGEN Å MISTE!

Ikke til korona, men heller ikke til selvmord.

Det her har så vanvittig til konsekvenser, og to uker kan nok føles lite for mange. Men for andre kan det føles helt mørkt ut.

Jeg sutrer over å ikke se ungene mine og de nærmeste , men vi er alle friske og klarer det. Men likevel er det lov å kjenne på det savnet og den frustrasjonen. For de følelsene er der de og.

Jeg gikk inn på en side på nett hvor mennesker med ulike psykiske sykdommer deler det de sliter med. Og nedover hele nå så står det – Orker ikke ny lockdown,redd for de neste ukene,- åssen skal jeg komme meg gjennom dette... Ringvirkningene av det her er utrolig skremmende.

Fordi for utrolig mange mennesker så er januar starten på at en tung periode er ferdig. Julen er tung og vond for  mange, og januar er litt starten på nytt igjen. Så kommer det her.

Jeg skjønner det må gjøres, jeg forstår hensikten, men det må også være lov å si at jeg er dritt lei!

Imens så tviholder jeg på at det blir bra igjen..

 

 

Jeg velger å være glad

Å være sammen med mennesker som gir deg energi, og som gjør deg glad- det er det beste med livet.

I dag ble det en fin tur med hunder og fine folk i strålende sol og grader nesten på minussiden.

Jeg vet ikke om det har med å bli voksen å gjøre, eller at man har blitt noen erfaringer rikere. Kanskje litt begge deler, men for meg så har det kommet til et punkt hvor jeg er blitt mye flinkere til å gjøre det som gjør meg glad. Som gjør at jeg er  sammen med dem som gjør meg glad, og som gir meg en ro i livet.

Jeg har brukt mye tid på å vente på ting, på å streve etter å ha det bra, og så er det sånn at noen ganger så ligger lykken rett foran oss- uten at vi ser det.

Det handler om å sette grenser, og det har jeg litt problemer med. Jeg blir bedre på det, men sliter fortsatt veldig med å si nei, får lett dårlig samvittighet og liker å gjøre andre til lags. Men jeg har skjønt at jeg må gjøre meg selv til lags aller først.

Å sette grenser for seg selv, er kjempevanskelig. Å lytte til den indre stemmen sin er vanskelig. Fordi det vil alltid være noen andre som mener annerledes. Sånn er vi mennesker, og det som er bra for noen, kan være langt fra bra for noen andre. Og for å få en trygghet og ro i livet, en glede i seg selv, så tror jeg det er viktig å finne dem grensene og å tørre å stå i dem.

Og det gjør jeg fordi jeg er verdt det. Fordi jeg unner meg selv å være glad og tilfreds med livet. Jeg har mange gode venner, og jeg er min egen bestevenn. Jeg må ville meg selv godt også. Jeg må ta grep om ting som ikke er bra, ta ansvar- sette grenser- og tro på meg selv.

Mye har jeg ikke kontroll over i livet, men mye har jeg kontroll over også. Jeg må bare velge det.

God søndag alle sammen:)

 

Livet blir hva vi gjør det til

Det høres ut som en klisje, og det er det kanskje, men i veldig mange tilfeller så mener jeg at vi har ansvar for oss selv og vår egen lykke.

Og det handler ikke om å ikke bry seg om andre og å være snill, men det handler om å bry seg om seg selv også. At andre ikke alltid er enig, det får så være, men du er viktig du også. Og ingen andre går i dine sko og ingen andre kjenner det du gjør innvendig.

Altfor mange sliter psykisk med tunge tanker og psykiske følelser fra ting som har skjedd. Mange kjenner på en følelse av å ikke strekke til, eller av å være ubetydelig i det store bildet. Mange går gjennom livet med tanker som – Hvis jeg bare, eller – Om bare det kunne skje. Mange henger igjen i ting som har skjedd og er bitre og nedfor. Og har vanskelig for å gå videre.

Mange graver seg ned i sin egen gjørme og syns synd på seg selv. Og før man har det bra med seg selv, så tror jeg ikke vi er bra for noen andre heller. Det handler om å ta litt ansvar for seg selv. (Nå snakker jeg ikke om mennesker som opplever katastrofer og stor sorg, men ting som skjer oss alle i hverdagen).

Jeg tror altfor mange venter på at lykken skal banke på døra, og det skjer vel sjelden.

Jeg får mange meldinger fra mennesker som er redd for å være seg selv, og som sitter alene med bitterhet, frykt og redsel for at livet ikke ble som de hadde sett for seg. Og jeg forstår at det er vanskelig. Jeg forstår det fordi jeg har vært der selv. Jeg har vært der at mine egne problemer har overskygget alt annet, og hvor jeg kun har sett det negative og vært både bitter og lei meg.  Hvor jeg kun hadde fokus på alt det negative og det overskygget alle gledene som var rundt meg.

Men så er det ingen andre enn oss selv som kan ta fullt ansvar for at vi skal ha det bra. Hvordan vi skal leve, og hvordan vi skal ha det, er vårt eget ansvar. Å lesse all den negativiteten over på andre, og å grave seg ned – gjør ingen godt. Ikke deg selv, og ikke de rundt deg.

Ta et ansvar for å ha det bra. Søk hjelp om du trenger det, og våg å vær sårbar. Våg å vise hvem du er, og mest sannsynlig så vil du finne ut at det er mange som har det på samme måte. Og det finnes hjelp å få. Men du må ville ha en forandring.

Livet har så mye bra for oss, om vi bare vil det. Om vi vil se det. Det er så mye å glede seg over, og det er så mange som ønsker at du skal ha det bra.

Det er vanskelig å komme seg opp fra å være langt nede, og det er vanskelig å be om hjelp. Men du er ikke alene, og det finnes hjelp å få. Til syvende og sist så handler det om å være ansvarlig for sin egen lykke og å være sin egen lykkes smed er et godt ordtak. Folk kan prøve å hjelpe deg så mye de kan, men om du selv ikke vil, så kommer de ingen vei.

La 2021 være året hvor du velger deg selv, og hvor du velger å gripe tak i livet ditt. Vi kan ikke rå med alt som skjer rundt oss eller med oss, men vi kan rå litt med hvordan vi takler det, og hva vi velger å holde fast i.

 

Våg å akseptere den du er

Du er ikke sykdommen din.

Jeg heter Hege og jeg har fibromyalgi. Jeg ER ikke fibromyalgi, men det preger livet mitt såpass mye at innimellom så føles det som det er navnet mitt. Den bestemmer litt hvordan dagene mine blir, og mye må avlyses eller gjøres om da jeg ikke har kontroll.

Hvis jeg skal prøve å forklare hvordan dagene mine er, så er det preget av å hele tiden måtte hente meg inn. Vet du den følelsen når du er så utrolig sliten at du bare må legge deg ned å puste? Den følelsen. Og den kommer uten at jeg har gjort så mye. Den kommer uten at jeg forstår hvorfor noen ganger.

Den kan komme av at jeg tenker for mye, eller har gjort for mye fysisk på en dag. Den kan komme hvis jeg bare har hatt det litt for moro. Og det sliter jeg med å forstå og å godta. Jeg smiler stort sett, men de som kjenner meg, de vet når smilet mitt ikke når øynene. Da er jeg sliten. Og ikke sliten- som i sliten. Men som i en enorm utmattelse som bare overmanner meg med full kraft.

Da starter det ofte med hjertebank, samtidig som om hodet snurrer rundt. Jeg får ikke tak i en tanke, og jeg har null sjans til å huske hva noen sier til meg. Jeg får hodepine, og en plagsom verking i kroppen. Det kan sette seg hvor som helst, og mang en gang har jeg vært på legevakt fordi når det blinker foran øyene og ordene stokker seg, så har jeg tenkt slag. Når betennelsen i brystbeinet gjør vondt, og det samtidig gjør vondt å puste, og hjertet hopper i utakt, så har jeg tenkt hjerteinfarkt.

Noen ganger så har jeg lagt meg og bare håpet det ikke er noe alvorlig denne gang. For sliten til å klare å ringe lege eller legevakt. Så går det over. Og det kommer en bedre dag.

Spikermatta er min aller beste venn. Den tvinger pusten til å roe seg helt ned, for stresset mitt styrer jeg ikke alltid. Jeg kan bli stresset av ting jeg ikke skjønner at jeg kan bli stresset av. Kroppen jobber på høyeste gir og ikke en muskel slapper av. Hele kroppen dirrer som om jeg skulle løpt maraton, og kanskje det eneste jeg har gjort er å stå opp. Hodet føles som bomull og jeg klarer knapt å huske om jeg har spist eller ikke. Sånn er mange av mine dager.

Og jeg liker det ikke, men jeg begynner å akseptere det.

Disse juledagene tror jeg det er mange av dere med samme diagnose som kjenner på litt det samme som meg. Og det er frustrerende og jeg blir lei meg. Samtidig så vet jeg at jeg må senke tempo og ikke alltid gjøre det samme som alle andre. Jeg må porsjonere ut, og prioritere. Jeg må velge meg.

I 2021 så håper jeg at jeg skal bli flinkere til å sette meg litt høyere. Til å være glad i den jeg er, uavhengig av sykdom som preger meg. Fordi jeg er så mye annet. Og det skal jeg ta vare på.

Godt nyttår til dere alle:) Må det bli flest gode dager. Og kanskje vi nettopp må akseptere de mindre gode også- for det er også livet.

Er 2021 året ditt?

1 Januar 2021. Er det noe vi vet på årets første dag, så er det at livet sjelden blir som planlegger det. Er det noe vi har lært i 2020 så er det vel nettopp det.

Uforutsigbare ting skjer og livet som vi planlegger det, kan ende opp helt annerledes. Hvor alt vi har tenkt og sett for oss, blir helt noe annet. Her ble det en hyggelig kveld med en liten kohort, med god mat og latter og nye opplevelser på vei inn i et nytt år.

Og jeg håper kvelden i går satte standarden for det nye året. Jeg håper det nye året vil by på lange og gode samtaler og mye latter og moro med folk jeg er så glad i .

For livet er jo litt hva vi gjør det til. Det er mye vi ikke kan velge, det er mye vi ikke kan gjøre noe med, men det er også mye vi kan velge. Vi kan blant annet velge å være snille mot hverandre. Bry oss om hverandre og respektere mennesker uavhengig av nasjonalitet eller legning.

Vi kan velge å ta vare på hverandre, og å være den som gjør dagene litt bedre for noen andre. Vi kan velge å se det bra i de grå dagene også.

Vi kan velge det som gjør oss glad. Glede er noe alle bør ha i livet sitt, men det er ikke alltid så enkelt som det høres ut.

Oppi alt så tenker jeg det er lurt å være seg selv. Gjøre som Per Fugelli sa, og gi litt mer faen. Ikke bry oss så mye om hva alle andre mener og tenker hele tiden. For det aller viktigste for de som er oppriktig glad i deg, er at du har det bra. Sånn ordentlig bra.

Er du en som lever skjult med legningen din, så ønsk deg selv det beste. Våg å ha det bra. Våg å tro på at du er verdt det. For når de rundt deg ser at du har det virkelig bra, så blir dem glad også. Og er det noen som mener annet, så er det kanskje ikke de som skal være dine nærmeste.

Våg å vær sammen med de som gir deg energi og som gir deg gode og glade øyeblikk. Som bryr seg om deg. Våg å være deg <3 Og våg å være med de som lar deg være deg.

Da er startskuddet i gang for 2021, og alle disse dagene som ligger foran oss, de kan vi bruke. Vi kan bruke de til å være oss selv, for det holder det <3 Godt nyttår alle fine flotte mennesker. Aldri glem at du er bra nok .