Er vi tilbake til start ?

Nå er nyhetene på, en av ungene venter på testsvar- og det skjer endringer i tiltak nok en gang. Det er snakk om Covid, Delta og Omikron og jeg kjenner at det her går litt på psyken løs.

Julebord er avlyst, vi holder oss mer hjemme igjen og forkjølelse er overalt- om og om igjen. Virker som alt immunforsvar har forsvunnet det året vi har beskyttet oss godt mot alt.

Er vi tilbake til start, eller bare føles det sånn?

Strømmen er dyr, sykdom er overalt og det føles som en blåmandag på en tirsdag- og jeg er litt lei. Jeg må bare innrømme at jeg er lei! Men så kommer jo fornuften fram, og jeg vet jo at vi har det bra. Jeg vet at vi kommer igjennom og vi nærmeste her har jo hverandre, og det holder det.

Men det er vel lov å være litt lei og eller? 

Jeg lurer på hva den tiden som har vært og fortsatt er, gjør med oss. Sånn egentlig. Hva det gjør med psyken vår på sikt. Hva gjør det med barna som vokser opp nå? Som føler seg begrenset, kjenner på frykt og usikkerhet og som må leve med den covid skyen hengende over hodet- både på skole, fritidsaktiviteter og hjemme. Det er smitte overalt, og vi hører om det overalt. Det er ikke en dag uten å høre om Korona. Og jeg syns det er litt kjipt jeg.. Det må jeg bare innrømme.

Men et lyspunkt på en blåmandag , som egentlig er en tirsdag er dette:

Snø er fint. Det har jeg alltid vært glad i , og nå har jeg heldigvis en firbeint venn som også er like glad i det som meg- så da er det jo ikke noe å lure på. Bare å komme seg ut i frisk luft, og leke litt. Så blir alt så mye lettere med en gang:)

For i frisk luft i skogen min, så er det verken Korona, Omikron eller noe Delta 😉

Ha en fin tirsdag alle og ta vare på hverandre. Kanskje litt mer enn ellers…

Besøk gjerne hjemmesiden min på hegeslillerom.com

 

 

 

Du kan si det til meg

Alle trenger noen. Alle trenger noen som vet hva du har i hjertet ditt, og i tankene dine. Alle trenger noen som sier ; Du kan si det til meg.

Det å dele tanker og følelser, kan ofte lette byrden litt. Jeg har sjelden vært åpen om det meste med mine nærmeste, men jeg kommer mer og mer dit- og jeg har noen som vet alt om meg. Og det er ikke de folka rundt meg sin feil at jeg ikke har fortalt alt om meg, det er min egen skyld. Min frykt for ikke å være bra nok og min redsel for å være sårbar. Det handler om meg, ikke dem.

Nå går det mot jul igjen, og det er en tid med mye følelser for mange. Jeg er litt ambivalent til julen- og det blir jeg litt mer av for hvert år. Jeg setter stor pris på familien min og de nærmeste i jula, og det gleder meg å gjøre hyggelige ting med dem. Samtidig så vet jeg at dette er en tid veldig mange gruer seg til.

Som gruer seg på grunn av dårlig økonomi, som gruer seg for å være alene- og hvor alle vonde følelser og tanker kommer litt mer fram enn ellers. Det er en tid hvor alle skal ha det så bra, og alt skal være så fint. Og livet er jo sjelden sånn. Men det gjelder å lage gode øyeblikk sammen med mennesker man er glad i . Komme seg på tur, gjøre noe sammen- og ta dagene litt.

Jeg merker det på innboksen min også, selv om jeg ikke har vært like aktiv på bloggfronten i det siste. Men det merkes at mange av meldingene er litt sårere, og mange har et behov for å si det til noen. Og det tror jeg er lurt. Skriv det ned, send ordene dine til noen. La noen få dele litt med deg. Som oftest så vil man jo det for hverandre. Man vil lette byrden for noen man er glad i.

Det er vår egen stahet, vilje, frykt og redsel som står i veien for det.

I dag er det første advent, starten på en ventetid hvor alt skal være så himla bra hele tiden. Kanskje det kan være starten på å gjøre noe bra for andre? Det trenger ikke å handle om mer enn ord. Det kan være nok at du sier ; Du kan si det til meg…

Eller si at du er der, om det er noe den andre vil prate om. Vi merker jo ofte at andre rundt oss plages på noe vis, og våg da å spør. Kanskje er det nettopp dine ord som gjør at personen åpner seg ?

Ha en god første søndag i advent, og ta vare på hverandre <3 Husk at det er ikke alltid så mye som skal til for at noen skal få det litt bedre;)

 

www.hegeslillerom

Vil du støtte en liten bedrift? 

I dag bør Norge pyntes i regnbuens farger

I dag bør Norge fylles av farger. Av alle regnbuens farger.

En fryktløs og modig person er død, en stor stemme, og et stort hjerte har stilnet. Et menneske som har kjempet for så mange, og betydd så utrolig mye for så mange mennesker.

Ei dame som har gått i bresjen, kjempet på barrikadene og våget å være seg selv- for alle andre.

Kim Friele er død.

Ei dame hvis motto var ; Alle har rett til å være seg selv- ingen er som alle andre.

Kim Friele har en stor del i at homofili ble fjernet fra straffeloven i 1972. Det er snart 50 år siden, og hun har kjempet hele livet for at alle skal få være seg selv. Hun har ufarliggjort og synliggjort, og jeg tør påstå at Kim Friele er en av de viktigste personene vi har hatt i Norge. Hun har kjempet på stortinget, hun har delt kunnskap til helsesektor og lærere- og våget å si fra. Ei lita dame med den største stemmen.

Vi kan jo bare tenke oss all motstand hun har møtt, all hat og hets og uvitenhet. Likevel har hun stått på.

For deg og for meg. For at vi skal være den vi er, og elske den vi elsker.

I dag bør regnbueflagget henges opp overalt, og vi bør pynte Norge i de fine fargene som viser at vi har kommet et stykke på vei. Vi må henge opp flagget for å vise at kampen fortsatt må kjempes, og for at Frieles kamp- fortsatt lever.

Vi må henge opp flagget for en takk, og for å vise at vi skal kjempe hennes kamp videre.

For det skal vi. Når Kim Friele våget- så må vi våge.

Takk <3

 

 

 

Bare en eldre ..

Å være en eldre person, er ikke bare. Man blir ikke mindre verdt fordi årene tar deg, eller fordi man blir syk og hjelpetrengende. Verdien synker ikke med årene. Men det kan kanskje føles sånn ut for noen?

Å være avhengig av andre mennesker for å klare seg, er et behov som mange sliter med å venne seg til. Privatlivet blir krenket, kanskje man trenger hjelp til å dusje og til helt private ting. Når folk blir hjelpetrengende så er det mange barrierer som brytes, og man blir på en måte litt hjelpeløs og avhengig av et system som skal fungere- for å ha det best mulig.

Hvorfor skriver jeg dette i dag? Det er vel noe som sier seg selv for de fleste- tenker du kanskje. Men gjør det det? Altfor mange ganger så snakkes eldre om som; Bare en eldre… Og med den setningen så synker verdien som menneske- for den det gjelder.

I denne månedens utgave av helsefagarbeideren, er det fokus på skeiv eldreomsorg- og det gleder meg jo stort. Det gleder meg å se at det er et fokus, og at det blir tatt opp på samme måte som mange andre utfordringer eldre og syke har.

Jeg tror at for å få tillit til helsepersonell, og å kunne ha det best mulig i vanskelige og sårbare tider- så er det alfa omega å bli sett. Å bli sett som den man er, og å bli akseptert. Og det er lettere å se andre om man har litt kunnskap om ulikheter i bunnen.

Derfor er det viktig å ha skeiv eldreomsorg som tema også.

For det finnes ikke bare en eldre, og legning kommer ikke med aldersgrense…

Vil du støtte eldre skeive? Trykk her. Her kan du også kjøpe armbånd og kalender:)

 

Prat om det

Jeg kan si endelig mandag til krampa tar meg, og jeg mener det og- men ingenting slår endelig fredag:) Selv om forkjølelse og influensa symptomer nok en gang rir det huset her 😛 Tror den vinteren her vil bli en evig rund dans med forkjølelse.

Planen er da å sove litt lenger enn vanlig, la pc ligge litt mer enn vanlig og spise is litt mer enn vanlig. Det merkes på hodet at en helg er fint innimellom.

Jeg koser meg så mye med alt jeg gjør nå, og enda viktigere tror jeg det er å koble helt ut litt. Koble av, kanskje. Sånn helt av.

Jeg hørte i går at det går en “sport” i å brenne Pride flagg, og å slå til / banke opp/ plage ungdommer med en annen legning, og at det har vært flere tilfeller av det i nærområdet siste tiden. Det skremmer meg.

Dette er alle sammen unge mennesker, som kanskje har med seg sine holdninger hjemmefra. Ikke alle har det hjemmefra selvfølgelig, men jeg tror de aller viktigste holdningene våre og verdiene våre starter i hjemmet.

Mens man er hjemme sammen i helga, så er det kanskje greit å ta en liten prat med ungdommen. Ta en prat om å stå opp for hverandre også. Og å si fra når noen blir behandlet dårlig. Snakke litt om verdier og holdninger, og retten til å være seg selv. Og om hva det kan gjøre med noen som ikke klarer å være seg selv.

Fordi vi har så mye bra å lære bort som foreldre. Vi har så mye å fortelle barna og ungdommen om livet som de ikke har erfart enda. Og om ulikhetene blant oss mennesker.

Det kan jo hende at det er akkurat din sønn eller datter som trenger å høre en ekstra gang at de er bra nok som de er. Uansett- det skader ikke.

God helg alle mine fine lesere, og nok en gang takk for gratulasjoner med Pride, og støtte til bedriften min. Det settes så stor pris på. For uten dere, så hadde jo ikke den ballen begynt å rulle.

Vil du være med å støtte bedriften min, så klikk her; Støtt små bedrifter.

Hegeslillerom.com

 

 

Lille lørdag

Mye pc i dag med forberedelser til to uker hvor det skjer mye spennende. Så en liten pause i dag sånn midt på dagen, var helt innafor.

Hvor fin kan en November dag være lissom? Litt sol forandrer hele skogen om til et eventyr.

Så bikkje fornøyd og ikke minst så er hodet til mamman fornøyd også.

De neste dagene blir preget av mangfold, inkludering, konferanser og seminar og det blir spennende uker nå. Det er stas når kalenderen begynner å fylle seg opp. Ballen ruller, og den ruller i akkurat passe tempo.

God onsdag alle. Lag litt lørdag på lille lørdag;)

 

Hvorfor skal det ha noe å si for deg, hvem jeg er?

Hva menes med toleranse? Hva legger du i det ordet?

I dag så er det FNs toleranse dag, og det er noe som bør markeres. For hvorfor er det så mange av oss så har så lite toleranse for hverandre. Hvorfor skal det ha noe å si hvem vi elsker, hvem vi er, hvordan vi ser ut og hva vi tror på?

Hvorfor trenger vi fortsatt en dag med fokus på toleranse for hverandre?

Jeg spør meg jo om det samme ganske ofte når meldingene strømmer inn fra mennesker som har så utrolig mye å si om min legning, og det at jeg er åpen om det. Jeg undres stadig over all intoleransen og all uvitenheten som fortsatt finnes.

Det undrer meg hvorfor noen gidder å bruke så mye energi på noe de ikke får gjort noe med, og med noe som ikke berører dem. Jeg skjønner ikke det helt. Men jeg skjønner, veldig godt, at en slik dag fortsatt trengs.

Jeg skjønner at den kampen her, for å akseptere hverandre- tolerere hverandre- den må kjempes hver dag, hele tiden. Og vi må stå opp for hverandre. For som Trygve Skaug skriver her;

Det må vi gjøre for hverandre. Vi må si fra! Vi må våge å stå litt opp for hverandre, når urett oppleves. For INGEN skal måtte oppleve hets og hat for å være seg selv. Uansett legning eller hudfarge eller tro.

I dag så virker det som det er greit å si hva som helst til hvem som helst, og hvis noen føler seg tråkket på- så hyler mange om krenkekortet. Men det handler jo ikke om det. Ikke alt dreier seg om å bli krenka, det dreier seg om å bli såra og å ikke bli tolerert for den man er. Det er så mye mer alvorlig enn å bli krenka.

Vi er ulike, og det handler om å omfavne disse ulikhetene og akseptere hverandre likevel. Respektere hverandre. For uansett hvem vi elsker, eller hvordan vi ser ut- så er vi mennesker alle sammen.

Vi er OSS- uansett. Og bør lære oss å stå mer sammen, enn fra hverandre.

 

 

 

 

Hvor gærnt kan det gå lissom ?

I kveld tenkte jeg at jeg skulle se en feel good film og bare kose meg. Filmen var ikke helt feel good, men som med så mye annet så satt den i gang noe. Sånn bortsett fra tårer, og litt mer tårer. Så mye at jeg glemte ostepopen faktisk :P.

Uten at jeg skal bli noen film anmelder så handla den om livet, og at det ikke alltid går som vi forventer og håper på. Ting skjer uforutsett og brutalt noen ganger. Vi vet ikke helt hva som vil komme, men vi vet hva som er her og nå.

Og det er jo noe å ta med seg. Det fikk jeg jo forsåvidt erfare litt de årene jeg jobbet på lindrende avdeling og. Hvor viktig det er å leve nå.

Bare det å tenne lys på kvelden, ha en skål med ostepop på en mandag inni mellom og slenge bena på bordet. Små øyeblikksgleder.

Jeg skrev et innlegg for en lang tid tilbake; Hva skjer om vi bare venter hele tiden?

Og det tenker jeg jo litt nå i kveld og. Så lenge man har det bra, vil ha det bra- vil leve livet- så er jo ikke livet noe å vente med. De øyeblikkene som kommer, hvor vi tenker at tiden burde stoppet litt- de øyeblikkene må nytes. Og kan du få flere av dem- så gjør det.

Jeg har blitt bedre på å gripe muligheter, til å ta sjanser og til å gjøre det jeg har lyst til å gjøre. Det er ikke så farlig om alle er enig med meg lenger, det er ikke så farlig om noen syns jeg gjør feil heller. For det er jo klart jeg gjør feil- sånn er det jo å være menneske.

I går ble jeg valgt til styreleder av Fredrikstad Pride, og det er skummelt og moro-og veldig stas- og jeg skal like det. Jeg skal kose meg, og jeg skal samarbeide med så fine folk for å få en gedigen mangfoldsfest neste år.

Jeg har tatt sjansen med bedriften, og jeg lar det stå sin prøve. For det er jo så utrolig kjipt å sitte etterpå å angre på at jeg ikke gjorde det jeg så gjerne ville gjøre. Siste to tre årene så har jeg til stadighet hoppet ut av komfortsonen og jeg liker det. Mer og mer.

Det er jo litt artig det der, med å plutselig begynne å like ting som jeg før syns var utrolig skummelt. At det kan bli trygt det som før var utrygt. Og hvorfor skal vi ikke ta sjanser? Hvor gærnt kan det gå lissom?

Det er konklusjonen etter en grine film på mandagskvelden;) Jeg sier som en god venninne sier etter noen glass for mye; Kjør på 🙂

 

 

Hvem gjemmer seg bak ?

Jeg syns Mascorama er helt fantastisk og jeg elsker den gjetteleken. Og de fine draktene…

Så her er mine gjettinger 😉 Grisen, altså Christian Ringnes var jeg sikker på var Petter Stordalen:P

Nøkken tror jeg er Melina Johnsen. Føler seg født på ny.. Og hun er vel akkurat ute av hjemmesoning? Tror også det er det henne på grunn av glamour og rød løper. Og et lite stikk med dialekta.

Snømonsteret: Åge Sten Nilsen.Full av glitter og glam, kan synge, Hint fra Trondheim ( der han bor), og Østfold dialekt.

Havfruen Har en feeling på at det er Christine Koht, men uten helt å forstå hvorfor jeg tror det. Birgit Skarstein er jeg også inne på, men Koht først..

Dragen tror jeg er Matoma. Fordi han har sett hvordan andre har gjort det uti verden og lært av det. Og fordi bare magefølelsen sier det 😉

Nissen må jo være Truls Svendsen eller ?

Bamsen er definitivt Sophie Elise. Bare fordi det er det. Eller Linni Meister..

Moro er det. Og så er det så spennende med at det kan være hvem som helst som skjuler seg bak de ultrasøte draktene. Vi kan jo alle gjemme oss bak noen masker innimellom, men til slutt så kommer det jo fram hvem vi er 😉

Ser du på Mascorama, og er du enig i mine gjettinger?

 

 

Her er julegaven du ikke viste du trengte i år ;)

Det er så deilig å stå opp tidlig, når resten av huset sover. Jeg liker godt en sånn stille stund på morgenen helt for meg selv med kaffe og fyr i peisen. Raggsokker og ulltøy;)

Og nå fikk jeg mail om at kalenderne mine er ferdig til å bestilles og det er jo moro:-)

Trenger du kanskje en julegave til noen som trenger en oppmuntring, eller en kalender til deg selv- så send en melding. Jeg bestiller ut i fra hvor mange som vil ha. Ulike bilder og ord i hver måned.

Kalenderne koster 220 kroner, og kan stå på bordet eller skrivepulten på arbeidsplassen.

Jeg syns jo egentlig sånne life quotes er litt så som så, men samtidig så skriver jeg det så ofte i bloggen min fordi jeg vet hvor viktig det er. Det er viktig å finne noen påminnelser om livet, og om hvor bra du er.

For vi er jo det, bra nok altså.

Og noen ganger kan det være nok med en liten påminnelse om akkurat det;)

www.hegeslillerom.com

Instagram.