God helg :)

Fredagsvaska er unnagjort, bikkja er sliten og vi er klare for en deilig kveld.

Utrolig hvor mye det gjør med litt nye blomster på bordet 😉

Jeg har fått noen meldinger etter innlegget i går ; Det sliter på kroppen å skjule noe hele tiden. .

Det er flere som sliter med det. Sliter med å være den de er- for andre de er glad i. Men jeg håper du har noen. Jeg håper du har ett sted å være trygg, ett sted hvor du kan senke skuldrene og bare være deg.

Veien dit er kjempeskummel, det vet jeg- men jeg vet også at det kan gå så mye bedre enn du frykter. Og verden er full av fine folk. Full av fine folk som vil deg vel, og som vil heie på deg. Som ønsker at du skal ha det bra.

Men det er ikke bare å komme forbi den største fienden, som ofte er oss selv.

Jeg håper du sitter et sted i kveld med ro i kroppen, og vurderer å fortelle det til noen. Å si det høyt er så vanskelig, men jeg håper du klarer det. Og jeg håper du har folk som løfter deg. Om ikke, så må du starte å utvide kretsen din litt. For bra folk finnes. I massevis .

God helg til dere alle fra meg og Charlie ( som lurer veldig på å få opp noen adventslys i helga ) Bent Høie har sagt mye bra, Og det er en setning jeg festa meg til . Han sa; Gjør det som gjør deg glad.

Og lys gjør meg glad 😉 Hva andre mener- det er ikke så veldig nøye. Det er jo snart jul 😉

God fredag 🙂

 

 

Det sliter på kroppen å skjule noe hele tiden

Jeg får så mye meldinger om dagen og når jeg ser litt bakover i bloggen, så kommer det aller flest meldinger sånn i November / Desember.

Konklusjonen er vel at den tiden her på året er litt ekstra tøff for mange. Det er mørkere, og kveldene er lengre. Man har mer tid til å tenke, og det er generelt en mørk tid for mange- på flere måter.

Alt blir så mye verre om man i tillegg skjuler en stor hemmelighet. Alle trenger noen. Alle trenger noen som vet akkurat hvem du er, uten at du må skjule noe. Det trenger ikke være mange, men å ha en å være helt åpen for- det tror jeg er lurt.

Det sliter på kroppen og gå å skjule noe hele tiden. Og det er tøft å gå å være redd for å ikke bli akseptert, og å være redd for hvordan andre vil reagere om du forteller dem hvem du er. Hvem hele du er.

Vi bruker så mye tid på å være så bra for alle andre, men kanskje litt for lite tid på å være bra for oss selv? Men hvordan kan egentlig andre trives godt med deg, om du ikke trives med deg aller først?

Jeg håper dere har bra folk rundt dere. Jeg håper dere har noen som står der når dere velger å være dere selv. Jeg håper samfunnet snart har lært at homofili, lesbisk, trans, bi, pan… Ikke er et valg. Jeg håper folk forstår snart at det er sånn man er. Og det er helt greit det.

Og jeg håper dere en dag våger å fortelle noen det. Det dere nå forteller meg <3

Å være seg selv er ingen spøk, og det er ingen spøk å ikke være seg selv. Men det kan gjøre livet litt bedre. Det kan føre til at du ler litt høyere, smiler litt bredere, gråter litt sårere og det kan føre til at du føler mer. Føler mer av livet.

Og ikke minst, så fortjener du å være deg- og å ha det bra 🙂

 

www.hegeslillerom

Vil du støtte min bedrift? Klikk her.

Jeg kan ikke være mer enn meg selv

Jeg syns jo egentlig at November kan være en litt kjip måned. Mye fordi det er så mørkt, og alt blir litt tyngre. Men her skjer det ting. Bedriften kommer seg sakte men sikkert, møter og avtaler og foredrag blir booket- og i går var jeg altså på intervju på en 40 prosent jeg virkelig kunne tenkt meg.

Ikke hørt noe enda, men krysser fortsatt fingre. Jeg har gjort mitt beste, jeg har vært meg selv- også får vi se om det holder for denne jobben. Mer enn å være meg selv, kan jeg egentlig ikke gjøre. Men det fryder meg å se at avtaleboka blir fullere og fullere. Det er utrolig moro å se at det jeg har jobbet for, begynner å gi litt frukter. Og jeg har faktisk klart det med en minstesats økonomisk i måneden. 

Det er tungt å ha lite å rutte med over tidog det går på 3 året hvor hver krone snues på for å komme gjennom måneden. Men så er vi heldigvis ikke så kravstore, og det å gjøre ting man brenner for og engasjerer seg i – er i allefall utrolig godt for hodet. Og for mestringsfølelsen ikke minst. 

Det er jo opp til meg selv. Jeg kan velge så mye, og jeg valgte å gå for drømmen min. Da har jeg vært veldig klar over hele veien at dette ville ta tid. Det er ikke gjort på en uke å bygge opp en bedrift, og å knytte kontakter og nettverk. Det tar tid, men nå ser jeg jo at den tiden jeg har brukt å dette- den betaler seg nå. Ikke med lønn enda, men med flust av gode følelser og det kan jeg klappe meg på skuldra for 🙂 

Jeg tror vi har lett for å tro vi klarer så mye mindre enn det vi faktisk gjør. At vi selv kanskje er vår verste fiende da. Så et lite klapp på skuldra til seg selv innimellom, er ikke så dumt. Et lite smil i speilet hvor du sier til deg selv; Nå klarer du deg bra. Det har jeg blitt flink til. 

For jeg må heie på meg selv. Jeg må gi meg selv den anerkjennelsen jeg fortjener. For om ikke jeg tror på meg selv, så er det ikke så lett å tro på andre som tror på meg heller. 

Å være litt venn med seg selv, det tror jeg kanskje ikke er så dumt 😉 Takk for alle lykke ønsker og meldinger med jobb, og takk for at dere er med å bidrar til at dette skal lykkes. Det setter jeg utrolig stor pris på <3

Flere som har spurt om startskuddet jeg hadde ute, så jeg legger med linken under her. Kjenner du en bedrift eller fler som støtter små bedrifter- så send de gjerne linken.<3

Støtt en liten bedrift med oppstart.

 

 

 

Surrete, påståelig og morgengretten

I dag skal jeg på intervju, på en liten 40 prosent stilling som jeg gjerne kunne tenkt meg. Det hadde vært godt å hatt en liten fast stilling ved siden av bedriften min som ennå er i startfasen.

Nå har jeg akkurat skrevet  opp alle de dårlige egenskapene mine, og det må være det vanskeligste spørsmålet på et intervju. Vi har jo alle både bra og dårlig, sjarmerende og ikke sjarmerende egenskaper- men så er det lissom ikke alle som er egna til å nevne på et intervju:P

Når jeg spurte kjæresten så var svaret; surrete- litt påståelig, og morragretten … Når jeg spurte ungene, så var jeg ikke så morsom som jeg alltid tror, sur og streng innimellom og jeg lager ikke så mye hjemmelaga mat som jeg later som ;)Så kan jeg jo selv legge på distre, overivrig og tenker for mye..  Bare å velge å vrake tenker jeg .. Om de egenskapene egner seg til en jobb, er jo et annet spørsmål .

Men- thats me- uansett.

De dårlige egenskapene våre er jo en del av oss det også, og dårlig er jo ett ikke så bra ord tenker jeg. Meningen er vel å finne ut om man er litt bevisst på egne “feil” og “mangler” vil jeg tro

Uansett- jeg drar på intervju, og håper på å sjarmere mer enn å være påståelig og gretten;)

Med alle egenskaper, som er meg. For det holder det 😉

 

Endelig mandag

Det var favoritt strofa til minsten når han var yngre. Han gledet seg hver helg til å begynne på skolen igjen og når jeg kom hjem fra nattevakt, så satt han i sofaen og sa; Nå er det endelig mandag. Med et stort smil.

For han så var “endelig mandag” å treffe venner igjen, spille fotball- det betydde hverdag.

 

Vi er veldig opptatt av å ønske hverandre god helg, så kanskje vi også skal ønske hverandre en god uke. Det er hverdager vi har flest av, og jeg tror livet dreier seg mest om hverdager. De dagene du utretter noe, de dagene du jobber, og har faste  rutiner. For selv om dagene er hektiske, så går det jo ann å få litt magi inn i hverdagen også.

Det har vært en fin helg, og nå går jeg for en fin uke. Det skjer mye om dagen, og November er en måned hvor jeg har mange avtaler- og det er spennende.

Så her er pcen på, det er fyr i peisen og snart er en god kopp ingefær te klar.

Det er endelig mandag;) Og hvis ingen har fortalt deg det i dag-

Du er bra nok 

 

 

 

Dagen etter

Eller dagen derpå. Det betyr det samme. At det meste går litt saktere enn ellers og at sofaen er litt bedre enn ellers.

Og det betyr at det var moro i går 🙂

For det var det virkelig. I går hadde vi en skeiv kveld for voksne, og det ble bra. Folk kosa seg, folk smilte og folk dansa. Det er jo så godt å kunne komme ut litt etter den tiden vi har hatt. Og det er godt å samle folk i et typ fellesskap som man finner med likesinnede.

Det er godt å bare være seg selv, og å kose seg.

Så får Charlie vente litt til på tur;) Godt vi har en fin flat til nabo og bestevenn som han kan herje med i hagen. For i dag, blir vi her.

Søndag og sofa – jeg har sagt det før. Det er den aller beste sofadagen 😀

Hva gjør du på en litt grå søndag?

 

Det finnes ikke mye som er bedre enn det her

Høsten og November kan være tung og mørk. Det blir mørkt nesten før folk kommer seg hjem etter jobb, og det er korte dager. Det merkes på både kropp og sinn. Jeg tror ikke den tiden her er så gunstig for revmatiske lidelser, men så er det nå sånn at vi har alle disse årstidene. Og det elsker jeg jo egentlig.

Jeg er jo utrolig glad i den tiden her på året, selv om kroppen min ikke er helt enig. Å være revmatisk og måtte forholde seg til lav og høytrykk som nå- er en prøvelse. Så er jeg vel heller ikke så godt til å alltid høre på hva kroppen min prøver å fortelle meg.

Men så kommer dagen da- som i dag- hvor bare sola visker bort det meste og det kjennes nesten ut som om det er vår. Da er ikke November så ille likevel. Og disse timene her med sol, dem kan ikke brukes inne.

Og for ikke å glemme; Se så utrolig fint det er. Det er et fargespekter uten like, og om kroppen sliter så gjør det veldig godt for hodet om ikke annet.

Dørstokk mila er lang innimellom, men når jeg først kommer meg ut- så gjør det meg jo ingenting annet enn godt. Og det er fordelen med en hund når formen ellers er litt laber. For uten Charlie på den tiden her, så hadde det nok ikke blitt like mye turer på meg.

Charlie er blitt en medisin for ganske så mye <3 Og jeg tror han er like glad i sånne fine dager som meg. Og de dagene med bare tåke og regn, blir så mye bedre med tente lys og fyr i peisen når vi har sånne soldager som det her innimellom.

God lørdag fra Charlie og meg. Nyt sola .

 

 

 

Fordommer viser det så klart

Det jobbes og det jobbes. Jeg leter gjennom alt av stipender, legater og støtteordninger og ser at det er ingen som har noe som dreier seg om skeive mennesker. Ikke noen sosiale stipend, eller for kunnskap og kompetanse.

Grunnen er nok at mange av legatene og stipendene som er oppe nå, er fra ganske mange år tilbake og fra en generasjon som så absolutt ikke snakket om homofili. Og der bør det vel skje en endring kanskje?

For vi er tross alt i 2021. Fordommer viser fortsatt at det trengs kunnskap og kompetanse. Fordommer viser fortsatt at vi trenger et fokus på ulike mennesker. Det er ennå ikke greit for mange å være den de er, og å elske den de elsker. Fordommer som det her eksisterer i hopetall, og noen av disse som sender meg melding- er helsepersonell. Og det skremmer meg.

Det her er bare tre av hundrevis. Og det viser mer enn nok .

Det viser at vi har holdninger i samfunnet vårt fortsatt, som gjør det vanskelig for mange å kunne være seg selv.

Skeive har dårligere psykisk helse enn mange andre, skeive kommer dårligere ut på levekårsundersøkelser og skeive sliter mer med å akseptere seg selv. Og hva om du er skeiv OG gammel og syk? Skal det at du er skeiv stå i veien for at du får lik behandling som alle andre?

Nei selvfølgelig skal det ikke det.

Som syk og i kontakt med helsevesenet, så skal du få være den du er. Du skal fortsatt få elske den du elsker, og du skal få lik behandling som andre. Din kjæreste eller partner er ingen venn eller kamerat, det er din kjære- og det skal du få være stolt av.

Du skal få være stolt av deg.

Det er lettere å opprette tillit og trygghet med pasientene om man har noe kunnskap i bunnen. Det er lettere å få en pasient til å prate om det som er viktig, om du stiller de rette spørsmålene- og innbyr til en trygg prat. Hvor holdningen din sier; Du er trygg her.

Det vil jeg bidra til. For skal man klare å hanskes med den fysiske helsen vår, så må vi ikke glemme den psykiske helsen heller.

Og jeg tror vi alle kan gjøre en liten jobb for at mennesker skal være akseptert og føle seg hjemme i samfunnet, selv om man er utenfor a4 boksen .

hegeslillerom.com

Ingen kan være homofil her jeg bor

“Ingen kan være homofil her jeg bor”.

Slik starter en mail jeg fikk for en liten tid tilbake. En så enkel setning, så klar – og så sår på samme tid. Han, som skrev denne, har helt akseptert at han må flytte hvis han skal klare å leve som den han er. Hvis han skal få elske den han elsker, uten å måtte skjule det for alle.

Der han bor, er det gjort helt klart for de unge at homofili er en synd og en styggedom fra Satan. Miljøet rundt han bærer preg av å være et strengt religiøst samfunn, og selv om han selv ikke er en del av dette- så er det litt reglene som gjelder i bygda hans.

Og det gjør meg trist. Det gjør meg trist, og det gjør meg sint.

For hvem er disse som opphøyer seg selv til å tro de vet alt om alle? Som tror de kan bestemme hva som er best for andre mennesker? Hva er det de sier til seg selv, når de selv er så overbevist at de har rett.. Og at de har en råderett og bestemmelsesrett over andre?

“Men du kan bare velge å ikke følge det vi sier, men da kommer du til helvete”. Eller , “det er greit at du er homofil, men du må ikke praktisere det”.

Blir man oppvokst med dette, og hører dette opp igjennom oppveksten- så er så klart ikke det noe valg. Det valget man eventuelt må ta da, betyr at man samtidig må godta å komme til helvete, samt mest sannsynlig å godta at man mister mange av de rundt.

For å være homofil, og bli bedt om å ikke praktisere det- det er det samme som å si; Det du føler er synd, det er feil og det ønsker vi ikke her. Vi ønsker ikke deg her. Den du er- den du er født som- er ikke bra nok for oss.

Det under her er en av tusen meldinger jeg har fått fra mennesker som kaller seg kristne…..

Sånn vi blir oppdratt, det sitter godt forankra i sjelen vår. Uansett hva man hører som barn, om det er om legning eller seg selv som person, så sitter det. Det vil sitte et eller annet sted i tankene hele livet. Og da er det ikke bare å ta et valg for den det gjelder.

Fordi dette er måten man er oppdratt på. Det er ordene som har formet oss mens vi skulle lære oss hva livet er og hvem vi er.

Det tar vi med oss hele livet, og prøver å gjøre så godt med det man har lært eller det man ikke har lært.

Og hvis andre ikke aksepterer oss som vi er- hvordan i all verden skal vi da klare å akseptere oss selv ?