Du ser jo ikke skeiv ut

Etter den siste uka så sitter jeg igjen med litt rare følelser. Etter priden så har det vært en del spørsmål, og ofte når folk har litt alkohol innabords. Jeg har mange ganger følelsen av at det ikke er så mye filter, og at det er litt lov å spørre oss om hva som helst, og noen ganger så blir det litt ubehagelig.

Som jeg har blitt spurt om nå.

  • Hvordan har du klart å få barn?
  • Jeg kan vel ikke danse med deg når du er lesbisk?
  • Du ser ikke skeiv ut..
  • Hvordan har du sex?

Det er jo ikke sånn at jeg går rundt å spør heterofile om de har fått barn ved sex, prøverør eller adopsjon. Jeg sitter ofte igjen med en følelse av at det er så lite kunnskap.

Jeg er ikke noe annerledes selv om jeg er skeiv. Jeg har samme følelser, tanker og liv. Gode dager og dårlige dager. Jeg har en jobb som alle andre, og jeg blir glad og lei meg som alle andre. Det er ikke noe stort hokus pokus. Det er ikke skummelt, og det bør virkelig ikke være så store greier.

Derfor er kunnskap så utrolig viktig. Derfor er synlighet viktig.

Spør meg gjerne med undring og nysgjerrighet, men enkelte ting er private- også for skeive lissom;) Og som deg, så er det ikke alt jeg vil dele heller.

Fordi… å være skeiv handler ikke om bare sex. Det handler ikke om at jeg blir forelska i alle jeg danser med. Det handler ikke om å være så veldig spesiell. Det handler om at jeg er meg sjøl, og det her er naturlig for meg.

Det er virkelig ikke noe stort hokus pokus..

Vi er som alle andre. Jeg har ikke horn i panne eller enhjørninger i hagen. Jeg er bare meg selv!

Og det burde holde .

 

God helg

Det er fredag, og en uke hvor hverdagen så vidt er i gang igjen. Hverdag er også fint.

Deilig med litt mørkere og roligere kvelder også. Spesielt når det er såpass fint at jeg kan sitte ute lenge. Hver årstid har sin sjarm. Selv om jeg er spesielt glad i vår og høst.

Det har vært fine uker, og det blir en bra uke til med gode venner, før sommeren nesten er litt offisielt over.

Rar sommer asså.. Mye følelser, både med mammas kreftsykdom- og skytingen i Oslo. Det er begge ting som preger hverdagen, men som vi lever med. Å gjennomføre pride i Fredrikstad tror jeg var det lureste jeg kunne gjøre. Det hentet opp igjen en trygghet som jeg mistet litt. Og jeg kjenner at jeg er på vei tilbake etter det.

Det er mange av dere som har spurt meg om mamma og hennes sykdom. Mange av dere som spør lever også med kreft selv eller i nærmeste familie. Her kunne de ikke operere på grunn av spredning, men ho responderer kjempebra på cellegift, og har en tøff kur igjen nå før det blir vedlikeholdsdose.

Så det lever vi med, og sånn blir det framover. Medisinen sin jobb blir å holde det i sjakk:)Og mamma er den tøffeste, sterkeste og mest positive jeg kjenner.

Men er det noe vi vet helt sikkert- så er det at vi lever nå. No mer enn det vet ingen av oss. Så jeg tror det er viktig å lage bra dager, og ikke bare vente med ting hele tiden. Leve, leke, være glad, følg ditt hjerte og magefølelse. Finn noe bra i hver dag. Vær litt barnslig, og ikke bry deg så mye om hva alle andre mener om deg. Du er bra nok.

I dag er det fredag, det er sol her- jeg har gode, fine folk å være med. Fin familie, og livet er virkelig ikke så aller verst.

Så god helg alle:D Må den bli strålende for dere alle <3

 

Ah for en uke

Når du bærer på den største hemmeligheten du kan tenke deg, så skal det mye til å vise seg offentlig og risikere å bli avslørt. Det er mange som er skeive- som ikke våger å være seg selv, og som heller ikke våger å gå på Pride arrangement. Og det å leve skjult med noe som er en så stor del av hvem vi er, er utrolig vanskelig.

Det er noe av grunnen til at det er så viktig å markere pride. Det er viktig å være synlig, mennesker i alle former og fasonger. Det er viktig å vise trygghet og samhold, og vise at det kan gå helt fint. Det kan gå helt fint å være den du er.

Forrige uke markerte vi Fredrikstad Pride. Det har kostet å gjennomføre i år- fordi vi er redde. Mange av oss er redde. Jeg var redd- og er redd, men for en utrolig varme og glede det var å gjennomføre. For en trygghet alle de som møtte ga meg. Torvet var fullt av mennesker i regnbuens farger- og det ble en så fin og rørende dag.

(Dagsavisen)

Jeg har ennå ikke landa helt. Gode venner og familie som møtte opp, fordi de ville være med å skape trygghet. Ukjente som klemte meg og takket, og en helt utrolig god stemning. En trygg stemning.

Bilde fra Fredrikstad blad

Politi sørget for sikkerhet, sammen med vektere- og vi sto så utrolig mange sammen. Kirken var med, politiske partier, lag og foreninger.. Jeg har ikke ord for å beskrive hvor fint det var. Og hvor mye det satt seg i hjertet mitt.

Det her kommer jeg til å ha med meg lenge <3

Og nå er det hverdag igjen, med jobb og skole, og det er også godt. Ungene har startet på skole, og jeg igjen. Og livet er absolutt ikke så aller verst;)

Lag deg bra dager:)

 

 

 

Hvorfor skal du gå i paraden, spør du..

Hvorfor skal du gå i paraden, spør du? Du aksepterer jo alle- og trenger vel ikke gå i noe parade for å vise det?

  • Kan man ikke ha en parade for oss normale og da? Så kan vi ha begge deler lissom?
  • Kan dere ikke bare være den dere er, uten å vise det for alle hele tia? Støtter jeg asså. Hva dere gjør bak fire vegger, har jo ingen noe med lissom.
  • Jeg kan jo forstå at noen syns dere blir litt mye.

Dette er “velmente” kommentarer sett og fått den siste uken. Alle med en tro på at de selv aksepterer alle. Mange av disse velmente rådene handler om sex. Og mange tror pride og den “skeive bevegelsen” kun handler om sex.

Pride handler ikke om sex.

Jeg vil først si en ting; Foreningen Fri eier ikke pride. Pride er noe alle kan starte, og alle kan markere i sin egen by. Pride handler om mangfold- og hvem er mangfoldet?

Jo, det er nettopp det- mangfoldet er alle. Vi har pride parade, og vi ønsker deg hjertelig velkommen. Uansett hvem du elsker eller hvem du er. Når du snakker om parade for heterofile, så skjønner jeg jo at det ikke er en parade for alle, men for de du karakteriserer som er innenfor den boksen du kaller ” normal”. Og hvem bestemmer normal? Er man unormal med samme følelser, bare for feil kjønn?

Selvfølgelig er man ikke det.

Så, den uka som kommer nå- så fyrer vi løs med Fredrikstad Pride. Det handler ikke om å være spesiell, det handler ikke om sex, det handler ikke om å støtte en forening eller ikke. Det handler om mangfoldet vårt- oss alle, og retten til å elske. Retten til å være seg selv.

Det bør ikke være så vanskelig. Det å være seg selv, det å elske en annen er fint. Det skal være fint, trygt og akseptert. Det skal ikke være noe du bare kan være bak fire vegger. Det bør ikke kobles til ideologier, og politikk. For det handler bare om å være menneske.

Aldri la noen få deg til å føle at du er for mye, bare ved å være deg. Vær sammen med og rundt folk som aksepterer deg, og som er glad i deg for den du er. For det er bra nok. Det er så bra nok.

 

 

Jeg liker dem jeg, bare jeg slipper å se dem

  • Jeg liker dem jeg, bare jeg slipper å se dem.
  • Har ikke noe imot homser, bare dem ikke praktiserer legningen sin.
  • Folk kan gjøre hva dem vil bak lukkede dører, men ikke lær barna våres om det.
  • Folk får være som dem er, bare ikke vær det offentlig.
  • Du er ganske grei du, selv om jeg vanligvis ikke liker skeive.
  • Det er greit at du velger å være homofil.

DETTE er skumle holdninger. Det er holdninger som nører opp under fordommer. Dette er holdninger som veldig lett kan gå videre til ;

  • Gjerningsmannen burde skutt fler
  • Dem kan takke seg selv. De ber om det.

Den siste måneden, etter angrepet i Oslo- så har det vært ekstremt mange holdninger som har blitt vist tydelig på facebook. Av “venner”, i kommentarfelt og på innboks. Holdninger hvor noen tenker at de er greie, og til og med ei jeg kjenner som skrev; Har ikke så mye til overs for skeive, men jeg liker deg da.

Og det skulle være? Trøst?

Mange har en tro på at vi som er skeive er så spesielle. At vi vil skille oss ut, at vi feirer Pride bare for å vise oss frem.

Å være ung og usikker er tøft nok i seg selv, og det å føle seg annerledes på toppen av alt annet- er ikke noe man velger. Hvis alle kunne velge, så tror jeg de aller fleste hadde valgt å være som de andre. Jeg tror de fleste ville valgt å ikke være en utsatt gruppe.

Å slippe å måtte fortelle andre hvem man er forelska i, og etterpå forklare hvorfor de føler som de gjør- fordi andre ikke forstår.

Det er ikke noe hokus pokus å være skeiv. Det handler om å være seg selv. Og å elske den man elsker. Det handler om å elske seg selv nok til å ville seg selv det beste. For å leve som en annen enn den man er, er tungt. Det er en grunn til at forskning viser at skeive har større andel av psykisk syke. Forskning viser at skeive er mer ensomme, og sliter mer.

DERFOR markerer vi Pride. Vi markerer friheten til å være seg selv, og til å elske den man elsker. Vi lærer bort at følelsene våre er som dine. Vi vil vise at vi er mennesker- akkurat som dere. Jeg er ikke noe skummel selv om jeg er lesbisk.

Men holdningene hjemme er så utrolig viktig. Hva dere sier hjemme om andre, hva dere snakker om rundt middagsbordet. Det har en enorm betydning for hvor åpne ungene deres vil være med dere senere. Ikke snakk om ; “ho lesbiske” eller “han som liker menn”.. Vær litt bevisst ordbruken deres, og snakk om alle som mennesker.  For det å ha evnen til å føle seg kjærlighet, og å være lykkelig- det er det som teller. Og det er vel det vi ønsker for ungene våre? At de skal ha det bra? Og få være den de er? At de er bra nok !!

Det burde ikke være dere og vi- det burde være oss.

Og det vil vi vise i Pride paraden, med et fantastisk mangfold av mennesker. Folk som deg, og folk som meg. Folk som OSS.

 

 

 

 

Gi litt faen – det kan være godt for deg

Å skape minner , er noe vi tenker litt lett og enkelt på. Lett å si og snakke om at vi skaper gode minner. Men de minnene, de er ekstremt viktig.

Barndomsminnene til ungene, minnene vi har fra familie og venner, alle øyeblikkene vi skaper som vi kan se tilbake å smile på. Når livet butter litt, så er det så godt å tenke på gode minner og gode øyeblikk.

Når 13 åringen og jeg var på tur for noen uker siden, og hoppa i alle vanndammer vi fant- og kom hjem søkk våte. DET er øyeblikk som huskes og som man kan smile av i lange tider etterpå. Jeg elsker å være barnslig, elsker å leke, og å ha det moro.  Noen år på lindrende og med mye sykdom hjemme har påpeka det for meg. Gi litt faen innimellom, er ganske deilig.

Når alvorlig sykdom skjer, eller andre uforutsette hendelser- så gir det en vekker. Det gir en vekker om å leve livet mens vi har det. Være litt gærn, hopp i ting, angre heller på noe du har gjort enn ikke å gjøre det. Bruk tia på folk som gjør deg glad og bra. Bruk i allefall IKKE tiden på noe som du ikke har det bra med. Være seg jobb, eller andre relasjoner. Ikke nøy deg, ønsk det beste.

Her skal vi kose oss med noen dager hos mamma, og det gleder jeg meg til 😀

Ikke lev livet med dårlig samvittighet for andre, lev det med god samvittighet for deg selv. La deg blomstre, la deg være glad og lykkelig. Og la ikke noe annet dempe livsgleden din. Og skap flust av gode minner. Det er ikke noe å vente med.

Det å leve utifra hva alle andre tenker og mener og sier og føler hele tiden, det gjør at du selv ikke lever ditt eget liv. Da lever du livet ditt ut i fra andres forventninger.

Kjør på, ha det litt moro- skap gode øyeblikk, og finn på noe annet om det du gjør ikke gjør deg bra.  Til syvende og sist så er det ditt ansvar å sørge for din egen glede.

#behappy og #hadetgøynårdukan

 

Det er mye alvor i dagene

Jeg er jo veldig glad i hverdager, men en pause fra hverdager er også fint. Og det har jeg hatt nå. Med fine folk, mye latter og sommer og sol.

Det er så mye alvor i dagene, og det har vært ekstra mye av det denne sommeren her. Med alvorlig sykdom, og med skytingen i Oslo- som satte meg helt ut litt. Uansett så er det godt med sånne skikkelig gode pauser, hvor jeg bare kjenner på at livet er bra. Her og nå. Med fine fine folk.

Det setter jeg stor pris på.

Husker å puste, husker å le, og husker å ta vare på alt det som er bra. For det er det innmari mye av i livet mitt.

Pust- og gjør mer av det som gjør deg glad 🙂

 

 

 

Er vi blitt levende målskiver for all dritt?

I dag er det en måned siden angrepet i Oslo, som satte en stor støkk i oss. En måned med enda verre kommentarer, mer spy på innboks og en enda større følelse av at vi skeive kjemper denne kampen alene. Jeg har hatt “venner” på facebook som har skrevet at heldigvis ble ingen heterofile drept, og “de kan takke seg selv”. Jeg har folk rundt meg som har sagt at vi kanskje bør dempe oss litt og ikke være så framme i lyset. men leve som vi ønsker bak fire lukkede vegger.

Jeg har snakket med flere som mer eller mindre har sagt at de ikke er bekymra, siden de ikke er skeive- og det bekrefter følelsen om at vi stort sett kjemper kampen alene. Og det undrer meg.

For den kampen her er for alle. For mangfold. For dine barn og barnebarn, dine venner, din familie.

Ikke la oss kjempe alene. Vær med oss, vær med å si fra når hat kommentarer spys ut. Vær med oss på Pride og skeive arrangement. Fordi det er for alle. Vi må stå sammen. Og jeg ber dere om å stå sammen med oss. Fordi vi er så utrolig mange som trenger den støtta nå. Mange voksne, mange ungdom og mange barn.

Vær med å lage en safe zone for de rundt deg. Det kan fort berøre en av dine nærme. En av dine kan trenge at du sier fra om fordommer og hat og hets. En av dine kan være skeiv.

Jeg har kjent på en frykt som jeg ikke har følt før, og jeg vet det er mange med meg som gjør det. Det er mange med meg som ser seg en gang ekstra over skuldra nå. Noen ganger så føles det som gjerningsmannen har vunnet. Han klarte å spre enda mer frykt.

Og det som skremmer meg enda mer etter angrepet, er hvor legitimt det er blitt å kaste dritt mot skeive i kommentarfelt. Enda mer hat, enda mer kommentarer. Flagg blir brent, skeive jeg har snakket med i det siste har blitt slått, spyttet på og bitt. Fordi de har hatt noe med regnbuefarger på seg. Og det etter et angrep som burde berøre oss alle, fordi det angår oss alle. Det var ikke bare et angrep på skeive, det var et angrep på oss alle! På dine og mine folk. På deg og meg.

Burde vi ikke nå stått opp for hverandre? Det har skuffa meg skikkelig den måneden her. Det er så tydelig at dette ikke berører de fleste heterofile, og jeg trodde faktisk vi var lenger enn det her. Jeg trodde aksepten for hverandre var større. Jeg trodde medmenneskeligheten og nestekjærlighet var større enn det er.

Ved å ikke stå sammen om det her, så blir skillet mellom heterofile og skeive enda større. Og det er å sette kampen 50 år tilbake i tid.

I dag har jeg hengt ut flagget. For hver eneste som føler seg utrygg og redd, og for alle som trenger å se at vi er så mange som heier på hverandre, og som støtter hverandre.

For vi kan ikke la hat og hets overdøve kjærligheten, og det å være seg selv.

 

Hver dag teller

Det er en annerledes sommer, hvor det starta med skyting i Oslo og tilfeldighetene gjorde det til at vi kom fysisk uskadd fra det. Men preget psykisk har vi vært og er – både de av oss som var der, og de av oss som var i Oslo, samt skeive over hele landet har kjent på en frykt nå.

Disse glade og lyse sommernettene ble brått litt annerledes, hvor vi har med oss en uro og en utrygghet i hverdagen.

Ved siden av det så er mamma kreftsyk, og operasjonen ble ikke helt som vi håpet. Samtidig så er prøvene bra, og vi tar med oss alt det positive vi kan. Og kjenner på det skumle og utrygge. Det verste er vel opplevelsen vi hadde på Radiumen tror jeg.. Ekstremt dårlig informasjon, og litt overlatt til oss selv. Det skuffa meg, for der trodde jeg virkelig de hadde tingene på stell når pasienter får kreft beskjeder.

Uansett var det fint å være samme mamma der 🙂

 

Men livet er nå- det er vel det eneste vi alle vet. Leser vi avisene så er det livsfarlige virus, krig og elendighet. Ulykker i bøttevis, og noe å være redd for hele tiden. Så det eneste vi faktisk kan være hundre prosent sikre på, er livet akkurat her og nå. Og da gjelder det å bruke det og. Så godt vi kan i allefall. Og bare puste litt underveis .

Så etter å ha kommet hjem fra noen dager i Oslo nå med mamma, så var det veldig koselig å bli bedt med ut samme noen gode venner i går kveld. Og jeg sang så mye at jeg er skikkelig hes i dag. Tegn på en bra kveld 😉

 

For det er noe bra å finne i hver dag, noen ganger må vi bare lete litt ekstra nøye.

Nå skal neglelakken av for jeg skal på jobb,  det er også en av hverdagslivets gleder. Som det står på armbåndet jeg fikk av mamma- Hver dag teller.

 

Ha en god helg alle fine:D

Litt turist er jeg også

Jeg sitter på hotell rommet nå mens det tordner og lyner, og regner utenfor.

Jeg har vært litt turist i dag, mens mamma slappa av- og fikk nyte sola før uværet kom.

Så i dag har jeg rusla i Vigelandsparken og kosa meg. Det var godt å kjenne på en liten feriefølelse oppi alt, og kunne tusle rundt å kose meg.

Jeg har jo vært en del redd siden det som skjedde på London i Oslo, men jeg kjenner at nå er det godt og greit å være her.

Så koselig her og mye fint å se på.

Jeg har til og med vært på oslo bymuseum inne i parken, og fått med meg skeiv utstilling. Virkelig verdt å ta et besøk her.

Så nå skal jeg bare vente til uværet går videre, så tar jeg turen opp til Radiumshospitalet.

Og da er det helt greit å slappe av på hotellet imens.

Lag deg en bra dag. Livet er nemlig akkurat nå.