Trøtt som en dupp og jeg slumra sikkert åtte ganger i dag før jeg klarte å stå opp. Da var det ut med bikkja, mat til kid før han skulle til lege FØR skolen. For mora syns vist det var en god ide tidligere i uka. Hjem, løpe gjennom sminke, spise brødskiva uten at katta tar den og ut med bikkja igjen. Kjøkkenet så bomba ut når jeg dro… og jeg smiler. Trøtt, men smiler..
For jeg våkna til kaffe av den beste. Ungene er rundt med kaoset og gleden de bringer, bikkja røyter og spiser som en hest, kattene har begynt å kjenne det er vår og står klare i gangen for en tur ut. Og jeg er på vei til BraNok! Livet!
Noen ganger så faller lissom alle puslespillbrikkene på plass i livet. Alle de brikkene som jeg aldri før har klart å få helt på stell. Jeg har ikke fått samla hele puslespillet på et vis.
Kanskje det er sånn noen ganger? At man må igjennom ulike erfaringer, både privat og jobb før det bare faller på plass?
En klok dame sa ; Når du vet- så vet du.
Og det er jammen sant.
Så.. Ha en strålende dag alle sammen. Det er sol, det er vår og det er livet <3
Sol er undervurdert. Så utrolig godt å våkne til sol, spesielt etter noen dager med regn. Nå kan jeg nesten høre gresset gror og hvitveisen er overalt i hagen. Jeg kjenner jeg blir fortere klar for en ny dag.
Denne uka er det filmkveld på BraNok, og ukas sosiale happening er blitt et viktig treffsted for flere. Vi får også meldinger fra fler som vil, men som syns det er litt skummelt enda. Og det skjønner jeg.
Det er skummelt med nye ting, det er skummelt å tråkke over dørterskelen til noe man ikke helt vet hva er enda. Og også treffe nye folk. De fleste kommer til oss alene, fordi de savner et skeivt miljø. For å være seg selv, og med noen å dele erfaringer med- og å være trygge sammen med. Noen er åpne skeive, andre er åpne kun hos oss.
Sammen skaper vi trygghet, og et inkluderende miljø hvor vi sammen finner veien videre. Er du en av de som sitter på vent og er usikker på om du skal eller ikke, send meg en melding:)
Jeg ser på nyheter fra USA, og blir skremt over utviklingen som skjer der borte. Skolestyrelsen i Florida har nå godkjent “dont say gay” loven, som forbyr lærere å snakke om Legning og kjønnsidentitet på skolen. Nå er det også inne et forslag fra Guvernør i Florida om at foreldre som lar barna få kjønnskorrigerende behandling, vil fratas barna. Les mer her.
Dette minner for mye om Handmaids tale….Men dette er ikke film. Det er ekte!
Ikke skal man ta abort, for alle liv er like mye verdt. Så lenge man ikke er skeiv, betyr vel det? For man er ikke mye verdt som skeiv… Jeg er sikker på at hvis det å være skeiv var noe man kunne sett på Ultralyd så hadde abortloven i USA også vært annerledes….
Mennesker som er skeive og bosatt i Florida og flere andre steder i USA, planlegger flytting. For man kan jo ikke bo et sted som er så farlig for mange mennesker. Ikke hvis man skal føle seg trygg. Skeive er redde for sitt liv og for barna sine sitt liv. De er redde for at friheten blir revet vekk, og velger i stedet å flytte.
Ungarn sidestiller det å være skeiv med pedofil, og har også forbud om å snakke om legninger og kjønnsidentitet på skolen, og på radio mellom 05.00 og 22.00. I Polen er det frie soner hvor LHBTIQ+ personer ikke skal være eller bo.
Hvordan kan vi sørge for at dette også ikke skjer i Norge? Hvordan kan vi sørge for at historien ikke gjentar seg, med grupperinger av mennesker som diskrimineres og ikke er ønsket i samfunnet.
Vi kan ikke IKKE snakke om det. Vi kan ikke tro vi er kommet langt nok, for her i Norge er det også mange som opplever frykt, vold og fordommer som skeiv. Selv om grunnpilarene i det norske samfunnet er mangfold og likestilling, så har mange holdninger som viser hat og misnøye mot annet enn heterofile.
Enkeltpersoners holdninger er sterke virkemidler for mange og lover som nå trer i kraft i flere stater i USA, gjør at holdningene ellers i verden også kan forandre seg. Det er forskjell på misnøye og trusler, men jeg tror veien er kort når flokk mentaliteten slår inn.
Det er viktig og helt nødvendig å prate om det, være synlig, og støtte opp om mangfold. For det er skremmende at verden ser ut til å gå bakover på mange områder!
Kan du tenke deg å føle at du aldri passer inn noe sted? Du har hørt så mye kommentarer om at den du er, ikke er bra nok- og at du må forandre deg for å være som andre ønsker.
Overalt er samfunnet lagt opp til at du er heterofil. Får du barn så står det mor og far på papirene på sykehuset. På skolen så står det mor og far. Hvor som helst du går og noen spør om du er gift, så er det “en selvfølge” at du er gift med motsatt kjønn. Ingen spør om pronomen, eller om hvem du er. Det antas at du lever heterofilt, har foreldre som er mamma og pappa. Til og med innkomstsamtalene på sykehjem er lagt opp for heterofile.
Kanskje småting, tenker du. Men er det småting for den det gjelder? Den som alltid får en bekreftelse på å være annerledes?
Jeg syns det er småting å forandre. Det burde være så enkelt. Og det gjør så mye for den det gjelder.
Hva med foresatt 1 og 2 istedenfor mor og far. Hva med å spørre hvem er du gift med, hvem er kjæresten din- istedenfor Hva heter han/hun? Hva med å ta en pause under innkomstsamtaler, legetimer etc til å ta høyde for at ikke alle er heterofile? Det kan hende det er avgjørende for den du snakker med.
Ha en god uke alle sammen, og kanskje nettopp du har en jobb hvor du kan ta med deg disse tingene og gjøre en forskjell for fellesskapet og for inkludering;) Kanskje det er du som skal endre noe til det bedre i dag <3
Du skal ikke godta så inderlig vel- den urett som ikke rammer deg selv!
I dag er det transsynlighetsdagen, og jeg tror det er viktigere enn noen gangå markere. Det er skremmende hvordan verden vår går bakover, og ledere i landet vårt lukker øya.
På BraNok så opplever vi å få kontakt med mennesker som ikke våger å være seg selv, og som sliter med hvem de kan snakke med og hvem som har lite kunnskap om skeiv helse. Som er redd for fordommer, og redd for å ikke bli akseptert og forstått. Vi vet det finnes mennesker ned i 14 års alderen som unngår å dra til legen, eller oppsøke helsehjelp- for de føler seg misforstått og lite verdt.
Jeg har blitt kontakta av flere instanser som ikke vet hvem de skal kontakte, både med å nå ut med informasjon til skeive og som har pasienter hos seg som de ikke vet hvordan de skal hjelpe. Og det er så skremmende!
Det er forsket på at mange skeive har mange utfordringer. Utfordringer som ensomhet, isolasjon, psykiske og økonomiske problemer. Men det er ikke noe kompetent helsevesen til å gjøre noe med det. De som har god kompetanse- er så altfor få.
Det snakkes mye om selvmord og selvmordsforebygging i det landet her, og i kommunene- men hvor er handlingen? Hvor er selve forebyggingen? Det holder så lite med ord. Ord betyr ingenting, når ikke det er en handlingsplan ved siden av. Jeg skammer meg over at mange kommuner ( inkludert min egen), ikke engang har en god mangfoldsplan å vise til. En plan med kartlegging, forebygging og handling! Jeg har jobbet lenge for det her, og den er i gang- men det er fortsatt så altfor lite. Jeg har masa så mye at jeg er sikker på det ringer alarm på rådhuset når jeg ringer;)
Men… det kan ikke være opp til kun ildsjeler. Det kan ikke bare være ord heller. Noen mennesker- med påvirkningskraft og innflytelse må gjøre noe. Derfor må det være skrevet ord, det må være en plan for et verdig helsetilbud for alle!
HKS i Oslo ( Helsestasjon for kjønn og seksualitet) hadde nå en gavepakke til landets kommuner om å bli nasjonalt helsetilbud, men fikk nei av helsedepartementet. Her er en pakke som kommer ferdig, som er en handling, som forebygger psykiske problemer og selvmord. Som gir en stor gruppe mennesker hjelp! Jeg skjønner ikke at det er mulig å si nei til dette. Fatter det ikke!
Så denne dagen i dag- transsynlighetsdagen er så viktig!
Del det på sosiale medier, vær med å synliggjør. Det kan være en i din familie som trenger det..
Bruk #verdighelsetilbudNå, og vær med å synliggjør hvor viktig dette er.
Dette sitatet står utenfor møteplassen vår, og jeg vet ikke hvem som har skrevet det- men det er så treffende. Vi er så mange som aksepterer hverandre, støtter hverandre og som ser ulikhetene vi har som mangfoldet vi er.
Om du er en som lever i skjul med legningen din, eller er usikker på hvem du kan snakke med- ta kontakt. Ta kontakt med meg, eller med noen du stoler på. De aller fleste vil ta i mot det du sier på en mye bedre måte enn hva du frykter.
De menneskene rundt deg som er glad i deg, de ønsker deg det beste. De ønsker du skal blomstre i livet ditt.
At du skal være lykkelig. Du skal ikke leve ditt liv ut i fra hva andre mener og syns. Du skal leve ditt liv ut i fra kjernen i deg selv, og hvem du er. Og ikke minst, så skal du omgi deg med mennesker som er oppriktig glad i deg for den du er. Som ser deg, og som bryr seg om deg og din lykke.
Jeg har snakket med flere, og har fått mange meldinger de årene her med blogg, fra mennesker som syns det er utrolig vanskelig å leve åpent som skeiv. Som er livredd for hva omverden vil si, og om de samme menneskene rundt fortsatt vil være glad i dem.
Det er fortsatt mye fordommer, mye frykt og mye uvitenhet- men jeg tror likevel den aller største frykten er i vårt eget hodet.
Da må du huske på at du er bra nok. DU ER BRA NOK! Og du fortjener å være lykkelig, og være deg selv.
Å være skeiv kan by på mange utfordringer, og skeiv kvinnehelse hører man nesten ikke om. Helse er helse, og bør være likt for alle- helt uavhengig av legning eller kjønnsidentitet. Lik behandling, lik pleie, lik kompetanse bør inn som de tre bud i helseutdannelser. Mer kompetanse!
Skeive opplever mer psykiske problemer, mer ensomhet og isolasjon, mer utfordringer med både fysisk og psykisk helse. Kan noe av dette handle om at helsevesen, inkludert leger- sitter med for lite kompetanse?
Hvor er kompetansen om skeiv helse? Hvorfor er vi ikke lenger på dette området?
Det kan være vanskelig å være annerledes, det kan være vanskelig og vondt når man er livredd for at omverden ikke skal akseptere deg som den du er. Det kan være vanskelig å gå å ta celleprøve når til og med flere leger tenker det er unødvendig for kvinner som har sex med kvinner. Celleprøve og lesbiske kan du lese mer om her.
Det trengs mer fokus på skeiv helse, for å trygge mennesker til å oppsøke lege, og for å våge å snakke om det som plager dem. Det trengs trygghet, aksept og en forståelse. Og hvor skal man hente den tryggheten om ikke helsevesenet sitter på den kunnskapen?
På kvinnedagen så må vi ikke glemme skeiv kvinnehelse- Hele året må vi også huske skeiv helse. Vi må jobbe for å øke kompetansen, og ikke bare være avhengig av enkeltpersoner med et ekstra engasjement.
Gratulerer med dagen, ta vare på hverandre og stå opp for hverandre!
Jeg tror aldri jeg har vært uten noen dyr i livet mitt og pr nå huser hjemmet vårt tre katter og en labrador. Her er vårt siste lille tilskudd til familien. Thyra er en Maine Coone frøken, og har tatt hele huset med storm. Det er første gang jeg har en rasekatt, og det var heller ikke planen nå- men da vi fant ho her- så smelta vi alle fullstendig. Skjønner du hvorfor?;)
Ho er så fin, og oppfører seg nesten som en hund. God venn med Charlie allerede og passer på når storebror ikke er helt i form <3
Livet har sine opp og nedturer, for oss alle. Det er ikke bare bare å skulle bli voksen, å skulle finne ut hva man ønsker, drømmer om, og hva som gjør deg lykkelig i livet.
Men med år og erfaringer så finner man jo ut det etter hvert, og jeg tror det er så viktig å gjøre de grepa som føles riktig for deg. For at du skal være deg selv, og få det livet som gir deg mest. Det er ingen andre enn deg selv som vet det best. Mange kan mene så mye om hvem vi skal være, hva vi skal gjøre eller hvordan vi skal oppføre oss- men det viktigste er at du er den du er og gjør det du ønsker i livet <3
Uansett hva vi gjør, så vil det alltid være noen som ikke er enig.
Ingen kan være glad eller ha det bra hele tiden, men med riktig mennesker rundt- og med en trygghet i seg selv, så er det lettere å finne gleder. Også i de vondere tidene.
Nå er det helg, og huset er vasket. Stor glede med tulipaner på bordet og duften av rent hus. Godt med lenger og lysere dager, og å se at det begynner å spire i hagen.
I forgårs hadde vi intuitivt malekurs på BraNok, og jeg ble imponert. Vi var flere som knapt hadde tatt i en pensel før, og var spente på hva som kunne komme ut av det. Vi male i blinde for å minske prestasjonsangsten, og søla kaffe for deretter å male et bilde ut av det.
Starta bokstavelig talt med blanke ark, og fargestifter og resultatet ble så bra. Her er et lite utdrag av de fantastiske bildene som ble skapt i går. Og heldig vi var så donerte flere av deltagerne sine bildene sine til å henge hos oss på BraNok.
