Tenke mindre, gjøre mer.

Livet skjer, ikke alltid som man tenker og noen ganger så tenker jeg at det er utrolig hva man takler og som man klarer å stå i. Hvor fort vi klarer å omstille oss lissom, og tenke annerledes. Nå har jeg noen gode gener der da, for mamma er vel den flinkeste jeg vet om til å finne gleder i det meste.

Vi mennesker er noen merkelige vesener.

Nå er jeg i Oslo og har sjekket inn her for et par dager, og grunnen er at mamma har operert på radiumen. Da var det bare å sette alt annet på vent, for ingenting er viktigere enn å være sammen med de man er glad i- spesielt i vanskelige tider. Ingen ferie eller andre planer slår det. Ingen jobb slår det. For det å være sammen og nær de man bryr seg om i livet, er det absolutt viktigste. Kanskje spesielt i litt tøffe tider.

Jeg har fått meldinger fra venner som spør om de skal komme dit jeg er.

Selvfølgelig skal man ikke det, men det varmer veldig å bli spurt <3 For det er noe med å ikke føle seg alene. Ikke for den som er syk, men heller ikke som pårørende. Å ha folk rundt seg, og nær seg- er viktig. Det syns til og med jeg som til tider kan være en skikkelig einstøing;)

Det er mange som er berørt av kreft i Norge. Mange syke og mange pårørende, mange venner. De fleste kjenner en eller flere som har eller har hatt kreft. Og kreft suger..virkelig. Det er så mye usikkerhet over tid, mye opp og ned. Derfor lagde vi oss armbånd nå.

Og mamma er jo den tøffeste jeg vet om, for når jeg kom til ho i dag- så ga ho meg dette:)

Og hvor sant er ikke det. Vi har livet nå- og det skal vi ta vare på. Alle bør ta vare på det, for ingen av oss  kan spå fremtiden. Og det er jo fryktelig unødvendig å sitte å tenke; Hadde jeg bare…

Det er bare å gjøre. Tenke litt mindre, gjøre litt mer. Være samme de folka du vil være samme, finne glede i hver dag, og gjør det du drømmer om.

Og pust.

 

 

Dere er nå fine

Jeg klarer jo sjelden å være helt stille, men jeg nyter dagene nå. Ikke så engasjert som jeg bruker, men jeg nyter at ungene har ferie og dagene med de aller beste folka jeg vet om. Jeg har fått blomster, meldinger og haugevis av klemmer og det betyr enormt mye. Det betyr mye at ikke-skeive støtter- for jeg vet hvor sårt vi trenger det.

Derfor et lite innlegg nå selv om det er ferie.

For å si takk <3 Takk for alle meldinger som flommer over i innboksen og for så mange fine og gode ord som varmer skikkelig.

Noen slapp faktisk ikke fra det her med livet i behold, og mange  mistet en de var glad i. Mange andre er  skremt og traumatisert. Mange velger å gå inn i skapet igjen, og noen velger å ikke komme ut. Det er fortsatt ganske uvirkelig..

For meg hjelper det masse å bruke tiden med de jeg er aller mest glad i, lande og bare nyte sommerdagene. Ta en pause fra alt jeg kan ta en pause fra, og fokusere på ting og mennesker som gjør meg godt.

Til uka skal mamma opereres, og det er her fokuset vårt er nå. På familie og gode venner <3 På det viktigste som fins i livet:)

Og det hjelper at det er sommer, at det er varmt og sol, at jeg har fått paviljong- og at det blomstrer.

Sene kvelder med kortspill og filmer, og lange late morgener.

Det er livet på sitt beste-med de beste 🙂

Ha en god sommer videre, så svarer jeg dere litt etter litt. Men vit at hver eneste melding settes stor pris på <3

 

Jeg tar en liten pause

Den siste uka her så har jeg kjent på et behov som det er lenge siden jeg har kjent på. Jeg har rett og slett behov for en skikkelig sommerferie. Uten blogg og altfor mye sosiale medier.

Nå er jo skrivinga noe jeg har gjort, og gjør- fordi jeg elsker det, men akkurat nå så kjenner jeg at den siste uka her- etter hendelsene i Oslo, så trenger jeg fokus på de nære, få tinga som betyr aller mest for meg.

Mamma skal opereres i sommer, ungene har ferie og jeg skal tilbringe tid med mennesker som er godt å være sammen med. Jeg skal ha fokus på god energi, lite styr, glede og ro.

For det handler om å ta vare på meg selv. Og nå er det helt riktig.

Håper dere alle får en trygg og fin sommer. Stå opp for urett, og vær snille mot hverandre. Nyt dagene, fokuser på det bra du har i livet ditt- og lag deg bra dager.

Her inntas sommermodusen;)

GOD SOMMER <3

Jeg har aldri følt meg mer utrygg

Til deg som syns Pride er i overkant mye. Til deg som syns vi skal slutte å “mase”, fordi vi er så heldig og bor i Norge. Til deg som syns jeg skriver om dette altfor mye, og til deg som tror vi er synlig for å være så spesielle. Til deg som sender meg bibelsitat for å vise meg den riktige vei. Til deg som mener vi kan være så skeive vi vil, bare ikke foran deg.

Til deg som ikke tror det lenger finnes fordommer i Norge.

Til deg som syns Pride er en fest uten mål og mening. Til deg som sier at jeg er jo alreight- til skeiv å være.

Til deg som ikke vil lære barna dine om mangfold og mennesker. Og til deg som ikke tror du er en del av mangfoldet;

I løpet av mine 4 år med blogg så har jeg mottatt hundrevis av meldinger. Aller mest fra etnisk norske menn og damer i godt voksen alder. I såpass godt voksen alder at man burde vite bedre.

Jeg har mange ganger kjent på en motløshet, men aldri som nå. Jeg har mange ganger kjent på sorg og maktesløshet, men aldri som nå. Jeg har mange ganger kjent et sinne, det gjør jeg  ikke nå. Ikke enda.. Bare en frykt og en motløshet.

Det her ble nært- så altfor nært, og det skremmer vettet av meg å vite hvor nærme jeg var å miste en av mine. En telefonsamtale kl 01.20 natt til lørdag satte en støkk i meg som jeg aldri vil glemme. I løpet av et sekund var tryggheten røsket vekk under bena våre. Og jeg kjemper for å få den tilbake. Med tårer, og med hjertebank kjemper jeg for at den igjen skal komme.

Jeg hører stemmen som skriker i telefonen at det skytes. Om og om igjen i hodet.

Jeg merket meg trygg på facebook- men jeg aldri følt meg mer utrygg.

En sommerkveld som skulle være glede og samhold, ble til et mareritt man ikke skjønner omfanget av. En dag som skulle feire kjærligheten, ble en minnestund.

Noen mistet sine, og noen ligger hardt skadd. Og veldig mange ble livredde. ER livredde. Mange mange mennesker er berørt, og mange vil kjenne frykten i årevis.

Jeg har gråten i halsen hele tiden, og jeg kjenner på en stor maktesløshet. Hvor er vi på vei? Alle disse “små” ordene som så mange sier, som er fordommer pent pakket inn. Det er et ekkokammer av kommentarer innimellom, hvor hatet får vokse blant voksne mennesker som hauser hverandre opp- i hat. Noen skylder på religion, noen skylder på unormalhet, men det er INGEN unnskyldning. Dette er ikke religion- det er ondskap.

De aller fleste skriver det og stopper der, kanskje ikke alle mener det de skriver en gang, så lukker de pcen og glemmer det. Men noen tar det videre, og tar fra oss tryggheten.

Tenk over hva du sier. Tenk over hva ordene dine betyr og vil si for andre. Når du roper “jævla homo” til en dommer du syns gjør en dårlig jobb- tenk over hva du egentlig sier. Når du sier at jeg ikke ser skeiv ut, tenk over om det er nødvendig.

Tenk over når du som politiker sier , når du sier at det er greit å være homofil, bare ikke praktiser det. Når du er så opptatt med å fremme kjernefamilien istedenfor kjærlighet.

For ord er makt- og med ord skal jeg ta tryggheten tilbake. Det kan hende det bare tar litt tid.

Ta vare på hverandre- bry dere, og husk hvor mange dette rammet. Husk hvor mange som er redde, sinte og lei seg nå. Ikke sitt hjemme å rist på hodet over nyheter bare. Gjør noe. Anmeld hatkommentarer, si i fra om ubetenksomme ord, støtt opp om markeringer.

For mangfoldet er oss ALLE! Og mange av oss er redde nå.

Vær så snill- vær med oss. Hjelp til å gi oss tryggheten tilbake <3

Nett trollene popper fram

Hvorfor er det så lett å skrive ting gjemt bak en skjerm og et tastatur? Hadde du sagt det samme til en person ansikt til ansikt, som du skriver?

Juni måned får fram trollene. Nett trollene popper fram overalt. I kommentarfelt og på meldinger. Og det undrer meg jo innimellom om de faktisk skjønner at de skriver med navn og profilbilde? Og jeg lurer på om de hadde sagt det samme til et menneske ansikt til ansikt.

I helga ble en mann i Sarpsborg slått ned fordi han hadde et regnbuearmbånd. Til og med i kommentarfeltene her så får folk seg til å skrive stygge meldinger. I mindretall, heldigvis, men likevel.. Det er så utrolig unødvendig og gjør ingenting annet enn å lage kvalme og provosere. Men det er kanskje meningen? Eller er det meningen å såre andre?

Jeg slutter aldri å undre meg over hatet og sinne noen har mot mennesker de ikke kjenner en gang. Og hvor vanskelig det er å akseptere at vi er ulike.

Jeg er jo naiv, fortsatt etter fire år med blogg- og jeg tror jo det holder å bare være snille mot hverandre. Akseptere hverandre, også det man ikke forstår. Ha litt åpent sinn, og sette pris på det mangfoldet av mennesker vi har som gjør verden vår så fin. Bruke energien sin på å ha det bra, velge sine kamper. Ikke bruk energi på noe du ikke får forandret eller gjort noe med.

Lev etter kardemommeloven..

Tenk om det kunne vært så enkelt. Tenk om vi bare kunne sett hverandre som mennesker, uansett hvem vi elsker eller hvem vi er. Naivt eller ikke, så er det lov å ønske seg 🙂

Og jeg ønsker dere alle en fantastisk Pride måned 🙂

 

 

 

En sommer i farger

Jeg gjør mer av det jeg blir glad av, stadig vekk- og sommeren i farger, er akkurat som jeg vil ha det. Uteplassen min har blitt min lille oase, og jeg begynner å bli så fornøyd.

Fått mange kommentarer og mange lurer på hvordan jeg tør. Men hvorfor skal jeg ikke det ? Det er jo jeg som bor her, og som skal være fornøyd med det jeg har 🙂 Skjønner ikke hvorfor andre skal mene så mye om det 😛

Jeg syns jo det har blitt superfint 😀 Pluss at det er det morsomste jeg har mala på lenge.

Og å finne positive ting og gleder- det er undervurdert. Det gjør godt å være glad, og å kjenne en tilfredshet og glede inni seg. Og hva som gjør meg glad, kan jo være noe helt annet for deg.

Så et råd på en tirsdag- ikke bry deg så mye om hva alle andre mener og tenker eller gjør, følg ditt eget hjerte og gjør det som gjør deg bra.

Gjør mer av det du drømmer om, og har lyst til.

For det kan gjøre deg godt <3

Noen dager syns jeg det er vondt og skummelt .

Den uka her har vært hektisk, med mange møter og mye jobb. Når jeg oppsummerer litt nå, så tenker jeg litt over hva som har skjedd.

Av de menneskene jeg har møtt den uka her, så er det 6! stk i Fredrikstad som har fått regnbueflagget sitt ødelagt, eller stjålet- noen flere ganger allerede i år. Av kun de jeg har snakket med på en uke.

Det skjer med flagg som henger lett tilgjengelig, eller flagg som man faktisk må ha stige for å nå. Jeg våkner opp i dag til trusler om motreaksjoner mot Pride,  mot noen som arranger en Straight Pride, leser om Sian som var i Fredrikstad i går, og om Dagbladet som har skrevet helt grusomme innlegg og jeg kjenner at i dag er jeg helt på gråten. Hva skjer med verden? 

Noen dager syns jeg det er skikkelig vondt og litt skummelt. I dag er en sånn dag. I dag er en sånn dag hvor jeg kvier meg for å henge opp flagget, og for å lese gjennom resten av meldingene. Det er et mindretall av fordommer og hets, men enkelte dager så er det bare de jeg ser. Og sånn er vel vi mennesker.

Men jeg rister det av meg- det vet jeg jo 🙂 Og jeg henger opp flagget.

Jeg henger det opp for ALLE! For mangfoldet er oss alle. Jeg henger det opp for at ingen andre skal fortelle meg hvem jeg skal være, eller hvilke tanker og følelser jeg skal ha. Jeg henger det opp for at her er det en safe zone, og du kan være deg selv.

Jeg henger det opp for de som har kjempet før oss, og for alle som fortsatt kjemper. For alle som ikke våger å være seg selv, og for alle som er seg selv. Jeg henger det opp for at ungene mine skal lære seg om mangfold og inkludering, om toleranse og respekt.

Jeg henger det opp for å vise at du er bra nok- akkurat som du er.

Ikke glem at det flagget her er for oss alle, om du er hetero eller skeiv. For mangfoldet vi har og er, som vi egentlig bare burde være så utrolig stolt av.

Jeg henger det opp for deg, og for meg

 

 

 

 

Mangfoldet er både du og jeg

Det har vært en hektisk uke, og det er godt med fredag. At det regner litt nå, er nesten bare en bonus til å bare innta sofaen med god samvittighet etter en liten tur.

Den uka her har det vært mye fokus på barn og unge. Som regel så er det eldre skeive som er det jeg snakker mest om,  men det bør ikke være alle eller ingen. Og jeg får mange meldinger fra foreldre som ikke ønsker at barna skal lære om mangfold på skolen. Og det skremmer meg.. For det sitter barn og unge rundt, som trenger å få høre at de holder. At den de er, er så bra.

Vi lever i en tid hvor det stadig blir litt enklere å være seg selv. Det er enklere å elske den man elsker. Samtidig lever vi i en tid hvor det også virker enklere å mislike og fordømme hverandre. Veien til å skrive noen ord, gjemt bak et tastatur er kortere. Veien til å fortelle andre hvem de skal være og hvordan de skal oppføre seg, er kort.

Veien til å føle seg mindre verdt, er kort.

Veien til å finne tilhørighet blant mennesker som ikke vil deg vel, er kort.

Å være ungdom har aldri vært lett. Det er mye som foregår mens man vokser opp, og en lærer av ungene mine sa en gang- man må passe seg mens man er under ombygging, for det er så mange som vil du skal mene som de gjør. Det er mange som vil at du skal være som de er.

Guttene mine hører innimellom at jevnaldrende leser bloggen min, og det er så koselig å høre. Og jeg håper dem leser- virkelig ser ordene, når jeg sier at DU ER BRA NOK. Vi trenger alle å bli sett og hørt, og verdsatt og akseptert- som den vi er. Og kanskje ekstra spesielt i ungdomstiden. Det handler ikke om du er hetero eller skeiv- det handler om at DU er BRA NOK akkurat som den du er.

Mens man vokser, og kanskje sliter med å finne seg selv, være seg selv, så er det ingenting som er viktigere enn å bli elsket ubetinget og bli akseptert som den man er.

Så mens så mange barn og ungdom tar sommerferie, kanskje vi foreldre og venner skal ta en ekstra prat med dem. For det er noe med å si ting høyt. Det er greit å være hetero eller skeiv. Det er greit om du er han, hen eller hun. Det er greit om du er forelska i Anne eller Kåre. Det er greit at du er deg selv. Det er greit om du vet, og det er greit om du ikke vet.

For det aller viktigste er ikke å gå ut med en sekser i alle fag, det aller viktigste vi kan ha i livet- er følelsen av å være bra nok. Det er å bry seg om hverandre, akseptere hverandre, være snill mot hverandre- og å akseptere det man kanskje ikke alltid forstår.

Jeg håper dere alle får en fin sommerferie, og jeg håper dere vokser til å være dere selv. For det holder- i massevis <3  God sommer.

 

 

Svært bekymringsverdig

Jeg er ingen ideologi ! Barna våre er ingen ideologi.

Jeg er ingen kampsak for å få flere stemmer, jeg er ikke et alternativ som skal stemmes over.  Kjell Ingolf Ropstad sier i dag til Dagen min, at Pride ikke bør henvende seg til barn. Og han skriver; Barn må få være barn.

Det er nettopp det Ropstad. Barn må få være barn, og barn må få være seg selv. Hvordan skal barn få være barn om de ikke føler tilhørighet, eller føler seg utenfor? Hvor viktig er det ikke at barna lærer om livet som det er, og om mangfoldet vi har? Mangfold som hverken er ideologi eller markedsføring. Mangfold som er oss mennesker, akkurat som vi er.

Jeg er ingen brikke i ett politisk spill. Mine følelser forandres ikke etter hva som stemmes på stortinget.

Barn som føler seg annerledes- må få lære at de er bra nok- akkurat som de er. Det er INGEN feil i å lære barn i om alle ulikhetene vi har, som er like ekte alle sammen.

Du skriver at det er kritikkverdig at foreldrene ikke har fått beskjed om at Oslo skolen skal delta i Pride. Nei, det er ikke kritikkverdig. Det som er kritikkverdig og svært bekymringsverdig– er at så mange foreldre fortsatt ikke ønsker at ungene skal lære at det er greit å være skeiv.

Det skremmer meg at så mange voksne og tilsynelatende, oppegående mennesker tror at vi bare er gjennom en fase, er på moten, er en politisk sak, eller en markedsføring. Det skremmer meg at så mange voksne ser på å være skeiv- som en seksuell kult av noe slag.

Det skremmer meg at så mange barn vokser opp i familier hvor de lærer dette, og hva med de barna som sitter å føler seg annerledes? Hvor godt er det å være barn da, Ropstad? Det handler om å se barna våre, høre på dem, elske dem ubetinget og lære de om livet. Lære om livet og mennesker og følelser. Akkurat som det er. Akkurat som vi er.  Lære om toleranse og respekt for hverandre, tross ulikheter.

Derfor markerer vi Pride. Derfor er vi synlige. For å lære hverandre om toleranse og aksept. For å takke de som har kjempet før oss, og for å fortsette kampen for at mennesker skal få være seg selv.

Det her handler ikke om sex! Det handler om at jeg kan være meg. Det handler om at barn kan vokse opp vel vitende om at de er bra nok.

Og hvor viktig er ikke det når barn skal få være barn ?

 

 

Hvorfor er det så vanskelig å behandle hverandre med respekt?

  • Ikke bli så krenket
  • Ikke ta det så alvorlig
  • Du tar deg så nær av alt
  • Går ikke ann å si noe til noen lenger

Det er strofene til mange som lirer av seg ting som sårer andre. For å bli såret, det er lissom ikke greit lenger. Alt går under krenking. Noe jeg syns er et utrolig dårlig ord.

Mobbing foregår i alle aldersgrupper, hos barn som hos voksne. Ord som treffer hardere enn det kanskje er ment i utgangspunktet, men likevel- blir noen såret, så er det vel innafor å ta det til seg?

Jeg lurer på hvorfor det skal være så vanskelig å bare være greie mot hverandre? Og har du ikke noe pent å si, så kanskje det er bedre å la vær å si noe? Vær med folk du vil være med, og vær glad.

Jeg ser jo at folk som har mye stygt å si om mangfold, gjerne oppsøker bloggen min, ene og alene for å spre ufine ord, og det er jo så unødvendig. La vær å les bloggen min i steden, ikke oppsøk irritasjon hvis jeg irriterer deg. Det er jo så utrolig mye annet å bruke energien sin på.

Fridaamaliee har lagt ut en video på tiktok, en uskyldig og fin video hvor hun skriver at hun gleder seg til Pride. Kommentarfeltet under er det verste jeg hittils har sett. Med grove trusler mot henne, og skeive generelt. Og jeg fatter ikke hva som er vitsen? Hvorfor vil man såre andre mennesker?

På blogg.no er det også mobbing. Det er voksne mennesker som drar det så langt at andre blir lei seg, føler seg trakassert og hetset- og det er jo absolutt ikke greit. På ingen måte! Vet ikke om det er misunnelse, om det er å bruke andre for å komme opp selv eller hva det er… Trist er det.

De som drar det for langt, skylder på krenkehysteriet og syns at folk må tåle det meste. Men nei- det må vi faktisk ikke. Man er i sin fulleste rett til å si fra om noe sårer, og om noen drar det for langt!

Det er lov å tråkke i salaten, det er lov å si feil- gjøre feil. Det er å være menneske det. Men det er lov å stoppe også. Lov å si unnskyld, og starte på nytt.

Å være snill bare, tenker jeg. Jeg kjenner jo at det er Hege 10 år som skriver det, men Hege 43 år skulle ønske det var så enkelt. Og bør det egentlig være så vanskelig??