Heges lille rom

Jeg vet ikke om jeg skal begynne å snakke om Norge, eller om verden. For over hele verden ser vi nå hvor raskt rettigheter kan forsvinne. Rettighetene vi og mange før oss har kjempet lenge for å få, rives vekk fort, og skeive flere steder i verden opplever mange skritt tilbake. Dette går spesielt utover transpersoner, og skeive foreldre og skeive barn.

Det er så utrolig skummelt å se at rettigheter kan forsvinne så fort. I Florida nektes transpersoner hjelp, og foreldre til skeive barn kan miste barna sine om de oppsøker helsehjelp. I flere land er det forbudt å lære om LHBTIQ+ på skolen og brosjyrer med informasjon er ulovlig.

Derfor er Pride viktig!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For ikke å snakke om at i 64 land! er skeive kriminalisert og i 11 av disse landene kan man få dødsstraff. Dødsstraff for kjærlighet, og for å være seg selv. Det er grusomt! I Mai i år godkjente Ugandas president dødsstraff for homofile og ville innføre en av verdens strengeste lover mot homofile. Eller skal vi snakke om at likekjønnede foreldre nå fratas rettigheter til å være foreldre i Italia nå…

Men Norge er ikke sånn, tenker du kanskje.. Så det berører ikke oss. Men jo- det gjør det i aller høyeste grad. Hvis andre land som har gått fremover kan ta fra mennesker rettigheter, hvorfor kan ikke det samme skje i Norge? De siste årene har vi sett en stadig økning i hat og hets mot skeive, og en større andel mennesker som ønsker vi også skal ta vekk læren om mangfold i skolen. Uansett hvilke avisartikler som handler om Pride, så må kommentarfelt modereres og ofte stenges på grunn av hatytringer.

I fjor ble vi et mål på London, hvor flere ble skadd og to drept. Og tusenvis ble redde, og er redde enda. Tidligere i sommer ble vi et mål i Fredsmarsjen i Fredrikstad, hvor de angrep noe de trodde var et prideflagg. Daglig kan vi lese om regnbuesymbiler som tagges ned, og kommentarfelt som sier; Nok Pride nå.

Derfor er Pride viktig! 

Vi MÅ ikke tro at frihet kommer av seg selv. Vi MÅ ikke tro at rettigheter er kommet for å bli. Det skremmer vettet av meg når jeg ser hvordan verden rundt forandrer seg og hvor stort hatet er blitt i Norge. Når Halden Pride starter uka med at kommentarfelt stenges fordi det er for mye hatytringer.. Når en haug med foreldre går til innsamlingsaksjon for å få læren om lhbtoiq+ ut av skolen.  Når det er hverdagslig å bli utsatt for hets i media fordi man er den man er. Og ikke minst, når uvitenheten fortsatt er så stor at mange tror skeive lever helt frie liv i Norge.

Derfor er Pride viktig!

Trygghet er blitt helt essensielt i mange skeives liv, her i Norge. Her i Norge hvor vi liker å tro at vi aksepterer alle og har gode verdier og holdninger. Her i Norge som vi stadig hører ; Nå har dere vel nok rettigheter.. Her hvor vi blir bedt om å være litt mindre synlig. Her hvor mange mener Pride er blitt litt for mye nå, litt for mange dager- litt for mange farger.

Vi er blitt eksperter på å vite hvor vi drar, hvem vi har rundt oss, og sjekke trygghetsradaren inni oss. Og mange mange flere er trygge hjemme istedenfor å føle seg utrygge ute.

Derfor er Pride viktig!

Vi må ikke tro at det ikke kan gjelde en av oss. En av dine. Vi må ikke tro at det å være skeiv i Norge er så lett og greit at statistikken om selvmord og lav livskvalitet ikke gjelder her. For det gjør det- i høyeste grad! Og det kan være en av dine som lever skjult med hvem hen er, fordi du er en av de som syns det er nok Pride nå.

Vær en trygghet, og vis det! 

Vi er stort sett hjemme i ferien, med noen små utflukter innimellom- Og forrige uke ble det en spontantur til Thorskog slott i Uddevalla.

Har du lyst å ta en liten slottsferie i sommer, så anbefales dette på det sterkeste. Billigere enn mange hoteller og med helt fantastisk mat og overnatting.

Når du kommer inn her, så føler du deg så velkommen. Nydelige folk som jobber der, og gjør sitt for at du skal føle deg litt ekstra spesiell. Jeg og min kjære følte oss som dronninger, og vi følte oss så godt tatt i mot og velkomne.

Friske blomster overalt, og med en magisk atmosfære og historie i veggene.

Vi hadde to fantastiske dager her, hvor vi spilte golf i slottsparken, og spiste nydelig tre retters middag på kvelden.

Det her er ikke noe sponset innlegg, bare en liten reiseanbefaling om du vil ta en liten slottsferie i sommer:) Ros skal gies, når ros fortjenes:) Det her er en plass vi definitivt kommer til å besøke igjen.

Fortsatt god ferie <3

På onsdag ble fredsmarsjen i Fredrikstad angrepet av 40-50 ungdommer som trodde fredflagget var et pride flagg. Du kan lese saken her. Og i tillegg så kommer det fram at politiet ikke hadde noen ledige biler til å bistå fredsmarsjdeltagere. Det kan du lese her.

Det som skjedde med fredsmarsjen er dessverre et symptom i tiden. Og er en frykt skeive kjenner på hele året. Det kommer stadig en som vil si noe stygt om regnbueflagget eller et armbånd med regnbuefarger. Eller noen som vil få bort regnbuebenkene, for nå har vi vel fått nok.

Det kommer stadig en som vil fortelle meg at jeg er grei jeg, men må jeg være så synlig og gjøre så mye ut av meg?

Det kommer stadig en som sier at det er greit med Pride, men nå er vi for mye, for mange og har det for mange dager.

DET det er for mye av, er hat og hets, trusler og vold.

Når dette skjedde på onsdag og vi leste om det i avisa, så ble vi skjelvne, redde og kvalme. For vi vet hva det her betyr. Nok en gang så var vi målet.

Det var bare ungdommer, sier du. Tilgi dem- de vet ikke bedre.

Men da har vi som samfunn feilet stort hvis mange ungdommer ikke vet bedre enn det her. Og det gjelder absolutt ikke bare ungdom. Majoriteten av de som hetser, er voksne menn og damer. Majoriteten av de som legger ut brennende pride flagg på “nei til pride” siden er voksne.

Holdninger kommer hjemmefra og fra miljøet vi lever i. Og her må vi som samfunn gjøre noe. Bygge kompetanse, holdninger og verdier, og jeg tror vi må starte på nytt. For det som skjer nå, i sosiale medier og på gata- er fryktelig skummelt.

Jeg vil ha tillit, til oss som samfunn- til beredskapen vi har, og til hverandre- men den tilliten er tynnslitt…

I dag viste jeg egentlig hva jeg skulle skrive, men etter å ha sett litt på nyheter nå, så mister jeg litt ordene. Det er et år siden skytingen på London, det er 1 år siden jeg ikke viste om sønn min var i orden. 1 år siden jeg hørte den livredde stemmen i telefon, som var redd for at jeg også var på London.

Det føles som i går.

Og i år er det enda verre i sosiale medier, og i kommentarfelt. Jeg mister litt ord, litt kampvilje, litt troa på menneskeheten. På medfølelse og nestekjærlighet. En liten stund så gjør jeg det..

Det innlegget her skrev jeg i fjor, og alt er dessverre like aktuelt nå. Jeg bruker fortsatt ord for å ta tryggheten tilbake- men jeg er ikke helt der enda.

Det krever litt mer enn det gjorde før å skrive om mangfold, og jobbe med mangfold. Det krever litt mer å være offentlig og synlig skeiv- og frykten følger meg oppi alt engasjementet jeg også har. Pulsen stiger når samboeren min holder meg i handa offentlig, og jeg ser rundt meg mer. Er mer vaktsom, mistenksom, redd og låser dører mer. Jeg henger ikke opp flagget når jeg ikke er hjemme, fordi jeg er redd noen skal sette fyr på det.

Jeg rydder oftere i vennelista mi på sosiale medier, for det er så utrolig skremmende å se alt som deles. Å se alt som deles helt ukritisk, uavhengig av kilder. – Få pride ut av skolen. – Pedofile. – Seksualisering av barn. – Ikke vær så mye, så synlig. – Skjønner godt hatet siden dere oppfører dere som dere gjør.

Alle disse tingene vi også så skrevet i forkant av skytingen i fjor. Alle disse ordene som gjorde at vi skeive kanskje ble minst overrasket over angrepet. Vi så hatet økte, og vi ser det i år også.  Vi ser kunnskapen som mangler, usannheter som spres om oss, anklager og trusler. Vi ser det nå også. Og det skremmer..

Samtidig så ser vi alle de bra folka som er rundt oss. Derfor rydder jeg. For jeg vil velge å ha mennesker rundt meg som ser det å være seg selv som helt vanlig. Som ser det å elske en av samme kjønn, som kjærlighet. Som er med å slå ring om hverandre nå. Som er med på å slå ned usannheter og anklager. Som er med på å spre kunnskap.

Og det er det vi må ta med oss.

Når vi mange slutter å være redd for de få..

Mamma, hvor er du? Ikke kom på London– de skyter oss her. Stemmen til min eldste var full av skrekk og når jeg lukker øynene så hører jeg det enda. Frykten, følelsen av ekstrem hjelpesløshet, det å ikke vite hva jeg kunne gjøre- hva som skjedde og bare det å høre frykten til sønn min i telefon. Det vrenger seg i magen min bare ved tanken.. Minuttene gikk så utrolig sakte før jeg fikk vite at han var kommet ut i sikkerhet.  Det er 1 år siden nå. Det føles som det var i går.

Bare tilfeldigheter gjorde til at jeg ikke selv var på London, og at jeg var våken til å høre telefonen når den ringte.

I dag er det fokus på terroren igjen, og jeg kjenner det knyter seg  i hele kroppen. Kunne det vært unngått? Kunne det vært unngått med bedre arbeid fra politi og PST? Jeg blir så sint, og mange av følelsene jeg kjente i fjor kommer til overflaten igjen. Det er så mye ondskap rundt.

Igjen florerer det i media av sider som oppfordrer til brenning av flagg, og hat og hets. Det er lov å brenne flagg i Norge så dermed er det ikke hatkriminalitet. Men skal vi da bare akseptere hat og trusler? Nei- så definitivt ikke!

Jeg føler meg ikke noe tryggere enn i fjor. Ikke i det hele tatt.  Men jeg ser at selv om hatet vokser, så vokser også engasjementet og flere og flere slår ring om oss som er skeive. Det varmer.. , og føles helt nødvendig ut nå.

For jeg skjønner ikke hvorfor jeg er så annerledes. Jeg skjønner ikke hva som er skummelt med oss. Jeg skjønner ikke hatet. Jeg forstår virkelig ikke hvordan noen i det hele tatt kan jobbe mot mangfold og inkludering?? Hvordan noen kan fortelle barna sine at de ikke er bra nok fordi de er utenfor en A4 boks… Hvor kommer alt sinnet, redselen og frykten fra? Er det kun uvitenhet? Eller er det behov for å hate noe/noen?

Jeg vet ikke, men jeg syns det er skumle tider. Og når store hotellkjeder som Thon Hotell nå velger å forby sine ansatte å flagge…Er det fordi de har følt litt av hetsen på kroppen og ikke tør? Hetsen mange føler hver dag hele året? Nå ser jeg akkurat at Thon Hotel har snudd, og har sett viktigheten av flagget. Det står det enorm respekt av <3

Ble mange spørsmålstegn i dag, og jeg vet det ikke finnes noe godt svar på mange av dem. Det eneste svaret som er tydelig er at vi kan ikke slutte å kjempe. For friheten til å være seg selv må vi kjempe hver dag, hetero som skeiv. Vi må kjempe for å leve frie, gode liv og for at barna våre skal kunne gjøre det samme <3

Når vi mange slutter å være redd for de få

Hold ut – Hold sammen

Slå ring om det vakre som fins

Slå ring om hverandre.

Det er i Juni vi ser all hatet, all uvitenheten og alle fordommene. Da popper det fram overalt- som troll i eske.

Juni som er den første sommermåneden. Hvor vi skal nyte lange fine sommerkvelder, ta vare på hverandre og lage fine dager sammen. Hvor vi skal sette fokus på at det er greit å være annerledes, og at vi er like mye verdt uavhengig av legning eller kjønnsidentitet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er i Juni innboksen kommer med spy og galle hvis jeg ytrer noe offentlig om skeive. Det er i Juni jeg ikke lar regnbueflagget henge oppe om jeg drar noe sted.

Det er i Juni jeg er mest redd.

Redd fordi jeg vet flere hater “sånne som meg”, som de kaller det. Redd fordi fjoråret viste meg at noen er villig til å ta hatet et skritt lenger, og til og med å drepe for å vise hvor feil vi er.

Redd for mennesker som ikke skal få være seg selv uten å oppleve vold trusler og fordommer. Redd for at selvmordsstatistikken skal gå enda høyere opp. Jeg er redd for at vi sakte kryper nærmere noen land hvor frie soner for LHBTIQ+, og hvor vi kan risikere å bli fratatt barna om de er skeive.

Det er i Juni jeg er mest utrygg.

Men! Det er også i Juni jeg er mest stolt. Det er da jeg kjenner mye kjærlighet og støtte, og aller mest fra de som er utenfor en A4 boks selv.  Det er i Juni jeg får tårer i øya av å se kirken på Pride, eller en venn på facebook som står opp i mot kommentarer.  Det er da jeg blir rørt av å se de fargerike, trygge flaggene og av å se mangfoldet vi er så heldig å ha.

Det e i Juni jeg føler meg mest annerledes, og det er i Juni jeg ikke føler meg annerledes.

Jeg ønsker at vi alle skal ønske hverandre det beste. Uansett legning, uansett kjønnsidentitet- uansett hvem du er. For flagget gjelder mangfoldet. Oss! Vi!

Det kan være din venn, din datter eller din sønn som trenger at du hever stemmen litt ekstra. Jeg ønsker at vi bare skal ta vare på hverandre.

I Juni og i alle andre måneder. Men akkurat nå i Juni så trenger vi at alle hever stemmen sin litt ekstra. Ha en fin Juni måned alle- og ta vare på hverandre.

Uka som gikk, var helt crazy. Det skjedde så mye at jeg nesten ikke rakk å tenke- men jeg smilte mye.

I løpet av tiden vår på BraNok, og i løpet av mange år i helsevesenet så har vi erfart hvor stor mangel det er på kunnskap om skeiv helse. Og forskningsrapportene fra SSB og Østlandsforskning viser hvor ille det er.

SV Fredrikstad tok dette videre, og på torsdag ble det- nesten enstemmig-vedtatt å øke kompetansen om skeiv helse. Samtidig skal det opp en sak om et helsetilbud til skeive.

Jeg har ikke ord.. og aner så vidt hvor mye dette kan bety for så mange mennesker. Det handler ikke om særbehandling, men å ha det tilbudet resten av befolkningen har. Ved å ha et helsetilbud som har god kompetanse og kunnskap.

Dette gir igjen ringvirkninger i samfunnet i form av holdninger og verdier, og jeg blir helt skjelven av å tenke på hvor mange dette vil berøre positivt.

Vi fulgte bystyremøte direkte og var helt skjelvne når det var tid for votering.

1 av 3 skeive er lite tilfreds med egen psykisk helse, mange er redde for å leve åpent som den man er, og veldig mange vet ikke hvem de skal snakke med. Mange pårørende ønsker å ha noen å snakke med, og kunnskap trengs!

God kunnskap og kompetanse gir holdningsendring, og det gir økt livskvalitet.

Det er den største gledelige nyheten på lenge, og jeg er rørt- enormt letta og takknemlig.

Du kan lese mer i Fredrikstad Blad her.

Meldingene har strømmet inn fra folk som er letta, som gleder seg, fra pårørende og familie til skeive. Jeg håper dette tilbudet blir et tilbud som favner de som trenger det, og at kompetansen økes er helt fantastisk.

Trøtt som en dupp og jeg slumra sikkert åtte ganger i dag før jeg klarte å stå opp. Da var det ut med bikkja, mat til kid før han skulle til lege FØR skolen. For mora syns vist det var en god ide tidligere i uka. Hjem, løpe gjennom sminke, spise brødskiva uten at katta tar den og ut med bikkja igjen. Kjøkkenet så bomba ut når jeg dro… og jeg smiler. Trøtt, men smiler..

For jeg våkna til kaffe av den beste. Ungene er rundt med kaoset og gleden de bringer, bikkja røyter og spiser som en hest, kattene har begynt å kjenne det er vår og står klare i gangen for en tur ut. Og jeg er på vei til BraNok! Livet!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen ganger så faller lissom alle puslespillbrikkene på plass i livet. Alle de brikkene som jeg aldri før har klart å få helt på stell. Jeg har ikke fått samla hele puslespillet på et vis.

Kanskje det er sånn noen ganger? At man må igjennom ulike erfaringer, både privat og jobb før det bare faller på plass?

En klok dame sa ; Når du vet- så vet du.

Og det er jammen sant.

Så.. Ha en strålende dag alle sammen. Det er sol, det er vår og det er livet <3

BraNok Møteplass

Sol er undervurdert. Så utrolig godt å våkne til sol, spesielt etter noen dager med regn. Nå kan jeg nesten høre gresset gror og hvitveisen er overalt i hagen. Jeg kjenner jeg blir fortere klar for en ny dag.

Denne uka er det filmkveld på BraNok, og ukas sosiale happening er blitt et viktig treffsted for flere. Vi får også meldinger fra fler som vil, men som syns det er litt skummelt enda. Og det skjønner jeg.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er skummelt med nye ting, det er skummelt å tråkke over dørterskelen til noe man ikke helt vet hva er enda. Og også treffe nye folk. De fleste kommer til oss alene, fordi de savner et skeivt miljø. For å være seg selv, og med noen å dele erfaringer med- og å være trygge sammen med. Noen er åpne skeive, andre er åpne kun hos oss.

Sammen skaper vi trygghet, og et inkluderende miljø hvor vi sammen finner veien videre. Er du en av de som sitter på vent og er usikker på om du skal eller ikke, send meg en melding:)

Det kan gå bedre enn du frykter.

Følg oss på facebook for alle arrangement. BraNok Møteplass 

Jeg ser på nyheter fra USA, og blir skremt over utviklingen som skjer der borte. Skolestyrelsen i Florida har nå godkjent “dont say gay” loven, som forbyr lærere å snakke om Legning og kjønnsidentitet på skolen. Nå er det også inne et forslag fra Guvernør i Florida om at foreldre som lar barna få kjønnskorrigerende behandling, vil fratas barna. Les mer her.

Dette minner for mye om Handmaids tale….Men dette er ikke film. Det er ekte!

Ikke skal man ta abort, for alle liv er like mye verdt. Så lenge man ikke er skeiv, betyr vel det? For man er ikke mye verdt som skeiv… Jeg er sikker på at hvis det å være skeiv var noe man kunne sett på Ultralyd så hadde abortloven i USA også vært annerledes….

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mennesker som er skeive og bosatt i Florida og flere andre steder i USA, planlegger flytting. For man kan jo ikke bo et sted som er så farlig for mange mennesker. Ikke hvis man skal føle seg trygg.  Skeive er redde for sitt liv og for barna sine sitt liv. De er redde for at friheten blir revet vekk, og velger i stedet å flytte.

Ungarn sidestiller det å være skeiv med pedofil, og har også forbud om å snakke om legninger og kjønnsidentitet på skolen, og på radio mellom 05.00 og 22.00.  I Polen er det frie soner hvor LHBTIQ+ personer ikke skal være eller bo.

Hvordan kan vi sørge for at dette også ikke skjer i Norge? Hvordan kan vi sørge for at historien ikke gjentar seg, med grupperinger av mennesker som diskrimineres og ikke er ønsket i samfunnet.

Vi kan ikke IKKE snakke om det. Vi kan ikke tro vi er kommet langt nok, for her i Norge er det også mange som opplever frykt, vold og fordommer som skeiv. Selv om grunnpilarene i det norske samfunnet er mangfold og likestilling, så har mange holdninger som viser hat og misnøye mot annet enn heterofile.

Enkeltpersoners holdninger er sterke virkemidler for mange og lover som nå trer i kraft i flere stater i USA, gjør at holdningene ellers i verden også kan forandre seg. Det er forskjell på misnøye og trusler, men jeg tror veien er kort når flokk mentaliteten slår inn.

Det er viktig og helt nødvendig å prate om det, være synlig, og støtte opp om mangfold. For det er skremmende at verden ser ut til å gå bakover på mange områder!