Heges lille rom

Hva gjør det med et menneske og bli utsatt for seksuelle overgrep som barn? Vet du det? Vet du hvor inngripende det er mot resten av livet? Å bli frarøvet trygghet som barn er noe av det mest traumatiserende et menneske kan oppleve. Trygghet er så utrolig viktig og det å bli frarøvet dette påvirker hele livet til den det gjelder. Som voksen blir man tatt rett tilbake til barndommen ved å oppleve lyder og lukter – hele livet. Det påvirker relasjoner med andre, det påvirker fysisk og psykisk helse, og det påvirker evnen til å føle seg trygg.

Saken om “bamsegutt” har skapt store overskrifter i dag, og spleisen er på nesten 4 millioner. Er det støtte til en overgriper? Har NRK og Tore Strømøy valgt å la dette bli stående usagt på grunn av egne personlige meninger over en mann Strømøy nå kaller sin nære venn? På NRK i dag svarer Strømøy at han taler de svakes sak….og han syns det er vondt at folk skriver om dette på nett. Dette Svarer Tore Strømøy.  

Jeg forstår at det er mange vanskelige sider her, og en tragisk historie fra ende til annen. Men han er ikke dømt for tyveri eller pengesnusk- han er dømt for å ha begått seksuelle overgrep mot seks barn! Når saken skulle lages og vises, så burde alle kort vært lagt på bordet!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

NRK var klar over at han er en straffedømt overgriper, men sier at de på grunn av at det er lenge siden, og vond barndom hos han som ga manglende grenser, så valgte de å ikke si noe om det. UANSETT… Vond barndom eller manglende grenser gir ingen unnskyldning for å begå overgrep. Og at Tore Strømøy avfeier dette med å bli kastet opp i lufta, og en lek som tok litt av. DET skremmer meg. Uansett årsak, det er overgriperen selv som tar valget om å begå overgrep! Uansett barndom, så har alle et valg om å velge å ikke gjøre andre vondt. Når Tore Strømøy svarer med at det er over 30 år siden, så vær sikker på at det føles som i går for den /de det gjelder. De som nå ser bildet på sin overgriper i media overalt og ser at pengene renner inn til han.

Hvis denne saken ikke er klar, og hvis det er noe usikkert om dommen- så bør den tas opp på nytt i norsk rettsvesen- la saken gå sin gang, bli ferdig og hvis det da føles riktig, så kjør program og spleis da. 

I dag leser jeg et innlegg opprinnelig publisert i Vest telemark blad. Og jeg kjenner hjertet vrir seg. Den kulturelle skolesekken har en forestilling som heter hjarte i alle farger, og er en forestilling som forteller om alle type forelske og mangfold og retter seg mot de siste trinnene på barneskolen. En forestilling alle skal kjenne seg igjen i. Altså- så utrolig viktig for barna å se, og ikke minst for de barna som kjenner seg utenfor på grunn av legning eller kjønnsidentitet.

Så til saken; Flere foreldre har søkt fritak fra at barna skal se denne forestillingen og rektor og ordfører har godkjent fritaket! Hele artikkelen kan du lese her.

99

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hva gjør det med holdningene til barna?

Og dette er svaret fra ordfører i eget leserinnlegg..

Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, men det gjør utrolig vondt å lese. Og det skremmer meg! Det her er med på å skape dårlige holdninger, trakassering, hat og hets og mye av det opplever skeive ungdommer i dag. Vi opplever og hører stadig om et tøft ungdomsmiljø hvor det ikke er greit å være seg selv. Og de holdningene…de kommer ofte hjemmefra!

I min skolehverdag for mange mange år siden så var det ingen kunnskap eller læring om skeive. Det var ingen rundt meg som var åpent skeive, men jeg er nå lesbisk likevel. Barn blir ikke homofile av å lære om det. Barn vil ikke bytte kjønn fordi man får mer kunnskap om mennesker… ‘Det man lærer er å respektere hverandre tross hverandres ulikheter, lærer om livet , om kjærlighet og om mennesker.

Hva med det barnet i den klassen som sitter og føler seg annerledes enn de andre, som er forelska i det samme kjønn, som ikke er trygg i seg selv.. Hva gjør det med det barnet å se at flere av vennene ikke får lov til å se en forestilling om tema engang?

Det er balleløst, og feigt av både rektor og kommune som ikke stiller opp for barn og unge som allerede er sårbare og utsatt. Istedenfor hører de på ( antagelig) en liten gruppe foreldre med holdninger tilknytta 1930 tallet!

Det er mange som gruer seg til jul. Mange foreldre som kjenner en stor klump i magen bare det bikker Oktober. Det er to lange mnd å grue seg til noe. Mange som lever fra dag til dag, og ikke kan planlegge mat mer enn en dag om gangen-for de vet ikke hvor maten skal komme fra.

Jeg har et ambivalent forhold til julen. Jeg elsker førjulstid, familietid og aller helst snø. Lange spillkvelder og den magien en fin juletid kan gi. Men det er en tid som skaper et voldsomt klasseskille. og hvor de som har det vanskelig fra før, kjenner ekstra på hva de ikke har i jula. Matleveringer som egentlig skal dele ut mat to dager må gi seg etter en dag fordi det er tomt for mat. Det er stor forskjell på fattig og det og ha nok.

Vi på BraNok har i år lyst å gjøre en forskjell for noen som gruer seg til jul, og som har lite. Vi vil gjøre det ved loddsalg, og ved dugnad- og vi har etter ønske fra flere opprettet en spleis til dette hvor pengene øremerket går til de som har bedt oss om hjelp.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi la ut en annonse og spurte, og det tok ikke mange sekundene før første melding tikket inn. Meldinger fra fortvilte voksne som trenger alt fra klær til å ønske julemat og julegaver til barna sine. Og det er hjerteskjærende å lese. Og jeg håper vi klarer å hjelpe noen av de. Ønsker til nå er klær, akebrett, perler og leker, lego etc. Vi har som sagt opprettet en spleis til dette og jeg deler linken her hvis flere vil bidra.

Uke 50 vil brukes sammen med våre medlemmer til å sortere og kjøre ut. Forhåpentligvis klarer vi å gi noen litt ekstra julestemning i år- og det er det julen skal handle om, er det ikke?

Overskrifta her referer til blant annet Nytt på Nytt. Jeg har prøvd å se på et par fredager nå, men slår av fordi humoren gir meg en vond klump i magen. Er det virkelig greit å spøke om barn som blir drept i krig`?

Jeg føler selv  at vi har ganske høy takhøyde hjemme for humor. Vi kan være politisk ukorrekt, og spøke om det meste- men likevel har vi et filter. Og jeg kan ikke se humor i noe som er så vondt og vanskelig. Når vi hører om barn som blir halshogd, sivile drept i hopetall, mennesker som lever trangt sammen uten mat og strøm.. Dette skjer nå, og i rike Norge så lages det underholdning av dette.

Bildet hentet fra artikkel i dagbladet, den kan leses her.

Det lages underholdning av en tragedie, av mord og av andre menneskers lidelse. Ti minutter i går var mer enn nok, før både samboer og jeg måtte slå av. Når Johan Golden slår en vits om en nordmann som har mista alle sine familiemedlemmer på Gaza nå siste uken, så mista dere oss. Når de spøker om barn som blir drept, så er det alt annet enn moro. Det var med en kvalm og uggen følelse vi slo av.

Hvor er det sunn fornuft oppi alt? Det handler ikke om krenkehysteri, noe som forsåvidt er et idiotisk ord. Det er bare en unnskyldning for å kunne si hva man vil om og til hvem man vil. Det handler sjeldent om å bli krenka, men ofte om å bli såra, redd, skuffa, lei seg.

Det her er ikke en type humor som jeg ønsker barna mine skal lære og dra med seg på skolen. Det er ikke en type humor jeg ønsker å kose meg med på fredagskvelden. Og det er ikke en type humor jeg ler til. Det gjør vondt, og det er flaut å se den priviligerte nordmannen le av andres lidelser. For hvor jævla priviligerte er vi når det her er moro i helga? På et tidspunkt på kvelden hvor både barn og voksne ser på.

Det her er ofte hva ukultur kommer av. Stygge kommentarer, rasistiske og homofobiske kommentarer- gjemt bak humor. Det virker som alt er greit, bare det går under kategorien humor! Det er greit med banner på fotballbanen som truer en trener med å dø etter kampen, det er greit å le av flyktninger som drukner i middelhavet, og barn som dør i krig. Men er det det? Er det greit ?

Hva syns dere? Er dette virkelig greit ?

I dag markerer vi verdensdagen for psykisk helse, og tema i år er inkluderende møteplasser. Forskning viser at mange skeive er ensomme, og mange er enda mer ensomme etter pandemien. Og mange skeive er både mer ensomme, og mer redde for å gå noe sted etter skytingen i Oslo 25 Juni. i 2021 kom livskvalitetsundersøkelsen om skeive som viser at 1 av 3 sliter med psykisk helse. SSB2021. 

På torsdag kom den aller første rapporten om konverteringsterapi i Norge, som forteller om grusomme opplevelser blant skeive i religiøse trossamfunn. Hva gjør det med mennesker ? Hva gjør det med den psykiske helsen? Tenk å vokse opp med å høre at du ikke er branok som du er, du tenker feil og føler feil og er bare feil. Du lever i synd, kommer til helvete, og må ha djevelutdrivelse eller korrigerende voldtekt for å komme fri fra homofilien. Det er helt jævlig og hjerteskjærende å lese. Hele rapporten kan du lese her.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tanken vår med å skape BraNok var å lage ett fellesskap. Et fellesskap hvor man finner likepersoner, trygghet og en inkludering som savnes i samfunnet for flere. En trygghet bak lukkede dører som også kan være vanskelig å finne. Det har vi klart, og det har blitt en fin gjeng som kommer hver uke. En fin gjeng i alle aldre som finner trygghet og glede i hverandre og som sammen skaper et fantastisk fellesskap. Et trygt fellesskap!

I kveld markerer vi verdensdagen på BraNok. Og det er kanskje en av de viktigste dagene vi markerer. For psykisk helse berører alle, og noen mer enn andre. Skeiv verden kommer, og snakker om skeive med minoritetsbakgrunn og mental helse kommer. Det er foredrag alle burde hørt, så jeg håper det blir fullt hos oss. Kan vel ikke være noen bedre måte å feire 45 års dagen min på;)

Så kan vi vel alle kanskje løfte blikket litt og se på hverandre. Jeg tror vi går glipp av mye informasjon om hverandre, ved å ikke se hverandre i øynene.

Våg å spør hvordan andre har det, og vær åpen for å høre hvordan de egentlig har det <3 Og bær ikke på tunge tanker alene.

Mental helse hjelpetelefon 116123

Regnbuetelefon 94003629

På torsdag så kom den aller første rapporten i Norge som omhandler konverteringsterapi. Den var ikke overraskende , men alikevel helt grusom å lese.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Den viser at mange har opplevd og opplever konverteringsterapi i ulike trossamfunn. Den viser også at unge mennesker er ekstra utsatt.

Det er forferdelig å vite at dette skjer i Norge , og med skeive i alle aldersgrupper.

Deltagerne forteller om traumer og angst etter å ha opplevd forsøk på å “friskmelde” dem. Dette har skjedd ved bønn og sjelesorg, eksorsisme og korrigerende voldtekt- bare for å nevne noe. Og det skjærer meg i hjertet å lese.

For hva gjør det med mennesker å bli fortalt at den du er, er feil. At det du føler er feil? Hvorfor skal det være så vanskelig å akseptere hverandre, og å tolerere at vi er født ulike? Religiøse ledere og helsepersonell er med på det her. De er med på å ødelegge mennesker, på å ødelegge fremtiden deres. De er med på å øke selvmordstatistikken. Fordi de selv mener at vi er feil!

Enkelte organisasjoner omtaler konverteringsterapi som en hjelp til å bli normal og vanlig. Og hvor “normal” tror man at man føler seg etter å ha blitt truet, voldtatt og få djevelutdrivelse? Det handler om makt, frykt og om ekstremt lite kunnskap, samtidig så handler det om ondskap. For å ikke akseptere hverandre, bry seg om hverandre og ta vare på hverandre- uansett legning-er bare ondskap.

Jeg er glad det er gjort undersøkelser og skrevet en rapport, og nå må det stoppes!

Hele rapporten kan du lese her. 

Nummer en er å føle seg trygg. For å være trygg og å føle seg trygg er ikke helt det samme.

Mange skeive opplever mye utrygghet. Både i hverdagssituasjoner som på skole og jobb og butikken, men også sammen med bekjente på fest eller ute i helgene. Så kommer de store arrangementene, som Pride etc, hvor politi er tilstede og trygger oss. Jeg tror den største utryggheten er i hverdagen og på arrangementer hvor ikke politi er tilstede, og som det kanskje ikke offentlig er forventet noe trusler/hendelser fra. For da er det ingen beskyttelse, og ingen som er tilstede tilfelle trusler og vold. Når vi går gjennom byen med regnbueeffekter så er man mer utsatt for vold enn andre.

Skytingen på London Pub i fjor tar ingen ende i media. I dag kom det fram at flere i PST gikk hjem fra jobb med en uggen følelse og en mistanke om at det ville utøves terrorangrep i Norge, men de viste ikke hvor eller hva som var målet. Det syns jeg er overaskende og rart. Vi i det skeive miljøet hadde lenge merket økte verbale trusler i sosiale medier, og Bhatti la ut bilde av brennende regnbueflagg to uker før. Mange av oss skjønner ikke at den sammenhengen ikke ble sett. Og frykten i ettertid sitter godt i oss enda.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vil skeive noen gang får en hverdag uten å frykte angrep? Eller vil det fortsette den veien det går nå? Jeg vet ikke. Til tider så mister jeg motet litt og kjenner godt på frykten, og andre dager så håper og tror jeg det vil bli bedre.

Nå ser vi skeive som gyver på andre minoriteter, rakker ned på hverandre og kommer fram i media med det. Det er lov å si alt man mener og tenker på, og det er ikke noe filter eller tanke for hvordan det blir mottatt hos mange. Mange er lite aksepterende, og fordømmer alt man ikke forstår eller vil prøve å forstå.

Hvordan skal vi få et tryggere samfunn for skeive? Hva skal til for at vi skal klare det? For etter terroren i fjor så har kommentarfelt og anti pride bare eskalert.

I dag har jeg vært på work shop for å finne ut hvordan vi alle kan ha trygge arrangement for barn og unge, og det er så trist at vi er kommet dit at det er nødvendig. Men det er det, og det må vi synliggjøre. For ingenting blir bedre av å ikke snakke om ting. Løsningen er kunnskap, og kompetanse- hos alle. Bare med det kan vi snu den skumle trenden i samfunnet vårt. Bare sånn kan vi skape et tryggere samfunn.

Vi har øka familien med en til, og noen ganger så lurer jeg på hva vi har tenkt med. Men så titter den  lille pirajaen på oss- og da smelter vi på et blunk. Jeg har lenge ønsket to hunder, men tiden var vel ikke inne før nå som vi også er to til å ordne med dem. Vi har titta på flere raser, og ville ha en som passer Charlie vår i lynne og aktivitetsbehov- samt at vi måtte få plass til begge i bilen.

Etter litt tenking og besøk hos andre raser også, så smeltet hjertene våre for Enya <3

Hun er en Amerikansk cocker spaniel. Og akkurat som en valp skal være. Leken, glad, nysgjerrig og et helsike når hun er overtrøtt:P Henger i bukseben, i øra til Charlie og tar gjerne et tak av halen til Thyra også.

Som en valp skal være:P Ho passer på en måte inn i den gjengen her, og til og med de andre dyra liker ho og har tatt ho i mot fra første dag. Når ho biter mye, så henter charlie en leke og gir ho. Det gjør selvfølgelig vi mennesker også, men så rørende å se Charlie også oppdrar den crazy lille nye her. Han er en strålende storebror med en sjuk tålmodighet.

Utrolig hvor mye glede dyr har av hverandre, og hvor fort de finner seg til rette i ny flokk.

Charlie er labrador og 4,5 år, vi har to huskatter ( Tomine og Trine) og Thyra som er Maine Coone og straks 1 år gammel.

Og når en skal ha godbit så skal alle ha 😉 Mulig vekta må passes litt bedre på framover.

I dag er det søndag og etterlengtet fri helg- besøk av unger og thai ribbe i ovnen. Tross valpetid og høst, så koser vi oss med vår fine flokk. Både tobeinte og firbeinte får nok en bit ribbe i dag. Og når middagen er ferdig, desserten er spist så er det å benke seg foran vinduet og vente på kveldsbesøket som kommer hver dag nå for å ta eplemiddag i hagen:) #dyreliv

De siste to ukene så har jeg  fått kjenne på kroppen hvordan en stor del av samfunnet vårt har blitt, og det er leit at også ungene mine har merket dette. Jeg skulle ønske de kunne fått en bedre opplevelse av mennesker enn de har gjort nå. For tre uker siden velta sønnen min på sykkel, noe som endte med tre brudd og en forslått kropp. Mens han lå på fortauet , kjørte så mange forbi uten å stoppe. Han er 13 år!, og var tydelig forslått og i sjokk over hva som hadde kjent. Heldigvis hadde han gode venner rundt seg som ringte oss, og som sto med han til vi kom. Men vennene var også bleke og skremte og redde. Sønnen selv reagerte på at ingen stoppet og spurte meg om hvorfor på kvelden. Hva skal man svare til det?

Så nå på fredag kom vi hjem fra en sjekk på sykehuset og kommer midt oppi en mopedulykke hvor en ung jente har kjørt av veien. Tydelig i store smerter og i sjokk, antageligvis med flere brudd og hun hadde slått seg kraftig. Vi stopper, og den eneste som sto der var en av byens slitere, som egentlig hadde mer enn nok med seg selv. Hun stoppet, kastet fra seg sykkelen og hjalp til så godt hun kunne. Hun ringte ambulanse og prøvde å berolige og trøste.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De tjue minuttene vi var der, så kjørte det sikkert førti femti biler forbi. Senket farten og tittet, men ingen stoppet. Når vi kom hjem så spurte sønn min meg igjen; Hvorfor er det ingen som stopper når noen trenger hjelp? Og jeg vet ikke hva jeg skal svare.. For dette klarer jeg ikke å forsvare. Jeg lurer jo på det samme selv- hvorfor er det ingen som stopper når noen trenger hjelp?

Jeg kjenner det spørsmålet langt inn i hjertet, og jeg blir utrolig lei meg over at han skal få den erfaringen med mennesker allerede som 13 åring. Det her gjør at jeg får lyst til å våke over ungene mine til enhver tid. Jeg får lyst å være som en hauk som følger dem hele tiden. For nå ser vi jo at det ikke er noen tilstede om noe skjer. Ingen tar seg tiden med å stoppe å se om det går bra når uhellet er ute.

Det er ungdom som sørga for at sønn min fikk rask hjelp, og det var ei snill dame som egentlig hadde mer enn nok med seg selv, som stoppet for denne ungjenta. Alle andre kjørte forbi.

Det skremmer meg hvilken vei samfunnet vårt går, og jeg skulle så ønske at min 13 åring slapp denne brutale virkeligheten så tidlig i livet. Det positive her , er at han lærer selv hvor viktig det er å bry seg. Men det skulle vært så unødvendig å lære det på denne måten.

Ser du noen du er usikre på om trenger hjelp, så stopp og spør. Ta den tiden på å vær et medmenneske. Jeg hadde satt kjempepris på om noen hadde gjort det for mine… Og jeg tror du hadde satt pris på om noen hadde gjort det for dine også…

“Vi har ikke det problemet hos oss”, har vi hørt flere ganger når vi har snakket om skeive til helsepersonell. Med “problemet”- menes eldre og syke skeive.

Det er snakket om mange ganger, men det gjøres ikke så mye med. Helsepersonell vi snakker med sier de aldri har tema oppe på jobb, ikke under hverdag men heller ikke under fagdager. Det er lite og ingen opplæring på skolen, og heller ikke på arbeidsplassen.

Eldre skeive går tilbake i skapet.

Både jeg og min samboer har selv erfart fordommer i helsevesenet, etter mange års jobb i helse. Både av kollegaer og av ansatte som skal yte stell, pleie og omsorg til sine pasienter. Vi har opplevd mennesker som “reserverer” seg for å behandle skeive, fordi det strider i mot deres livstro. Vi har blitt fortalt om pasienter som opplever at helsepersonell har sagt de ikke liker homofile direkte til pasienten, og vi har blitt fortalt om personell som har rygget ut av rommet og bedt noen andre gå inn etter de fant ut om pasientens liv som skeiv.

Bildet lånt fra nw.de.)

Eldre skeive glemmes, de skyves bort, det snakkes ikke om- og det er INGEN støtteordninger eller tilskudd til denne delen av befolkningen. Livskvaliteten skal jo ikke reduseres når man blir eldre og avhengig av hjelp? Når ansatte i kommunen har en kampanje som heter “Hva er viktig for deg”, så er det så viktig å kunne få ærlige svar og å kunne stå i det. Det er viktig å skape tillit.

Nå tenker du kanskje; Det er jo helt greit å være skeiv- så jeg skjønner ikke problemet… Men når mennesker skjuler hvem de er fordi andre påfører de skam, da er det et stort problem. Skeive ( i alle aldre), er eksperter på å føle seg fram. Eksperter på å vite hvor man er trygg, hvem som er trygg. Er vi i det minste i tvil, så er det best å la vær å si noe. Og tenk da den eldre generasjonen. Som har levd gjennom kriminalisering og blitt sett på som psykisk syk. Veien er ekstremt kort tilbake til å bli redd og å skjule seg.

I artikkelen det er referert til over her så står det;  “Kun seks av de 41 kommunene og fylkeskommunene som har blitt gjennomgått har satt i gang tiltak for å sikre likestilling for homofile.” 

Det er for dårlig!

I alt vi lærer i helsevesenet så snakkes det om livskvalitet til livet ikke er mer. Det snakkes om hva som er viktig for hver enkelt, om respekt, omsorg, omtanke og forståelse og respekt for hverandre. Så hvorfor utføres ikke dette?? Er vi så avhengig av enkeltpersoner i helsevesenet for å kunne få trygghet og forståelse? Bør ikke dette være basiskunnskap? Læren om mennesker? Og også å vise respekt og ha kunnskap om hverandre uavhengig av egne meninger og tanker. Det bør være en del av fagbrevet, en del av å bestå eksamen.

For at helsepersonell skal påføre eldre mennesker skam- det er en skam! Og hører ingen sted hjemme.

Det snakkes om eldreomsorg hele tiden, nå er det kanskje på tide at det snakkes om innholdet i eldreomsorgen også! og hva som skal til for å yte god eldreomsorg-til alle!