Et flott innlegg om en nyinnsatt prest på tv2 nyheter. Presten Alex er den første i Norge som er ikke binær og transperson, og hele artikkelen er kjempefin. Og gjett om noen sitter hjemme og smiler og kjenner seg igjen fordi Alex tør være synlig og offentlig. Alex redder liv med å være synlig, hen redder liv ved å være i kirken, ved å være prest. Hen har en mulighet til å se de som ikke alltid blir sett og som mange ganger blir fordømt i kirken. Ingenting annet enn en fin artikkel som du kan lese her.
Så gå vi gjennom kommentarfelt.
Og med hundrevis av gråte, lei seg og sinnafjes så blir vi litt nysgjerrig på hvem disse menneskene er og klikker inn på noen som vi har noen felles venner med. De som er lei seg , ler og gråter av dette innlegget er blant annet lærere, en psykiatrisk sykepleier, en fra mental helse, sykepleiere og helsearbeidere og en politikonstabel! Mennesker som vi stoler på skal ta vare på oss når vi trenger det, som vi stoler på når det gjelder ungene våre.
Jeg har nesten ikke ord, og det er så vanvittig skremmende å se. Mennesker som har fått stillinger i samfunnet som omhandler trygghet og behandling.. Mennesker som skal forebygge selvmord, og ta vare på de som trenger det. De hater, de ler og de er sinte over at en skeiv person er prest.
Skal vi stole på at den politikonstabelen kommer til unnsetning når en skeiv blir trakassert ? Skal vi stole på at psykiateren på DPS ser den unge skeive som kommer, usikker og redd for fordommer og trenger trygghet og bekreftelse på at hen er som hen skal være?
Er det på tide å kreve en holdningssjekk for å jobbe med mennesker?
Hva kan vi gjøre med dette? Jeg føler vi kommer til kort- gang på gang. Kjør debatt- og del gjerne.






























