Jeg kan ikke huske sist det har vært så mye snø i Fredrikstad. Og man kan klage på mye, men det er i alle fall pent.
Og nå er endelig temperaturen levelig også. Rørene er fortsatt åpne, vi har både vann og varme.
Syns synd på elgen vår her, og rådyrene nå, og vi klager en del når vi måker og det fokker snø, men fortsatt så er ingenting så koselig som en ordentlig vinter:) Tross nordlendingene syns vi klager fælt, så har vi det ikke så aller verst asså:)
Åssen går det med dere i snøværet? Har dere hjelp og får dere handlet og gjort det dere skal? Hva er det beste og verste med vinter som vi har nå.
Et flott innlegg om en nyinnsatt prest på tv2 nyheter. Presten Alex er den første i Norge som er ikke binær og transperson, og hele artikkelen er kjempefin. Og gjett om noen sitter hjemme og smiler og kjenner seg igjen fordi Alex tør være synlig og offentlig. Alex redder liv med å være synlig, hen redder liv ved å være i kirken, ved å være prest. Hen har en mulighet til å se de som ikke alltid blir sett og som mange ganger blir fordømt i kirken. Ingenting annet enn en fin artikkel som du kan lese her.
Så gå vi gjennom kommentarfelt.
Og med hundrevis av gråte, lei seg og sinnafjes så blir vi litt nysgjerrig på hvem disse menneskene er og klikker inn på noen som vi har noen felles venner med. De som er lei seg , ler og gråter av dette innlegget er blant annet lærere, en psykiatrisk sykepleier, en fra mental helse, sykepleiere og helsearbeidere og en politikonstabel! Mennesker som vi stoler på skal ta vare på oss når vi trenger det, som vi stoler på når det gjelder ungene våre.
Jeg har nesten ikke ord, og det er så vanvittig skremmende å se. Mennesker som har fått stillinger i samfunnet som omhandler trygghet og behandling.. Mennesker som skal forebygge selvmord, og ta vare på de som trenger det. De hater, de ler og de er sinte over at en skeiv person er prest.
Hvordan skal vi stole på at disse er i stand til ¨å ta vare på skeive som trenger hjelp, når holdningene er som det her? Når de som har fått tilliten til å se oss på vårt sårbare, og de som skal være rollefigurer for barna våre- er de som hater? Med fullt navn i sosiale medier er de stolte over å si æsj med spyfjes bak…
Skal vi stole på at den politikonstabelen kommer til unnsetning når en skeiv blir trakassert ? Skal vi stole på at psykiateren på DPS ser den unge skeive som kommer, usikker og redd for fordommer og trenger trygghet og bekreftelse på at hen er som hen skal være?
Er det på tide å kreve en holdningssjekk for å jobbe med mennesker?
Hva kan vi gjøre med dette? Jeg føler vi kommer til kort- gang på gang. Kjør debatt- og del gjerne.
Det er så mye fokus på alle som har fått vitnemålet fullt av 6″ere. Det er det samme hvert eneste år. “alle kan gjøre det”, “alle kan få 6ere”, “det er bare å stå på”. Jobb hardt nok, så får du det til. Men så enkelt er det ikke. Nok en gang er karakterer delt ut og det er det store tema på alle de unges sosiale medier nå.
Mange ungdom strever seg gjennom ungdomskolen og videregående. Mange har bagasje som gjør det umulig å klare alle fagene, som gjør det umulig å klare leksene hjemme og som kanskje sliter med noe fysisk eller psykisk. Mange sliter for å få en karakter som gjør at de i det hele tatt står i fag.
Til deg som ikke har vitnemålet fullt av 6ere; Du er faen så bra
Greit, du blir kanskje ikke lege, men det kan jo hende du aldri har ønsket heller ? Eller så kan det hende du bestemmer deg for å bli det senere i livet. Norge er et samfunn hvor vi trenger mennesker i alle yrker. I ALLE yrker. Og det aller viktigste- det er at du trives med deg selv og hva du gjør.
Er det noe den korona krisen nå bør ha vist oss, så er det at alle jobber er viktige. Noen mer enn andre, og det er ikke bare jobbene som krever mest og høyest utdanning som holdt hjulene i gang når Norge stengte ned. Glem ikke at du er bra. Du er så bra, og det du klarer, det er bra nok. Ditt beste- det er BRA NOK.
En klok lærer sa en gang at det hjelper ikke å ha vitnemålet fullt av 6ere, om du mister deg selv på veien.
Ungdom får angstanfall ved en dårlig karakter, og gruer seg til å vise den hjemme. Gruer seg til å få den påminnelsen om at de ikke er bra nok. Flere klarer ikke leve et ubekymret ungdomsliv fordi karakterjaget overgår det meste. Og går man da ikke glipp av annen vesentlig læring på veien? Læringen om å være sammen, og lære av hverandre, være sosial og lære samspillet med andre mennesker ? Om å glede seg over livet, selv om alt ikke blir som planlagt?
Reise seg opp igjen, når man faller ..
Til alle dere som har slitt dere gjennom skolen og kommet ut av det med hodet over vannet;
Gi deg en klapp på skuldra og vær stolt av deg selv. Vær stolt av den du er og hva du har oppnådd. Og husk at livet er langt. Du kan faktisk gjøre ting om igjen om du ønsker.
Jeg slet meg gjennom både barne og ungdomskolen, men starta på skolen igjen som 40 åring. Fordi jeg ønska det selv. Og det kan du gjøre og. Om du vil det. Livet er ikke over om karakterene ikke er helt på topp. Det er så mye i livet som ikke går på karakterer. Og det er ikke karakterene dine som definerer hvem du er.
Om ingen andre løfter deg opp, så løft deg selv opp. Ta fram de egenskapene du har som du er stolt av , og hold fast i dem.
For det finnes ingen annen som deg, du er den beste på å være deg selv. Og du er faen så bra !
Etter fire dager med frosne rør, så sildrer endelig vannet i heimen igjen. Herlighet så lettvint vi egentlig har det til vanlig.
Vi har fått kjenne på ting vi tar for gitt de dagene her, og det å ikke ha vann over tid er krise. Vi har familie i nærheten, og vi er heller ikke i krig eller har vannmangel ellers så det er jo ikke noe synd på oss. Egentlig ikke krise heller, men det føltes sånn:P For det var noen slitsomme dager. Først røyk varmepumpene, så det var å sitte oppe døgnet rundt for å fyre nok til å prøve å tine opp røra. Vi har prøvd støvsuger, hårføner, ullgensere rundt røra og det vi kan. Fyra 24 timer og hatt døgnvakt i tre netter. Vi var ikke de eneste som hadde ringt rørlegger;) Så lista dems var lang. Men i dag kom dem- og etter en time var en propp på halvannen til to meter igjen sildrende deilig vann. Etter fire dager uten.
Nordlendingene får bare si jeg syter og klager og at dette er de vant med- men det er ikke jeg asså. Så da takker jeg enda en gang for at jeg bor på Østlandet.
Hallelujah!
Tenk de som ikke har tilgang på friskt vann. Til å vaske seg, til å drikke, til matlaging og vasking. Så utrolig heldig vi er. Disse dagene har det bare vært meg og samboer hjemme, med bikkjer og katter. Likevel føles det som om vi bruker enorme mengder vann. Til tross for at vi bare har henta det vi føler vi må ha hos andre. 6-20 liter har gått daglig. Det selv om vi har tina snø til å vaske opp med. Og tenk da hvor mye vi bruker når vi har fri tilgang?
Det var en liten tankevekker dette.
Og jeg setter så enormt pris på å kunne gå på do;)
Noen ganger blir jeg litt satt ut over spørsmålene noen får seg til å stille fordi vi er skeive. I dag ble enda en bekreftelse på hvor annerledes noen syns vi er. Og jeg skulle så ønske jeg hadde et klart svar tilbake, men jeg har sjeldent det. Hver gang blir jeg like sjokkert og vil jo heller ikke lage noen scene. Men jeg skulle ønske jeg hadde et svart som belyste hvor annerledes det får oss til å føle oss. Og jeg må innrømme at jeg blir lei meg, og skuffa over at vi har så lang vei igjen før vi også betraktes som mennesker, ikke som legning.
Vi handla i nærmiljøet i dag, og var innom flere butikker. På den ene butikken så snakket vi en del med ekspeditøren, og hun hjalp til med å finne det vi skulle ha. Vi går til kassa, hun pakker ned varene og stopper og ser på oss, og sier: “Jeg må bare spørre- men er dere sammen?”. Vi står som to spørsmålstegn, før jeg bare svarer ja. Ingenting i samtalen har dreid seg om noe annet enn garnet jeg skulle ha. Da bryter hun ut; Så koselig, før hun spør hvem av oss som skal bruke varene vi har handlet. Hvem skal bruke genseren som skal bli strikka. Hun sier det på en måte som at vi skal bli glad for at hun syns det er greit at vi er to damer. Men vi blir satt ut, nok en gang, og går ut i bilen.
Noen dype pust ble det, og vi blir påminna hvorfor vi ikke er så sosiale. Hvorfor vi ikke går på mange sammenkomster med folk vi ikke kjenner godt. Vi blir påminna om at så mange syns vi er annerledes, og jeg forstår det ikke. Vi føler oss ikke annerledes .Det føles som at disse kommentarene må vi bare akseptere, og ikke skape en scene, for det dreier seg jo ikke om vold og hat og hets. “Bare en som vil formidle hvor lite dømmende hun er”. Vi velger å svelge den kamelen, og gå. Men det sitter, som så mange andre kommentarer gjør. – Kan ikke danse med deg for jeg er ikke sånn. – Hvordan har du fått barn? -Hvordan har du sex? Spørsmål som er av altfor privat karakter til å stille andre du knapt kjenner.
Vår kjærlighet er den samme kjærligheten andre har, og jeg er helt sikker på at denne dama ikke hadde spurt et heterofilt par om det samme. Å få en kommentar i ny og ne er en ting, men å få stadig kommentarer fra folk som absolutt skal fortelle oss at de aksepterer oss er en annen ting. Kanskje vi skal begynne å fortelle ekspeditøren at vi aksepterer hennes yrkesvalg, eller spørre ut i fra en gullring på om hun er gift med hun/hen eller han? Vi har jo ingenting med det, og det er helt naturlig for oss å ikke spørre andre vi ikke kjenner om private spørsmål, så hvorfor er det så enkelt å spørre oss om alt?
Hvorfor ses vi på som så annerledes? Og hva kan vi svare til sånne kommentarer?
Vi har hørt om butikker som skrur opp prisene før de setter ting på salg, men tydeligere enn dette blir det ikke. Og selv om det er en lov som gjør det lovlig, så er det skikkelig uetisk og umoralsk! Kid reklamerer nå i desember med halv pris på en mengde varer og det trekker jo folk, også de som har lite med håp om at de kan få kjøpt det de trenger til en sum de klarer å hanskes med. For femti prosent er litt, og det gjør at mange tenker de kan klare å kjøpe julegave eller nødvendigheter man trenger som man ikke klarer på full pris! Vi har brukt Desember på å hjelpe lavinntektsfamilier, besteforeldre og enslige til jul og mange har bidratt. Derfor gjør det ekstra vondt å se butikker holde på sånn som det her- spesielt når vi ser hvor mange som sliter.
Men så går noen rundt på kid og skrur opp prisene før de setter det på salg. Det er SÅ UMORALSK og så kvalmt at jeg ikke har ord. Og ingenting annet enn lureri. Så mens julemagien er mange andre steder, så er Kid absolutt ikke med på dette. La heller vær å skru ned prisene , så dere ikke lurer kunder- og vær heller ærlige om prisen.
I dag handla sønn min en gave og kom hjem og skulle pakke den inn, så ser vi at den orginale prisen under er noe helt annet enn det som er klistret over før den ble satt på salg. Slik så den ut.
Og når vi sjekka resten vi kjøpte der så var det akkurat det samme!
Følelsen vi sitter igjen med, er å være lurt. Og at KID tjener penger på å late som de selger noe til femti prosent selv om de ikke senker prisene så lavt som de reklamerer for. Vi har de tjue-50 kronene ekstra, men det er det ikke alle som har. Uansett er det lureri, og skikkelig dårlig gjort av en butikk som reklamerer med så gode tilbud i Desember!
Lurer på hva Kid har å svare til dette. Og er dette vanlig prosedyre i alle butikker?
Denne helgen har vi kjørt ut mat, gaver , klær og ved til over 50 mennesker. Til enslige, studenter, besteforeldre og barnefamilier. Vi har jobbet 16 timer i døgnet nå, da omfanget av dette ble så mye større enn vi kunne forestilt oss.
Takket være Mobile Fredrikstad så har vi fått levert ut masse <3
Mange har donert klær og leker, og det er ekstremt mye bra. Samtidig har vi måtte kaste over 20 sekker med søppel, vi har funnet brukt undertøy, gaver som er pakket inn som viser seg å være godt brukt- og det er utrolig skuffende.
Når julehjelpen vår eskalerte, så snakket vi om å kunne skape en verdig jul for de vi hjelper.
Brukte klær og det de trenger er på siden av julegaver og julemat. Vi ønsket å gi et gavekort som rommer, som gjør en forskjell, hvor de kan kose seg ved sia det nødvendige.
Vi har hatt mennesker som sier de kan handle mat til “de fattige”, ved å ha de med på butikken. Hvor nedverdigende er ikke det? Vi har funnet lapper i gaveesker hvor det står beskjeder til barna om fattigdommen de lever i. Så enden på visa er at vi har måttet pakke opp det meste for å dobbeltkontrollere før vi sender det videre til de som skal ha det. Igjen, vi har fått veldig mye bra- det må ikke glemmes! Men det er skuffende å se hvilken ovenfra og ned holdning som finnes hos mange.
Menneskene vi har levert til i helga, har vist oss velferdsNorge på sitt verste. Folk som gruer seg i dagesvis før de møter oss, som skammer seg, som vi har måttet jobbe lenge med for i det hele tatt å få overlevert hjelpen. Vi har møtt mennesker som bor med en standard ingen skal måtte bo i. Folk som har grått i både fortvilelse, frykt og lettelse på en og samme gang.
Folk som er så takknemlig for så lite og som blir helt satt ut over gavekort på 1000 og 1500 kroner. Det gjør hele jobben verdt det.
Vi skulle gått til ferie på mandag, men det er vanskelig å stoppe når så mange henvendelser kommer hver eneste dag. Vi har ingen kriterier på sivilstand eller noe, bare at du trenger hjelp. Annet enn det så følger vi magefølelsen og vi skal overlevere matgavekort og gaver. Vi har selvfølgelig taushetsplikt og tar anonymiteten på fullt alvor. Og vi ønsker å skape en verdig og god jul for de vi hjelper. Ingen skal bli tråkket på for at de trenger hjelp- det kan skje hvem som helst av oss.
Vil du hjelpe de siste dagene nå, med mat til jul og nyttår eller en gave så er spleisen vår her. Vi setter stor pris på om du deler så flere kan få en verdig jul med skuldrene litt senket <3
“Når jula nærmer seg, er klumpen i magen stor og jeg sover dårlig. Jeg håper på et mirakel, selv om jeg vet at det ikke skjer. Jeg har ingenting å ta av, og sliter med de faste utgiftene ellers i året- så hvordan skal jeg da klare å skape en jul for ungene mine? Jeg er livredd for at ungene skal føle seg utenfor.”
Dette er et lite eksempel på meldingene vi får. Foreldre som gruer seg til jul, og som har gruet seg siden sommeren var over. For julen viser et stort klasseskille, hvor de som har lite blir minnet på det hver eneste time. Det skal være gevinster på fotball, en ting til kalenderen på skolen, en kake eller to på skoleavslutning. For ikke å snakke om mat til julen og gaver.
Vi har barnefamilier, enslige, besteforeldre og unge mennesker som kontakter oss. Og det er hjerteskjærende å lese at de ønsker seg nok dopapir , tennbriketter og ved. Vi har en mamma som ikke fyrer før ungene kommer hjem fra skolen- for å spare på veden. I dag har en donert fire sekker ved.
Jeg skulle ønske jeg var kjendis. Jeg skulle ønske jeg kunne nå ut til så mange at vi kunne hjelpe dem alle som tar kontakt. Jeg skulle ønske de kunne fått et matgavekort hver som holdt til både jul og nyttår, og at vi kunne bidratt til en lettelse hos flere.
Vi har solgt lodd på butikker, strikket og fått donert hjemmestrikk som selges på julemarked, og vi har en spleis. Men det er tøffe tider for mange, og mange skulle gjerne bidratt mer. Vi har samlet inn så mye varme klær til både babyer og bestemødre. Hele stua vår er nå i skrivende stund full med 40 sekker klær som skal leveres ut. Skulle vi være så heldig å få inn såpass at vi har overskudd så vil vi lage opplevelser for disse menneskene med gratis kinotur og bowling, eller andre gratis arrangement hele året <3
Jeg er ingen kjendis, men vi jobber på spreng for å gjøre det vi kan for de som tar kontakt. For ¨å nå ut til flest mulig. Og jeg håper dere vil dele sammen med oss. Spre ordet, og del- så gjør vi sammen noe for noen som trenger det så sårt.
Det er lett å klare seg med lite, hvis man bare har nok! Og vi trenger ikke være kjendiser for å hjelpe, for alle kan gjøre litt- og sammen er vi så innmari mye sterkere. Følg oss gjerne på julehjelp2023 på fb.
Vi har hekla en del i høst for å selge til innsamling til lavinntektsfamilier, og jeg har fått flere spørsmål om oppskrift. Jeg hekler som regel uten oppskrift, men skal prøve så godt jeg kan å forklare. Starter i dag med hekla votter. Jeg har laget disse i alpakkaull med dobbel tråd. Hekla med halvstaver, helstaver og jasminroser.
Start med fem luftmasker, for så å lage en sirkel.
Start første runde med å fylle opp med helstaver. Neste runde og resten av votten er med halvstaver. På runde to så er det en stav i første maske, to i neste og sånn fortsetter du rundt hele runda. Så fortsetter du med halvstaver , en i hver, fram til du har heklet nok til tommelen. For å lage tommel så ta fem luftmasker og sett ned i maske nummer fire. Resten av tommelen lages til slutt. Fortsett rundt med halvstaver til du har fått votten litt lenger. her kan du velge halvstaver helt ned, eller du kan lage jasminroser (som jeg har gjort). Jeg har da hekla tre runder nedenfor tommelhull før jeg starter på jasminroser. Hvis du syns de er vanskelig så anbefaler jeg videoer på youtube. Start med to luftmasker, hent fem masker og ta tråden gjennom alle fem. Fortsett sånn rundt en runde. Start med to luftmasker igjen, og ta tre helstaver oppi hvert hull som er laget i rosene. Etter ro runder da har du pyntekant med roser. Jeg har valgt fire runder på dette.
Her må du rett og slett hekle litt utifra størrelsen du ønsker.
Jeg håper du skjønte litt av dette, jeg er ikke noe oppskriftmenneske selv- men spør om du lurer på noe så skal jeg gjøre så godt jeg kan. God hekling!
Vil du bidra til å hjelpe lavinntektsfamilier til jul, så slenger jeg med spleisen vår her 🙂
Da BraNok i år bestemte seg for å hjelpe lavinntektsfamilier til jul, så så vi ikke helt rekkevidden av hvor mange som trenger hjelp. Det er så mange som har tatt kontakt at vi har måttet stanse å ta inn flere, og det er gjør vondt. Får vi inn mer så åpner vi selvfølgelig for å hjelpe flere. Pr nå er det 18 familier og enslige som får hjelp av oss i år. Vi og medlemmene våre lager granbarnisser, selger lodd og har en innsamling på spleis. Det er flere enslige som har tatt kontakt, som ikke blir prioritert noe sted fordi de ikke har barn eller har barn over 18 år.
Meldingene er såre og det synes så godt at det er så vanskelig å be om hjelp. Og det er så lite som ønskes. Sammen kan vi gjøre en forskjell, sammen kan vi skape litt julemagi for noen som trenger det. Det er ikke det at julen skal handle om gaver, men vi alle forstår hvor vanskelig det er for foreldre å ikke kunne gi ungene noe ekstra. Hvor utrolig sårt det er for ungene som føler seg så annerledes enn andre.
Det som har tatt oss mest på senga i år, er ikke gavene, men behovene. Behovet for klær, hverdagsmat og hygieneartikler. De helt nødvendige tingene vi alle trenger i hverdagen, uavhengig om det er jul eller ikke. Vi har meldinger fra bestemødre, aleneforeldre og enslige som gruer seg stort til måneden vi går inn i.
Jeg er ambivalent til jul. På den ene siden er jeg skikkelig “julete”, elsker førjulsstemning, julefilmer, god mat og snø. På den andre siden så skaper julen et enormt klasseskille. Det gjør godt å kunne bidra til at andre får en bedre jul, og jeg er så stolt over alle som er med å bidrar til dette. Vi trenger fortsatt mange matgavekort, gaver og klær så vil du bidra sammen med oss så er lenge til spleisen vår her.
