Jeg utfordra kokkejævel om å lage en pride rett, og den tok han på strak arm og resultatet ble et herlig innlegg. Innlegget og oppskriften på desserten kan du lese her
Tilslørte homsegutter kan nok bli årets favoritt hos mange. Siden Pride blir annerledes i år, og mer digital med mindre folk samlet så kan vi lage mange fine fargerike ting hjemme. For det er viktig å sette fokus på pride.
Sønn min, Dennis på 20 år, tok også utfordringen og resultatet er her
Dennis sitt bidrag til årets pride festligheter er en ostekake i regnbuens farger. Skikkelig imponert av kokkeevnene til sønnen:)
Og god var den og.
Om du fortsatt lurer på hvorfor pride er viktig, så legger jeg ut de to siste tilskuddene i kommentarfeltet.
Blandt annet derfor er Pride så innmari viktig. Det er en menneske rett å få være seg selv uten å bli hetset, mobbet og trakassert. Det er bare kjærlighet. Kunnskap må ut, og vi må være synlig.
Vær med å spre ordet, støtt homofile og lesbiske, trans og bifile med å feire pride som dere ønsker. Er det noen flere som tar utfordringen om å lage noe pridelisicious? Drikk? Matrett? Vær kreativ, og send meg gjerne hva du har laget. Ha en fargerik, flott pinse. Og om ikke du ennå har gjort det, titt innom kokkejævel sin blogg. Jeg lover deg at det er verdt turen innom.
Det er så mange nydelige mennesker som skriver til meg og kommenterer, og det håper jeg alle de som sitter rundt og er usikre ser. Jeg håper de som er redd for å stå fram eller komme ut av “skapet”, ser alle dere flotte mennesker som heier.
Samtidig må jeg si en ting. Mitt tidligere innlegg “har folk mista vettet” har fått massiv respons, og jeg har fått noen meldinger om at det er synd kristne blir framstilt sånn, og det er jeg helt enig i. Jeg vil også oppklare at det ikke er noe jeg sammenligner med å være kristen. Jeg tar absolutt ikke alle kristne over en kam her. Å være kristen for meg, er å være inkluderende, se at mennesker har lik verdi og å være snill med hjertet på rett plass.
Jeg tror ingen av de som skriver til meg om kristendom og hvor mye Gud hater homofile, egentlig snakker ut fra noe religion. Jeg tror de har ekstreme meninger, hvor det kanskje er enklere å gjemme seg bak en religion.
Det er en stor forskjell på religion, tro og radikale. Og radikale finnes i alle samfunn og innenfor alle religioner.
Jeg vil ikke med det innlegget jeg hadde vise til at det er noe feil med å ha en tro, for det syns jeg absolutt ikke. Men jeg tenker at den største troen vi bør ha i bunn alle sammen, er sunt folkevett og kjærlighet. For seg selv og sine medmennesker.
Uansett hvilken tro man har, eller som noen gjør, gjemmer seg bak, så er det ingen rett til å fortelle andre at de ikke er bra nok. Det har ingenting med religionen å gjøre, men det har med mennesker å gjøre. Uansett religion så må alle ta et ansvar for sin egen oppførsel. Oppfører du deg stygt mot andre, så er det ingen unnskyldning at det strider mot din tro eller lignende. Vær snill! Så enkelt er det. Og aksepter at andre mennesker er annerledes enn deg. Annerledes kan være fint det og.
Ha en strålende pinse alle sammen<3 Nyt deilige sommerdager og ta vare på hverandre.
Jeg får jo mange kommentarer og meldinger som ikke helt er av den koselige sorten, og det er noe som har forundret meg dem siste dagene.
( Her er homofile ugresset)
Av ren nysgjerrighet så går jeg ofte inn på noen av profilene. Mest fordi jeg lurer på hvilke mennesker det er som skriver sånn som de gjør. Og det er jo helt vanlige mennesker, familiemennesker, mest menn. Jeg er nysgjerrig på hva som gjør at noen syns det er helt greit å sende så mye rart til andre. Og jeg lurer på om de hadde sagt det samme til barna sine om de sto fram som homofile. Jeg lurer på om konene deres vet hva dem tilbyr av tjenester…
I det siste har jeg lagt merke til at flere av dem som kommenterer at jeg bør ti still, at det er feil å være lesbisk og at jeg bør passe meg litt for ikke å rope for høyt om homofili, de har en av de rammene på profilbildet sitt. De rammene som er populære nå, hvor det står; “Jeg ønsker et samfunn med plass til alle”.
Og det forundrer meg jo litt. Samtidig litt ironisk. Jeg blir jo ikke så sikker på om det stemmer. Ønsker de virkelig et samfunn med plass til alle ? Hvorfor er det da så viktig for dem å sende meg en melding for å fortelle hva de mener om homofile mennesker ? Hvis det virkelig skal være plass til alle mener jeg ?
For selvfølgelig er det det. Det er plass til alle <3 Det er plass til deg, og det er plass til meg. Det er plass til at alle skal få blomstre og å ha det bra.
Vi er mange nok mennesker, til at vi også skal kunne klare å ta vare på hverandre. Hvis alle strekker ut hånden sin innimellom, eller forsvarer noen som blir utsatt for ugreie hendelser, så kan vi gjøre så stor forskjell. Sammen kan vi faktisk gjøre verden bedre. Det er ikke noe som bare høres fint ut. Det kan vi faktisk klare.
Når jeg ser alle de overstrømmende meldingene som bugner av godhet og varme, så vet jeg at vi er så mange mange fler som ønsker et samfunn for alle. Som virkelig respekterer hverandre, og som ønsker at alle skal ha det bra. Vi er så mange, og det bør vi dra nytte av.
Finne støtte i hverandre, be om hjelp når det trengs, og kjempe for de som ikke klarer å kjempe. De sårbare i samfunnet trenger at noen er deres stemmer. De som er usikre på seg selv og legningen sin, trenger at noen sier at det er greit . Det er greit å være seg selv.
Og noen ganger krever det at vi står opp for hverandre. Vi må tørre å si fra at ting ikke er greit. For vi ønsker jo et samfunn hvor det er plass til alle . Og sammen kan vi klare det <3
Jeg har en liten feiring for meg selv her med kaffekoppen, og med vepser og humler som høres rundt meg. Sola varmer på tærne og jeg kjenner at livet er ganske så fint. Du vet den gode følelsen som kryper langt inni magen når det er sånne helt perfekte øyeblikk. Hvor ingenting kjennes feil, og livet er bare fint. Det her er et sånt øyeblikk. Hvor jeg bare er her akkurat nå, og hører på lyder av fugler og høner rundt. Ungene høres fra trampolinen, og alt er bare godt akkurat nå. Sånne øyeblikk skal vi ta vare på. Og tenk så mange sånne øyeblikk vi går glipp av fordi den hektiske hverdagen tar oss litt.
Jeg tenker litt tilbake på året som har gått, og det er ca et år siden nå at jeg for alvor startet med bloggen min. Det er et år siden avisene tok helt av med en lesbisk fembarnsmor som kom ut av skapet som voksen. Det var spennende nyheter. Jeg må le litt over at noe så lite kan bli så stort. Men det har ført med seg mange fine øyeblikk.
De ringte fra alle mulige steder og ville ha intervju, og når de fikk nyss i at sønnen min var homofil, så ringte det enda flere. Tenk , to i samme familie. Men sønnen vil være privat, og det er noe jeg respekterer og egentlig setter pris på. For det er noe med å ha bikka 40 i forhold til å være trygg på hva jeg gjør og på hva jeg deler.
Og det har jo skjedd mye det året her, som gjør at jeg er ekstra glad for at jeg er trygg i meg selv, og at jeg er fornøyd med meg selv. At jeg er kommet på denne plassen i livet som jeg er nå.
Veldig mye positivt har skjedd i kjølevannet av bloggen. Masse historier som har rørt meg dypt inn i hjertet, og mange flotte mennesker har jeg fått æren av å snakke med og å intervjue. Og så mange enkelt personer har delt noe med meg som de aldri har delt med andre før. Det er rørende <3
For et år siden ble jeg intervjuet av KK, og ulike aviser , Innlegg her
I etterkant av det så har jeg fått kjenne på veldig mye positivt, men også en del som har fått meg til å tenke nøye over om dette er noe jeg vil. Og svaret er helt klart at ja, det vil jeg. Jeg har fått trusler på trusler, hets og trakassering og jeg har anmeldt og rapportert, blokkert og utestengt. Jeg måtte på et tidspunkt ta en liten time out for å tenke nøye over ting, og det jeg kom fram til er jo at det er det her jeg vil kjempe for .
Jeg syns det er så utrolig urettferdig og diskriminerende oppførsel av så mange mennesker, at det vil jeg synliggjøre. Fordommer, uvitenhet og intoleranse.
For fortsatt, et år etter, så er det bare kjærlighet. Det vil ikke forandre seg. Og jeg har fortsatt mest tro på det gode i mennesker, og at ved å være snill så kommer vi lengst.
Så her , i den lille oasen min, så kjenner jeg hvor takknemlig jeg er, og hvor heldig jeg er som får lov til å holde på med noe jeg elsker å gjøre.
Når det nærmeste å klemme på er en pute, så sendes det en puteklem til dere alle <3 Ha en strålende uke med sol og husk å ta få med deg noen gode øyeblikk .
Det kan gå bra. Det kan gå så mye bedre enn du frykter.
Til deg.. som er redd for andres reaksjoner.
Til deg… som er redd homohat..
Les kommentarene på de siste innleggene mine. Se her og her <3
Er ikke det kjærlighet, så vet jeg ikke hva som er kjærlighet. Etter å ha synliggjort litt homohat, så har jeg blitt overstrømmet med de vakreste, fineste meldinger. Og jeg håper du ser dem. Jeg håper du ser hvor mange som heier på deg, som aksepterer deg og som står her, klare til å si i fra til dem som ikke aksepterer.
Og jeg vil si at jeg leser alle meldinger som kommer inn, men jeg har ikke rukket å svare på alle enda. Jeg setter så pris på alle sammen, og jeg vet det er mange som finner trøst i alle dem støttende, gode meldingene fra dere. Det gjør meg skikkelig rørt <3 Jeg håper dem som sprer hat, ser alle meldingene fra alle dere, og ser at vi er mange. Vi er mange som heier på kjærligheten.
Det er et behov for å sette fokus på hvor mye fordommer som fortsatt er rundt oss. Det er mange som hater, det er mange som er sinte, og det er mange som bruker tiden sin på å fortelle andre mennesker at dem ikke er bra nok.
Men…. det er flest som heier. Det er flest som aksepterer og som ser alle mennesker som likeverdige. Det har ingenting med hvilken religion du har, hvilken legning du har eller hvor du er født. Vi er mennesker alle sammen.
Sil ut hvem du hører på, og lag deg din hær av mennesker som ønsker deg godt. Jeg er ganske sikker på at det er flest av dem. Det er flest av dem som vil du skal ha det bra, og som ønsker at du skal være lykkelig.
Tusen takk alle dere som har gjort den helga her helt fantastisk. Jeg er helt overveldet over alle meldinger som strømmer inn. Dere gir meg troa <3
Jeg har jo fått høre mange ganger at jeg umulig kan være lesbisk, for jeg ser jo ikke sånn ut. Lite viste jeg at det var et eget utseende som lesbiske burde ha. Så mye jeg ikke har vært klar over. Jeg blir stadig overraska , men er glad for at jeg blir fortalt det så ikke jeg går her og tror jeg ser ut som meg selv lissom… Jeg har vært for mandig for noen, for feminin for andre. Det blir jo aldri bra nok … 😉
Så da ble det en liten klipp da, og et armbånd bestilt fra Amnesty.
Nei, jeg tenker jeg går kledd som jeg selv vil jeg. Og har håret som jeg selv ønsker. Det viktigste for meg er at jeg trives med meg selv. Armbåndet koster 200 kroner, og ved å kjøpe det så er du med på å støtte mangfold og inkludering i samfunnet vårt og i verden. Det kan du bestille her Det syns jeg var verdt å støtte, så det bærer jeg med stolthet. Etter innlegget jeg skrev i går, ( det kan du lese her ), så kom det som bestilt i postkassa i dag .
Kle deg som du vil, ha håret som du vil, og vær den du er. Ingen har noe med det. Du er den som skal trives mest med deg selv.
Kjøp deg en tannbørste som lyser opp på badet, og som kan være morsom å gi i gave til noen. En så liten enkel ting, som kan si så mye. Heier på alle som er seg selv 🙂
Kjøp den her for å vise at du heier på mangfold og inkludering. Fin på badet og kanskje som en liten gave til noen.
I år er det satt tomater, agurker, chili , reddik og ulike typer salat inni her .
Ikke altfor store plassen men det holder til vårt bruk.
Ved siden av har jeg plantet ulike urter, kruspersille og fått flytta over litt gressløk fra naboen. De gamle vinduene med myggnetting har jeg sagd i to og satt rundt så ikke hønene og kattene skal kose seg oppi der.
Noen som ikke har blitt så store enda, skal få lov til å vokse litt til inni sommerstua mi.
Inni her blir det også rene drivhuset når sola står på.
Rips har jeg også satt i år, og dem vokser seg mye større enn jeg trodde og med massevis av kart så det blir spennende å følge med på.
Selvgjort er kanskje ikke alltid det peneste, men også det har sin sjarm syns jeg. Og for å gjøre nytta si, så trenger det heller ikke koste så mye. Det er utrolig hva vi oppbevarer i uthus og kjellere som kan komme til nytte. Grav fram litt du og 🙂 Kan love deg at det er moro.
Det er så mange som spør meg om min historie, og den har jeg delt før, men innleggene kommer antagelig ganske langt ned på siden og jeg har fått noen flere følgere siden den gang. Den kan du i såfall lese her; Jeg kommer ut
Når jeg startet denne bloggen, og startet med et bokprosjekt , så valgte jeg å intervjue mange for å få deres historier. Jeg intervjuet også flere homofile og lesbiske kjendiser, og hadde den gang et fokus på at det var bra å få kjente menneskers historier. Tanken min var at det er godt å se mennesker det går bra med etter å ha stått fram. Jeg hadde med skriveboka overalt og hadde mange intervjuer. Jeg var så overrasket og glad over at folk stilte opp. Kjente og ukjente, unge som voksne. Barn, som foreldre, og flere eldre. Jeg hadde flere turer til Oslo og jeg følte jeg levde ut en drøm.
Etter hvert som bloggen har vokst seg til, og meldingene blir flere og flere, så har også bokprosjektet forandret litt form. Noe har forandret seg på veien.
Meldinger jeg får, er ofte fra mennesker som har googla seg fram til å finne meg. Som har googla seg fram til å finne et vanlig menneske som lever åpent som lesbisk. Som har stått fram i voksen alder, og som har kjent på det med å ikke være seg selv. Og det har slått meg at det er ikke nødvendigvis kjendiser som treffer mest med historiene sine. Det er nok lettere å relatere seg til en som man føler er lik seg. Vi er bare mennesker alle sammen, og hver en historie er unik, og hver historie betyr like mye. Uavhengig av hvem du er.
Alle historiene jeg har samlet, skal brukes til noe, og jeg har en plan, men foreløpig er den inni hodet mitt. Litt på papir og litt hos et forlag. Så kommer det når det er meninga. Veien blir til mens jeg går, og jeg må si jeg koser meg veldig mens jeg går den.
Målet er å synliggjøre og ufarliggjøre, og å spre kunnskap. Ved kunnskap kommer også trygghet. Jeg har et håp om det skal snakkes mer om i barneskolen, og jeg har et håp om at det en dag ikke vil være noen stor sak om du er hetero, lesbisk eller homofil. Dessverre er veien dit lang enda… og kampen må kjempes videre.
Jeg undrer meg mye, og jeg tenker mye. Blir ofte rørt av meldingene dere sender meg, og så ydmyk og takknemlig for at dere deler så mye med meg. At bloggen har vokst seg så stor på kort tid, er jeg så glad for og det betyr så mye at dere engasjerer dere og at dere setter pris på hva jeg skriver.
Jeg håper jeg kan inspirere litt og motivere litt til at du tør være den du er. Du er bra nok. Og du er verdt det.
Eksamen er innlevert. Å for en utrolig deilig følelse. Så håper jeg på en like god følelse når den kommer tilbake igjen. Uansett, jeg har gjort mitt beste og det får være bra nok .
Pcen min ga meg et varsel om 8 timers bruk i dag, så nå burde jeg vel strengt talt gjort noe annet, men jeg må bare dele en liten hyggelig nyhet med dere på kvelden.
Enda en melding tikket inn i dag om en ung mann som ville fortelle at han hadde fortalt familien om seg selv og at han er homofil. Han kommer fra en konservativ familie hvor homofili aldri har vært et tema. Han skrev selv at han har vært klar over det i mange år, men håpet at det på et vis skulle gå over. Ikke i sin villeste fantasi hadde han drømt om at han noen gang kunne være åpen om legningen sin. Men så ble han forelska. Og som mange av oss vet, så går da hjertet sine egne veier.
Nå ville han fortelle meg at han var blitt inspirert og fikk et mot han ikke trodde han hadde. Og resultatet? Utelukkende positivt fra hans nærmeste. Han regner med negative reaksjoner, men fra hans nærmeste så kom det ikke som noen overraskelse og det ble tatt imot med klemmer og gode ord.
Jeg får helt frysninger, og jeg er så glad på hans vegne. Og jeg blir så utrolig stolt over at noen kan finne en styrke i at jeg er åpen om det her.
Historien hans viser hvor viktig det er at vi tar en prat med barna våre. Her satt det altså en familie som hadde sine anelser, men som ikke sa noe. Så sitter det en gutt, livredd for å fortelle det han tenker aller mest på. Så mye unødvendig frykt og engstelse.
Fortell barna dine at det er greit. Gjør det heller en gang for mye. Bare for sikkerhets skyld. Bare så de vet det …
Da slenges bena i sofaen med god samvittighet, og med et ekstra stort smil om munnen i kveld.
