Drama i bloggens verden

Mobbing er brutalt. Mobbing er noe som går hardt utover hverdagslivet til de som blir mobbet, og det kan ødelegge liv for alltid . Ofte er satire og mobbing noe som diskuteres sammen, og det er kanskje ikke helt lett å skjønne hva som er hva.

Så hva er forskjellen på satire og mobbing ? Satire strekker seg ofte oppover, mot toppen og mot de som har makten, med en humoristisk vinkling.  Mobbing retter seg mot den svake, og er ondskapsfullt ment.

Det er nok mange som har fått med seg drama på blogg.no de siste dagene hvor kokkejævel har føt at kjerringtanker mobber han. Hun har en blogg hvor hun skriver om toppbloggere, og det er litt det samme som når Se og Hør skriver om kjendiser. Jeg kan forstå at han blir lei, og jeg kan forstå at han også blir fristet til å trykke seg inn å lese. Det jeg derimot IKKE forstår, er at dette måtte bli offentlig. Og når han sier han blir mobbet, for så å lire av seg det han gjør.. Da mister jeg litt fokus på hva som var meningen med det innlegget. Fordi… to vrange gir ikke en rett.

Jeg tror ikke kjerringtanker her har gitt kokkejævel søvnløse netter med bloggen sin ( Det er mine tanker og så absolutt ikke noe påstand) . Det er skrevet humoristisk, med en snert ironi og satire- og vi må ikke være så selvhøytidelige at vi ikke tåler det. Når det er sagt, så har jeg lest alle innleggene hennes med et smil og ikke et innlegg har ødelagt noe for meg, om hvor artig og fine innlegg jeg syns kokkejævel har. For han liker jeg også, og jeg har hatt mange gode lattere til innleggene hans.

Jeg liker begge bloggene, og det er fint at de har skværet opp nå og finni sin balansegang som begge er fornøyd med.

Men ærlig snakka ! Det her er blogger. Det er ikke en nødvendighet i livet, det her er et luksusyrke som mange drar gode penger ut av. Det er jo ikke til å stikke under en stol.

Blogger ble til for at andre skulle bli sitt beste jeg, og mange bloggere tjener ufattelig mye på å selge ting som skal få unge jenter til å føle seg bedre, og kjøpe seg bedre. Det er en kvalm og skitten buisness som for det meste har gått på å få andre til å føle de ikke er bra nok.

Derfor liker jeg at det er litt voksne mennesker som har følt litt av hvert på kroppen som troner toppen av listene 🙂

Derfor liker jeg blogger som kjerringtanker, kokkejævel og vibbedille. Jeg liker at det er normale, voksne folk som skriver om et helt vanlig og ordinært liv. Men til og med voksne, normale mennesker ryker på en smell og drar det kanskje lenger enn hva som var planen. For det er kanskje utfordringen når det meste skrives om. Da er kanskje den ” vær varsom” plakaten blitt litt usynlig.

Jeg skjønner at det er to som har hatt en klinsj her, en svært offentlig en også sådan, men som nå har valgt å rense opp “bak kamera”. Og det heier jeg på 🙂 Alle kan gå på en smell, men å finne ut av det i felleskap- det er en god egenskap.

Og jeg håper dere begge fortsetter å blogge 🙂 Jeg skal i allefall fortsette å lese begge to 😉

 

Hva er det verste som kan skje om du lar muren falle ?

Jeg ser om dagen på Krigerhjerte på NRK. For de av dere som ikke har sett den så handler det om en rusfri rusmisbruker som følger to mennesker på deres vei og følger deres kamp for å bli rusfri.

Bilde fra Nrk.no

Det handler mye om følelser, og er en ekte dokumentar. Ekte mennesker, ekte følelser og ekte liv.

Og jeg kjenner meg så ekstremt godt igjen. Jeg har aldri ruset meg, heldigvis, men hadde jeg startet så tror jeg ikke jeg kunne stoppet så enkelt. Jeg har alltid hatt et ambivalent forhold til følelsene mine, og har alltid syns det har vært bedre å le bort ting. Jeg har alltid hatt ekstremt vanskelig for å vise meg sårbar, og det har jeg til tider enda- men jeg jobber med saken- og er vel mer i kontakt med følelsene mine nå, enn jeg noen gang har vært.

Jeg har aldri ønsket å bry noen med mitt, og har vel hatt en tanke om at alle har så mye viktigere ting å tenke på, enn meg og mine følelser. Det er vanskelig å la noen se ditt innerste jeg, og å vise fram det som bor i hjertet ditt. Men jeg tror vi gjør lurt i å prøve det.

For det er noe med det hun ene der sier; “Det går så mye fortere over når jeg setter ord på ting og gråter litt. Når jeg velger å snakke med noen, og å åpne meg- så føler jeg meg fort bedre“.

Når jeg har det vanskelig og ler det bort, så sitter jeg likevel med de samme tankene, og de som er rundt meg får ikke  noe mulighet til å ta over litt av det vonde. De får ingen mulighet til å la meg få dele og det å kanskje være to om ting. Ikke sikkert andre kan gjøre noe med det, men bare det å komme seg ut av mitt egenlagde tankespor, kan gjøre underverker. Og det som er en katastrofe i mitt hode, kan vise seg å ikke være så ille likevel. Hvis jeg bare deler med noen.

For hva er det verste som kan skje med å la muren falle? Hva er det verste som kan skje om vi viser oss sårbare, gråter, er sint, frustrert og deler de tankene som kverner i hodet ? Og hva er det beste som kan skje ?

Øvelse gjør mester, heter det, og bruk de folka rundt deg som du stoler på- og er trygg på. Jeg er sikker på at de egentlig vil føle seg takknemlig for at du lar dem bli ordentlig kjent med deg. Trygve Skaug har et fantastisk dikt;

Tenk så fint det er å la noen få bli ordentlig kjent med hvem du er. Vi har mye tanker alle sammen, noen mer enn andre, og jeg tror det er lurt å få hjelp til å sortere dem innimellom. Og det er enklere om du deler det med noen. For det er sjelden så håpløst som det kan føles ut i eget hode.

Det du tenker og det du føler, er viktig, og din historie er viktig. Det har ikke noe å si om andre har det verre enn deg. Din historie er likevel din.

 

Mobbing i bloggverdenen?

Jeg har sett på Norge bak fasaden, og om mobbing. Når jeg så programmet så tenkte jeg hvorfor barn og unge IKKE mobber. Sånn verden har blitt, og sånn voksne mennesker er mot hverandre- så skjønner jeg ikke hvordan vi kan lære barna annerledes. Det er klart de mobber hverandre, voksne er jo stygge mot hverandre støtt og stadig.

Og hvor mange barn og unge er det ikke som får med seg hva som skjer på bloggplattformene?

Jeg elsker bloggen min, men jeg prøver å være mitt ansvar bevisst når jeg skriver. Og den uka her så har blogg.no fått et litt annet syn i mitt hodet, og det her er jeg ikke sikker på om jeg vil være en del av. For de av dere som følger noen blogger, så tror jeg dere skjønner hva jeg mener.

Kokkejævel og Kjerringtanker har en helt åpenlys “diskusjon” hvor de begge mener nedlatende ting om den andre. Det er høylytt og mye sinne, og kommentarfeltene ikke mye bedre. Det flommer over av voksne mennesker som har til mål  å tråkke den andre ned. Det flommer over av noen som ser sitt snitt til å lage storm i et vannglass.

Mobbing er et kjempestort problem i Norge, men man skal være forsiktig med hva man kaller mobbing og tror jeg. For å mobbe hverandres blogger, er noe helt annet enn barn og unge som får barndommen sin ødelagt av utestengelse, spark og slag og stygge ord. Satire og ironi er noe helt annen enn mobbing. Og det er forskjell på bloggen man har, og mennesket som privatperson.

Det her er voksne mennesker, som på hver sin side har sine følgere og støttespillere- og er det noen som føler det er gått for langt- send en melding eller anmeld da. Offentlig skitkasting fører ingenting godt med seg noen av veiene. Det eneste det fører til, er enda verre kommentarfelt, hvor folk heier hverandre opp og heier på sinne til hverandre.

Hvis det er sånn det skal være å ligge på topplisten, så har jeg det helt fint i nedre del;)

Vær snille mot hverandre, det holder det .

 

La nå kropp være kropp litt …

Det er mye fokus på kropp, og spesielt det å være kroppspositiv. Jeg er litt delt med hva jeg mener her, for de bloggere som har noen kilo for mye- og bruker det som jobb,  de selger også et produkt. Det er flott at man skal vise alle kropper, for vi er alle forskjellige, men jeg tror virkelig selvtillit og å føle seg bra nok, kommer fra innsiden. Uansett vekt og utseende.

Og det blir himla mye kropp med de kroppspositive bloggerne og.

Hvorfor skal man være så mye naken i media? Kan man ikke være kroppspositiv med klær? Jeg vet ikke om det, at folk med cellulitter og noen kg mer enn mange, bidrar til at folk får så mye sunnere forhold til sin egen kropp? Fint det at folk ikke bryr seg om vekta og størrelse, men jeg tenker jo at de likevel gjør det når det er så utrolig viktig å vise seg nesten naken – uansett. Det bidrar til fokuset på kropp uansett! Kropp og sex.

Jeg skjønner hensikten bak med å vise fram underlivshår, og pupper som er ulike, og en kropp som er normal, men likevel så blir det jo bare fokus på kropp. Og kanskje litt for mye ?

For det skal ikke være nødvendig å måtte sammenligne seg med andre. Har du noen kg for mye, og sliter med kroppen- så forandrer ikke det seg selv om Camilla Lorentzen viser frem naken kropp. Det forandrer ikke selvfølelsen som er inne oss selv.  Om vi får pupper eller kropp som en av Ex on the beach deltakerne, så gjør ikke det at man automatisk føler seg bra. Det gjør det heller ikke om det er nakne kropper som er i ulike størrelser. Det handler ikke om kropp, det handler om hodet vårt.

Vi er så mye mer enn kroppen vår. Og hvordan vi har det med oss selv, det ligger inni oss. Kanskje det er det vi må fokusere på. Hvordan ha det bra med å være den du er ? Jeg tror ikke det forandrer seg om man legger ut et nesten naken bilde på instagram uansett størrelse. For når kommentarene stopper, så er det fortsatt deg alene med speilbildet ditt.

Hva skal til for at du er fornøyd når du er alene, uten insta feedback og kommentarer i fleng. Hva skal til for at du føler deg bra nok? Også for deg selv ? Når du finner den tryggheten i deg selv, så er ikke behovet der for at alle andre skal fortelle deg det lenger. For da vet du at den du er- det holder det.

Vi har så mange indre kvaliteter som er det livet dreier seg om. Det handler om å bry seg, om seg selv og om andre. Det handler om å være snill, og å ta de beste valga for seg selv. Verken sex eller kjærlighet handler til syvende og sist om kropp, det handler om selvfølelsen din. Er du med noen du er trygg på, og som er oppriktig glad i deg- så er de det. Og da bidrar de til at du føler deg vel med deg selv og den du er.

La nå kropp vær kropp litt. Jeg trenger ikke instagram full av nakne kropper i alle størrelser. Kropp har vi alle, men det som er inni- er det viktigste!

Vær positiv til hele deg og til dine egne verdier, så kommer den kroppspositiviteten av seg selv tenker jeg 😉

Puster med magen

Da ble det ikke utprøving enda siden Fredrikstad stengte litt ned. Da var det bare å ta på seg turklær å komme seg ut.

For like mye som bloggen min har vært god å ha, så har han her gjort underverker. Charlie har tvinga meg ut- uansett vondt og uansett vær. Det er noe med frisk luft, og det å få lufta både hode og kropp.

Og det er så fint ute nå. Kaldt og frisk og hvitt og pent. Å gå den første turen i skogen når ingen har gått før meg, er utrolig fint. Bare spor fra elg og rådyr og rev. Alt ligger helt uberørt.

Det er litt som å starte dagen med blanke ark.

Hver årstid har sin sjarm, og ekte ordentlig vinter har en del sjarm med seg, selv om det er utfordrende med et 130 år gammelt hus i kulda 😉 Vi kan skrape innsiden av vinduene på morran, og vi sover i ulltøy- men jeg elsker det.

Håper dere alle klarer å få litt fine dager selv om verden er litt kaotisk nå. Jeg puster med magen, og husker at våren er på vei.

Ønsker dere alle en fin februar uke <3