Da er det litt hverdag igjen. Og jeg er klar for litt hverdagsmagi;)
17 Mai er over for denne gang, og selv om det var nok en annerledes feiring- så hadde vi en bra dag. En koselig dag med fine folk. Med barn og eks og nye kjærester. En salig blanding, men jeg elsker det. Jeg elsker at man kan være sammen som venner for ungene sin skyld. For sånne dager som 17 Mai, er barnas dag.
Og det var som det skulle, med både regn og sol. Ingen 17 Mai helt uten regn 😉
Har man barn, så er vel egentlig alle dager barnas dag. Det er fra oss de får trygghet, og det er fra oss dem lærer seg rett og galt. Det er fra oss dem lærer holdninger som de får med seg resten av livet. Og nettopp derfor setter jeg så utrolig pris på at vi kan være sammen som vi er, og at vi er den storfamilien vi er.
Så nå er jeg klar for en ny uke, hvor tirsdag ble mandag- eller mandag ble tirsdag 🙂
Noe av det beste jeg vet, er å gå på tur når hele verden gjør noe annet. Og i dag var vi så og si alene på tur. Det regnet godt, som det ofte gjør på 17 Mai, men vindstille og grei temperatur. Fisken spratt bortover, og det frista å dra hjem å hente fiskestanga. Men som seg hør og bør, så skal jo dagen dreie seg om litt kvalitetstid med noen av mine nære..
Kanskje det blir fisking i kveld ?
Den roa som er på tur uten noen andre rundt, er utrolig deilig. Charlie har bada masse og nå er vi kliss våte til beinet begge to 😉
Så fornøyde med dagen så langt, så er det vel hjem å få på seg litt pynt og dekke bord 😉
Håper dagen din er fin og at du har bra folk å feire med <3
17 mai er en spesiell dag for oss. Viste du at det også er en ting til som markeres rundt omkring i verden i dag ? Det er den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi.
Homofobi er jo en ting som engasjerer meg sterkt, så her henges begge flagg ut. Jeg er stolt av hvem jeg er, og jeg er stolt av landet jeg bor i. Og begge flaggene betyr mye for meg.
17 Mai 1990, fjernet WHO homofili fra listen over sinnsykdommer i verden- og det er ikke lenge siden. Etter det har dagen blitt den internasjonale dagen mot homofobi, transfobi og bifobi!
Det er mye fordommer fortsatt i landet vårt, og det er så mye mer enn hva mange tror. Jeg har satt litt fokus på det gjennom blogg og youtube, og håper at det får øynene opp hos flere. Fordi igjen..man kan ikke forandre ting man ikke vet eksisterer.
Så i dag gratulerer jeg dere alle med dagen. Det er nok en rar 17 mai, hvor barnetog er borte, og dagen som vi kjenner den. Det er en annerledes feiring, men en dag å feire likevel.
Gatene som vanligvis er fulle av festkledde mennesker og korps, fra tidlig morgen- er i dag mer stille, og det viser hvor rar den tiden vi lever i, er. Den viser meg at jeg faktisk savner det stresset på morgenen. Jeg savner å stryke klær til sent på kveld, og finne en ny strømpebukse i siste liten-fordi den første rakna på vei ut.
Jeg savner å levere unger på skoler, for deretter å skynde meg til et sted hvor jeg får sett alle sammen gå i barnetog. Samtidig når regnet bøtter ned på utsiden, så er det ikke så aller verst å ha en rolig morgen med kaffen heller;)
Men 17 Mai er det uansett. Og det gjelder å gjøre det beste ut av den.
Etter to dager borte, så kommer jeg hjem til en eksplosjon i hagen.
Morgenkaffen nytes ute, etter å ha vært oppe tidlig søndags morgen for å søke på drømmejobben. Og jeg gleder meg til å bruke resten av dagen i hagen. For det er helt utrolig hva to dager med sol kan gjøre for de grønne små vennene mine her.
Det er første året mitt med drivhus, og jeg elsker det. Det er så utrolig terapautisk og fredelig å pusle med de små grønne, som vokser fra dag til dag. Her er det alt fra blomster og stauder, til grønnsaker og krydder.
Og det ser foreløpig ut til at de alle trives godt. Hjemmesnekra drivhus, med all sjarmen det bærer med seg.
I fjor fikk jeg en hel del stauder av mamma, som var så bittesmå når jeg satt dem ut i blomsterbeddet. Og nå bare vokser dem så fort at jeg må skynde meg å lage flere blomsterbed.
Jeg kom jo hjem fra Tvedestrand i går, med to nye stauder- så i dag er det prosjekt planting og rydding i hagen. Forhåpentligvis så kommer sola, og det blir en bra dag.
Og jeg er veldig glad for at jeg har stor hage akkurat nå 😉
Det tikket inn en kommentar nå i kveld, som jeg syns fortjente litt ekstra publisitet. Kommentaren er rettet mot et innlegg jeg skrev i fjor, om Pride. Det kan du lese her.
Det her, som Tina skriver, viser jo hele viktigheten av Pride. De fire setningene her forklarer fint for de aller fleste, hvorfor den kampen her fortsatt er så viktig. De fire setningene her viser at Tina her aldri har sett en Pride parade, annet enn i små klipp på TV.
Den viser fordommer og uvitenhet på øverste hylle.
Jeg fnyser litt av dem meldingene her, ler litt og legger det bort. Men så tenker jeg at det kan faktisk ikke legges bort. Fordommene kan ikke gjemmes– det må synliggjøres.
Fordi sånne som Tina her, gjør at livet er utrolig vanskelig å leve for mange mennesker. De små setningene som hun skriver her, gjør at noen føler seg feil, og føler at den de er ikke er bra nok.
Men det du ikke kanskje er klar over, Tina- det er at dem kommentarene her, gjør at andre våger å stå mer opp for hverandre. Fordi de aller fleste vet bedre enn det. De aller fleste vet at å være homofil eller lesbisk ikke dreier seg mer om sex enn for heterofile. De aller fleste vet at det handler om kjærlighet.
Det handler om retten til å være seg selv, og retten til å elske et annet menneske.
Gratulerer med ukas kaktus fra meg, og takk for at du minner oss på hvor viktig det er å kjempe den kampen her. Takk for at du synliggjør viktigheten av Pride !
Livskvalitet.. Hva tenker du det er, og hva skal til for at vi mennesker har best mulig livskvalitet?
Det er et ord som jeg har tenkt mye over. Både der jeg jobbet, hvor det var fokus på livskvalitet inn i døden, og som jeg har reflektert mye over på skole- samt i privatlivet. For det er forskjell på livskvalitet. Og det er forskjell på å ha det greit, ha det bra- og å ha det ordentlig bra.
I en forskningsrapport fra SSB fra 2020, om livskvalitet hos Norges befolkning, belyser det litt ulikhetene i samfunnet vårt om hvem som har best og dårligst livskvalitet. Det er jo ikke sagt at alle har det sånn, men det belyser litt viktige problemstillinger som vi kanskje bør tenke litt over.
De fleste svarer at de har god livskvalitet, men det jeg legger merke til her, er at det er noen grupper som skiller seg ut med litt dårlige kvalitet på livet. Blant annet mennesker med annen legning enn heterofil, og mennesker som føler seg og blir diskriminert. De scorer betydelig lavere på livskvalitet enn mange andre grupperinger. Og DET er noe å ta med seg.
For det kan vi alle gjøre noe med. Vi kan akseptere hverandre, og vi kan være snille mot hverandre. Tenke litt over hva man sier til hverandre- og hvilke holdninger man har.
For med å gjøre det, så kan du faktisk være med på å gjøre livet bedre for andre mennesker.
Etter å ha fiska mange timer hjemme, uten napp- så var det veldig moro å slenge ut snøret her i Tvedestrand. Det var ikke mange sekundene før det nappa.
Det er terapi å fiske. Jeg kan fint fiske lenge uten å få fisk og, for bare det å være ved sjøen gjør noe med meg. Spesielt med fine folk.
Den roa som finnes ved sjøen, er det ikke mange andre steder jeg finner. Og her er det så idyllisk.
Men når det er sagt, så stiger gleden noen hakk ved å få fisk 😉
Og vi var to som ble som unger igjen 😉
Så nå er frokosten inntatt, og vi er klare for å tømme sjøen for mere fisk 😉
Og som det lyser av vinterlegger. Men det er en start. Og skal det bli farge på dem i løpet av de nesten månedene, så må det være blekt først. Og bare følelsen av å gå barbeint litt.. Helt herlig. Jeg kjenner at d vitamina bare fyller opp hele kroppen.
I går var det verdens fibromyalgi dag, men i alt som skjedde så rakk jeg ikke ett innlegg. Det er jo noe som engasjerer meg, og som berører meg sterkt, så da blir det ett innlegg i dag isteden. Og for oss som har fibromyalgi- så berører jo det oss hele året- hver dag.
Jeg har alltid blåst litt av den diagnosen, og knapt ville si høyt at det er det jeg har. Det har vært lettere å snakke om stoffskifteproblemer og prolaps, da det er noe håndfast som folk rundt skjønner bedre. Men hvordan skal folk skjønne og forstå hvis vi ikke snakker om det ?
“Ta deg sammen! Vi er alle slitne innimellom! Bare press deg litt, for det er verdt det! Latmannsykdom!” Dette er ting vi alle har hørt om fibromyalgi ( eller bløtvevsrevmatisme). Og sånn kan det nok virke.
Men for meg og for mange andre, så er det helt reelt og det gjør at jeg må innrette livet mitt etter den sykdommen. Ikke at jeg lar den vinne, for det er det jeg som gjør- men jeg vinner ved å ha kontroll, og ved å skjønne hva som gjør meg best. Jeg må gjøre litt justeringer, og planlegge litt mer enn jeg egentlig er organisert til å klare. Derfor bommer jeg så ofte på det.
Jeg er avhengig av å vite at noen kan ta over. Om det er på tur med ungene, eller på biltur, så må jeg vite at noen kan ta over- om utmattelsen kommer. Da ser jeg dårlig, og har svært vanskelig for å fokusere og å konsentrere meg. Jeg er avhengig av å holde meg litt fast.
Ofte så er jeg avhengig av å ha en do i nærheten. Jeg må tenke over hva jeg spiser, for å holde betennelse i kropp og tarm nede. Jeg må alltid ha betablokker i veska, i tilfelle pulsen stiger til det som er umulig for meg å hanskes med. Jeg må gjøre forberedelser så jeg slipper å dra på legevakta fordi det dras for langt.
Uansett hva jeg gjør, så må jeg vite at jeg kan ta en pause. Om det kommer. For jeg vet ikke alltid når. Og jeg skjønner fortsatt ikke alltid hvorfor det kommer når det gjør, men jeg lærer stadig.
Jeg lærer at det er viktig å puste. Jeg lærer at det er viktig å ha det bra. Jeg lærer at det er viktig å ta vare på meg selv, psykisk- og fysisk. Aller mest psykisk.
Jeg lærer at hvordan jeg har det, har enorm innvirkning på kroppen min.
Men mest av alt, så lærer jeg meg at det ikke skal styre livet mitt. Det er med, og jeg lærer meg sakte men sikkert – og bli venn istedenfor fiende.
Og i dag, våkner vi i Tvedestrand- på mammas paradis, og her skal vi puste og kose oss noen dager i flott sommervær og med fine folk <3. Og det skal nytes…
