Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør…
Det er et stort fokus på mobbing i dag, mobbing blant barn og unge. Mobbing på skole, og på sosiale medier. Utestengelse, og både synlig og ikke synlig mobbing.
Og det skal det være. For mobbing ødelegger livet til så mange mennesker. Og de som mobber må forstå hva de gjør mot andre. De må forstå at de mobber.
Jeg tror mange av de som blir sett på som mobbere, ikke helt forstår selv at det er det de gjør.
For det er fort gjort å lire av seg noe for å være kul, eller på en eller annen måte- for å få det bedre selv. Det må jo være en gevinst i å være slem mot andre? Det må være et eller annet som gjør at mobberen føler seg bra, ved å rakke ned på andre mennesker.
Eller gjør de det fordi de rett og slett lærer av voksne? Av holdninger til de voksne rundt dem ?
Det er jo sikkert ikke noe fasit på det her, men jeg tror det er verdt å tenke litt over.
Om du kaller en du kjenner for noe stygt ved middagsbordet, så er det veldig enkelt for barnet ditt og si det videre til andre. Fordi du er jo mest sannsynlig barnet ditt”s forbilde. Og det du sier, må jo også være greit for dem å si videre ?
Det kan være nok at du kaller noen homofile for rompepuler, slikkepott eller unormal. Det kan være nok til at barnet ditt ser andre , og tenker at de er mye mer verdt enn dem. Det kan være nok til at ungene sier de ordene videre- og der starter mobbingen.
Der starter det med å gjøre andre barn usikre.
Jeg tror jo at de fleste holdninger starter hjemme. Men jeg tror også at mange voksne ikke tenker at det de sier, er skadelig for andre. Fordi man tror det holdes hjemme bak fire vegger- og man tror barna skjønner at sånn skal man ikke si videre.. Men det fungerer jo ikke sånn.
Barn gjør som vi gjør, sånn er det bare. Og de bringer det videre.
Når jeg leser kommentarfelt på nett, så er det jo sjelden den yngre generasjonen som lirer av seg, det er voksne. Voksne mennesker , og jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig å være snille mot hverandre. Hvorfor man på død og liv må si stygt til andre folk. Folk man ikke kjenner engang…
Skal vi klare å få bukt med mobbing hos barn, i større grad enn vi klarer nå- så tror jeg det e holdningene hjemme som må gjøres noe med. Og voksne folk- må slutte å være så stygge mot hverandre.
Vær snill !
Jeg er en skam for hans Norge
For en stund siden så fikk jeg en melding fra en ganske ung, kristen mann, som fortalte meg at jeg var en skam for hans Norge. Hans Norge? Ganske imponerende å ha enerett over landet vi bor i syns jeg. Han henviste til både visjon Norge, og til unge kristne tik tokere som tydeligvis drar homohat til et nytt stadium. Jeg fikk høre at min legning bare er i mitt hode, jeg smitter andre til å bli lesbiske ved å ha den bloggen her, og jeg var generelt en helt grusom person som ikke fulgte Guds ord.
Først ble jeg lattermild.
Så ble jeg sint.
Hvem i alle dager kan si sånn til et annet menneske? Noen av de her er mennesker som har mange følgere på sosiale medier, og som har mange unge og barn som ser opp til dem. Det her er mennesker som er et forbilde for noen.
Er det så enkelt i dag, med dagens digitale media, at hvem som helst kan si hva som helst til hvem de vil?
Jeg tenkte å la det seile sin vei, som med så mye annet. Men NEI! Det her er ikke greit, og jeg har ikke tenkt å la det forbigå i stillhet.
Vi har en høy selvmordsrate i Norge. Det er forsket på at homofile, lesbiske og trans personer er mange av de som tar livet sitt i ung alder. Og ord gjør vondt. Ord sårer og skader.
I en ny forskningsrapport fra SSB så står blant annet det her, og det er kanskje ikke så rart?
Jeg fikk en melding her for en stund siden.
Det er vanskelig nok å være ung i dag, om ikke voksne mennesker ( som burde hatt både livserfaring og fornuft), ikke klarer å godta unge mennesker som de er. Som ikke klarer å akseptere at vi er ulike. Å være homofil er ikke et valg! Hvis det hadde vært et valg, så tror jeg faktisk mange hadde valgt det bort. For hvem ønsker frivillig å få hat og hets rettet mot seg kun fordi de elsker “feil” kjønn? Hvem vil føle seg annerledes?
Hva er det som gjør at verden er på vei til å snu? Når homofile sier det er verre i dag enn for 20 år siden så må det ha skjedd noe et sted. Og jeg lurer på om den digitale verden har skylda for noe av det. Det er ikke lett for foreldre å følge med på alt ungene gjør på nett. Det er ikke like lett å oppdage at noen blir mobbet, eller er den som mobber. For det her , de meldingene jeg får, er mobbing ! Det er hat og hets i høy skala. Og du kan sikkert tenke at jeg har bedt om det, som velger å være synlig lesbisk, men det er jeg ikke enig i. Men jeg takler det! Jeg takler det, men hva med alle de som ikke gjør det. Hvor det kanskje bare er dråpen på mye annet? ‘
Hva skjer om en 13 åring som er usikker på seg selv og sin egen kropp får sånne meldinger ? Eller får høre av helten på tik tok at homofile bør brenne i helvete? Hører du noe mange nok ganger, så kan du begynne å tro på det. Og i et ungdomssinn så skjer det mye. I en verden hvor alt skal være så jævla bra hele tiden, så er det vanskelig fra før av å noen gang føle seg bra nok. Hva da, om du har foreldre som har disse meningene, eller helten og forbildene som de drømmer om å være som? HVA DA??
Hva skjer med det barnet? Hva skjer med den ungdommen når han skjønner at han ikke klarer å gjøre noe med de følelsene. At det er sånn han er. Hvordan skal han da klare å finne mot og styrke til å være stolt av seg selv, og godta at han er som han er?
Jeg blir så sint, og det som provoserer meg enda mer, er at disse kaller seg kristne. Hanevold kaller seg kristen. Hvor mye kristent er det å ikke akseptere andre mennesker? Har Gud lagd feilvarer, og er det oss? Er det oss som skal bort så bare de heterofile er igjen?
Det er plass nok til alle, og det er rom nok for å akseptere alle. Det finnes ingen feilvarer.
Skjerp dere! Uansett hvem du er og hva du tror på, så har du INGEN rett til å si til andre at dem ikke er bra nok som dem er. Absolutt ingen rett!
Jeg skal avslutte med et bibelvers, fra Matteus 7,12, som er hva jeg forbinder med kristendommen.
“Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere også gjøre mot dem”
Tenk på det, og vær snill. Det er det man kommer lengst med her i verden!
Kanskje det her er uka di ?
Når ting i livet er grunnleggende bra, så blir alt annet så utrolig mye mer lettere å hanskes med.
Å være seg selv, det er så utrolig viktig for hvordan man har det. Og være sammen med mennesker som aksepterer deg, har mye å si.
Den følelsen av å ikke kjempe seg ihjel hele tiden, den er bra å ha. Kjempe for å ikke vise helt hvem man er, passe på alt – for det er utrolig slitsomt. Kjempe fordi man ikke tror man er bra nok som man er. Det er slitsomt å leve på en løgn, og det er slitsomt å aldri helt ha det som man bør ha det.
Det vet jeg. Men så vet jeg også at det kan bli bra 🙂
Det er først når skuldrene senkes, og vi er fornøyd med den vi er, som livet kommer ordentlig til sin rett. Det er når du er trygg på deg selv, og trygg på menneskene rundt deg. Når du kjenner at du puster helt ned i magen- uten å tenke på det, det er da du lever skikkelig. Når du må stoppe opp litt, og bare minne deg på hvor bra du har det- fordi du glemmer det litt når alt er bra- da lever du .
Jeg tror at den som har høyest krav til oss selv, er oss.
Vi har så mange forventninger til oss selv, og mange urealistiske tanker om hva andre forventer av oss. Og vi vil så gjerne leve opp til det da. Vi vil leve opp til den som andre tror vi er. Eller den som vi selv tror alle andre ønsker vi skal være.
Men det funker ikke sånn. Fordi man kan ikke være noen annen enn seg selv, og jeg tror ikke vi får det helt bra heller- før vi er det. Og for å komme dit, så må vi våge å senke skuldrene, våge å gi litt faen i hva alle andre tenker og sier. Våge å kjenne på egne følelser, og akseptere oss selv. Jeg tror det er like viktig som at andre skal akseptere oss.
Ikke sett alt på vent, for livet er nå. Mandag, ny uke og nye muligheter. Kanskje dette er uken din?
Grip tak , og våg å ha det bra <3
Facebook; Hegeslillerom
Youtube; Hegeslillerom
Slutt å mobb !
Hvordan kan vi forvente at unger skal være snille mot hverandre, når voksne oppfører seg helt for jævlig ? Hvordan kan vi forvente at mobbing blant barn skal avta, når foreldre oppfører seg helt grenseløst stygt mot hverandre?
Hva er det som skjer med folk, og med mobbekultur i Norge ?
Et lite sveip på tik tok, og et par jeg følger der- så er jeg helt sjokkert over kommentarene som hagler inn. Og det går på utseendet til folk. Det går på legning og på utseendet. Og det er så vanvittig stygge meldinger.
Kommentarfelt under nyhetssaker på facebook- det samme. Spesielt om det er om Greta Tunberg eller andre unge mennesker som prøver å gjøre noe godt. Det bare hagler. Den ene meldingen styggere enn den andre- og med hat rettet direkte mot personen- og DET er ikke ytringsfrihet, det er mobbing og trakassering.
Den voksne nordmannen vet så mye bedre enn alle andre, og jeg undrer meg over for et samfunn vi har blitt ? Hvorfor er vi så opptatt av hva alle andre gjør, og hvordan alle andre ser ut? Og hvorfor føler så mange et behov for å fortelle andre hva de syns er feil med dem?
Jeg skjønner ikke greia her.
Hva er det som får voksne mennesker til å skrive; du er så fet at du aldri burde vært synlig? Eller – Du ser ut som du har rusa deg i 40 år. Det var to kommentarer av en haug andre som jeg leste i går, og det er av voksne mennesker. Voksne mennesker som burde ha levd lenge nok, og burde ha lært nok til å vite hva det kan gjøre med andre.
Voksne som burde skjønne hva ord kan gjøre med mennesker!
Kommentarfelt burde ikke vært lov! Så lenge voksne mennesker ikke klarer å oppføre seg mot hverandre, så burde alle kommentarfelt vært stengt.
Og det gjør man tydeligvis ikke !
Holdninger starter et sted, og det går an å bryte dem også.
Hører du fordommer, hat og hets- så si i fra. For det er ikke kult å snakke stygt til andre, men det er kult å stå opp for hverandre.
Og det bør vi gjøre oftere..
Et lite døgn normalitet
I dag har jeg vært innom å skrive om SIAN, og om kommentarfelt men siden jeg har hatt et så fint døgn, så skal jeg heller bare være i det en stund til, og deler noen bilder fra en liten helgetur.
Det ble en liten tur til mammas paradis i Tvedestrand, med kjæresten. Så utrolig godt å bare kjøre av gårde en liten tur, og å bare late som om alt er som normalt. Om ikke annet, så bare for et døgn.
Familien min har sett hverandre gjennom pandemi tiden, men mindre og vi har hatt mye mindre tid sammen. Ungene har enda ikke sovet hos mormor, og er noe som savnes sårt- så vi håper og krysser fingre for at det snart er som det var.
Vi er jo helt utsultet på å være ordentlig sammen. Sånn skikkelig, i dagesvis- med klemmer og uten å tenke avstand og alt. Og dette døgnet var en liten påminnelse om hvor bra det snart vil bli.
Og det her er jo et lite paradis.
VI har til og med fått fisk, og det er ikke noe vi er sånn super bortskjemt med her i Østfold;)
Noen ganger så treffer livet så innmari bra, hvor bare alt er som det skal være, og det er viktig å leve i det. Det er viktig å ta vare på det bra <3
Vi kan velge å grave oss ned i alt som er kjipt, eller så kan vi velge å ha det så bra vi kan.
Jeg velger det siste 😉
Håper dere alle har en fin helg sammen med folk dere bryr dere om.
Og følg gjerne mamman min på instagram her; Villawollmark
Hverdagsgleder
I fjor fikk jeg mange stauder av mamman min, og det er så moro å se hvordan dem har vokst seg store allerede. Og det som er mest spennende er at jeg ikke aner hvordan dem vil bli 😉
Men det er moro 🙂 Det er hverdagsgleder, og jeg koser meg over sol og å kunne pusle ute selv om det fortsatt er vinterluft og kaldt.
Jeg er egentlig ikke noe stor lukeentusiast, men når jeg får så mange flotte planter- så er jeg nødt for å passe godt på dem.
Her er en julerose jeg har fått av en god venn, og dem betyr jo så mye mer når dem kommer fra spesielle personer 🙂
Hagearbeid er jo ikke så aller verst asså, og det er utrolig moro når jeg ser det funker. Jeg har aldri hatt spesielt grønne fingre, men det er moro å få det til. Også er det bare starten på en lang fin vår og sommer. Det er hverdagslykke det.
Så krysser jeg fingre for litt mer varme, og litt mer sol 😉
Det ble ikke deg denne gangen
Lykke til videre, og takk for din interesse..
Det begynner å bli noen av dem mailene her nå. Og jeg skjønner jo at vi ikke helt er i den aller beste tiden for å være arbeidsledig, og at det er mange om beinet, men det er jo litt nedtur hver gang. Men det er jo litt kjipt at det aldri er meg som kommer hakket videre… Men plutselig.
Heldigvis er det vår, og det er litt enklere tider å være hjemme på- og heldigvis har jeg bloggen min. Det har blitt mitt faste holdepunkt gjennom det siste året, og jeg er utrolig takknemlig for det- og for alle dere som skriver til meg, som sender historier og som engasjerer dere.
Det holder meg opptatt, og det holder meg engasjert- og det gjør at jeg ofte har faste ting jeg skal gjøre. Og det tror jeg er viktig. Jeg tror det er viktig å føle seg til nytte, og det å ha noe å drive på med.
At man kan vise hva man kan, for jeg tror jo vi alle klarer noe. Og den mestringsfølelsen tror jeg har så mye å si for livskvaliteten, og for humøret vårt.
Jeg er god på å klappe meg sjøl på skuldra, og å heie på meg selv. Men jeg trenger jo også å være til nytte for andre mennesker- og det er det jeg savner aller mest med å ikke være i jobb. Den gode følelsen av å gjøre noe betydningsfullt da. Med betalt, ikke minst 😉
Det er ikke sånn at jeg er “arbeidsledig” hjemme. Jeg har en bok jeg drømmer om å gi ut ( men alt er satt på vent i korona tiden), og jeg har fått god tid til bloggen min. Og det tror jeg har redda psyken min det året her. Og det har gått fra å være en liten sideting, til å bli hjertebarnet mitt.
Så livet er ikke så verst, og plutselig så blir det min tur også.
Men så lenge..
Så er det riktig tid på året, riktige folk rundt meg og livet <3
Som en løvetann som blir blåst på..
I dag våknet jeg opp til en dag jeg helst ville sove meg over. Jeg er vanligvis god på å finne gleder, og positive ting- men noen ganger så er kroppen så vond at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre av meg. Sånne dager hvor jeg ikke klarer å ligge for lenge, og å stå opp virker like tungt.
Men så går det seg til. Og jeg kommer meg ut. Nesten med tvang, men jeg gjør det fordi bikkja trenger det, og fordi jeg vet hvor utrolig godt hodet mitt har av det. Aller mest på de noen av de dårlige dagene.
På de dagene som jeg føler meg som en tom løvetann som noen bare kan blåse på, så faller jeg.
Men jeg faller ikke.
Alt som heter vask og husarbeid setter jeg på vent, og jeg bruker tiden på det som gjør meg bra. Så kan resten bare ligge.
Turene blir ofte delt opp i to eller tre, og jeg konsentrerer meg om et skritt av gangen, mens jeg har fokus på alt det fine langs veien.
For det gjør godt for hodet det. Og på den tiden her så kommer det fram vakre blomster overalt. Og jeg elsker sånne kveldsturer hvor verden er litt stillere, og de fleste andre er inne for kvelden.
Så jeg sitter her nå, med vond kropp og finner ikke riktig stilling- men hodet mitt har det bra. Og når jeg titter på appen, så blir jeg superstolt av at jeg har klart det her- på en dårlig og vond dag.
Jeg klapper meg på skuldra, og er stolt. Jeg innser at morgendagen blir nok hakket verre, men det får bare være. For dette klarte jeg i dag- og det skal jeg nyte 🙂
Jeg skal respektere homser den dagen dere oppfører dere som folk .
Da kommer dag tre med fordommer, og her skyter jeg løs med litt ymse greier.
Det er litt sånn.. Jeg bryr meg ikke jeg asså, men du blir dømt. Husk det.
Denne kom etter et innlegg jeg hadde om Levi Jensen, og hvor skadelig jeg syns han er- og at jeg ikke ønsker hans dømmende ord i nærheten av mine barn, eller på mine barns skole. For han reiser rundt til barn og ungdom for å fortelle dem at dem har sett for mye porno hvis dem er homofile. Og at de kan bli helbredet med bønn..
Tja, skal jeg takke for opplysningen eller hva? Jeg syns jo dette er en fornærmelse til kristne, for jeg tror jo de aller fleste mennesker- kristne eller ikke, er aksepterende og inkluderende og forstår mer enn vi gjorde for hundrevis av år siden.
Respekt for hverandre, bør alle ha uansett. Men å bli født homofil eller heterofil- det er lissom ikke så mye å synse om- det er bare sånn det er. Helt ærlig!
Forferdelig da, at dere vanlige blir lei av å få dette opp i ansiktet. Hva er jeg da? Ikke vanlig ? De homoparadene er så viktig, nettopp på grunn av alle fordommene.
Jeg har ikke noe svar lenger…
Også her gjør jeg meg noen tanker om hvem som egentlig er så overseksualisert? Å være homofil handler om kjærlighet, det er ikke en sex fetich…
Altså, sunt gress er heterofile og usunt gress er meg, blant annet.
Jeg tar et dypt magadrag, og rusler ut i mitt lille hagehus med både gress, ugress og andre buskvekster og kjenner på hvor heldig jeg er, som har evnen til å elske noen. Og mer enn det bør det ikke dreie seg om..
#det er bare kjærlighet